Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Skulderproteseoperasjon

Innsetting av skulderprotese kan være aktuelt dersom leddflaten er nedslitt og gir mye smerter, ved store seneavrivninger eller ved kompliserte brudd i skulderen. Vi bruker forskjellige typer skulderproteser, avhengig av problemstillingen.

De vanligste typene er anatomisk og omvendt totalprotese, der leddflaten på både overarmsbeinet og skulderskålen skiftes ut. Anatomisk protese gir best bevegelighet, men kan kun brukes når senene i skulderen er intakte og der ikke er veldig uttalte beinforandringer. Omvendt protese er aktuelt å bruke ved store seneavrivninger, frakturer og ved uttalte forandringer i bein. Omvendt protese brukes vanligvis også når en tidligere skulderprotese må skiftes ut.

Ved slitasje i skulderleddet blir brusken på leddflatene brutt ned og det kan danne seg beinpåleiringer i leddet. De andre strukturene rundt skulderleddet, som for eksempel leddhinne, leddbånd, slimposer og sener blir også påvirket. Dette kan føre til smerte, knekkelyder/knirking ved bevegelse av skulderen, stivhet og vansker med å bruke armen i det daglige. Diagnosen stilles normalt med røntgenundersøkelse, men slitasje er også synlig på MR.

Behandlingen av slitasje i skulderen består i første omgang av smertelindring, råd om tilpasset aktivitet og behandling hos fysioterapeut. Steroidinjeksjon kan lindre plagene. Du må selv bestille time ved et fysioterapiinstitutt. Noen pasienter får betydelig redusert førlighet i armen og sterke smerter til tross for behandling som beskrevet over. Det kan da være aktuelt å sette inn en protese i skulderleddet. 

Henvisning og vurdering

Fastlege, manuell terapeut eller kiropraktor kan sende en henvisning til ortoped. Det kan også være aktuelt med kompletterende røntgenundersøkelser for å avgjøre om du trenger operasjon og hvilken type protese som skal brukes.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
  • symptomer og varighet
    • Detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
    • Svikt? Låsninger? Tidligere operasjoner?
  • funn ved klinisk undersøkelse
    • Bevegelsesutslag? Hevelse?  Stabilitet? Kraft? Nerveutfall?
  • bildediagnostikk (alle pasienter bør utredes med røntgen)
    • resultat av bildediagnostikk (når og hvor det er utført)
      • ta MR ved instabilitet eller mistanke om seneskader, rupturer eller annen bløtdelsproblematikk
      • svar på undersøkelser bør foreligge ved henvisning for å lettere kunne gi riktig prioritet
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • om pasienten ønsker operativt tilbud, om det er aktuelt
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Før

Under

Etter

Vær oppmerksom

Komplikasjoner

Ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. De vanligste komplikasjonene er:
 
  • infeksjon; forekomst ca. 0,5 %
  • nerveskade; forekomst under 1 %
  • ustabil protese/protesen går ut av ledd; forekommer hos færre enn 1 %
  • skade av blodkar er veldig sjelden, men kan forekomme
  • blodpropp i lunge/arm/ben er sjelden, men kan forekomme
 
De aller fleste komplikasjoner og skader kan behandles eller er forbigående, og påvirker sjelden det endelige resultatet.
 
Tegn på infeksjon kan være: rødt, hovent, irritert sår, siving av puss fra såret, feber og/eller økte smerter.
 
Hvis du har spørsmål eller mistenker at det har oppstått en komplikasjon, spesielt infeksjon eller blødning skal du kontrolleres hos oss på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Ta direkte kontakt med avdelingen du var innlagt:
 
post 2 telefon 23 22 58 02 (døgnåpen)
post 10 telefon 23 22 59 10 (døgnåpen)
eller Kirurgisk poliklinikk telefon 23 22 55 02 (hverdager 08.00 – 12.00)
 
Vi ber alle vi har operert med skulderprotese om å ta kontakt med sykehuset ved problemer med skulderen uansett tidspunkt.
 

Senere sykdom

Ved infeksjon ulike steder i kroppen er det en liten risiko for at bakterier kan føres med blodet og sette seg i proteseleddet. Dette kan gi en alvorlig infeksjon.
 
Hvis du har infeksjon i huden eller urinveier (blærekatarr/nyrebekkenbetennelse/prostata), betennelse i tykktarmen eller galleveiene er det viktig å oppsøke lege for å få fastslått om dette er en bakteriell infeksjon som skal behandles med antibiotika. Det samme gjelder hvis du går til tannlegen og får behandling for tannbyll.
 
Til lege: Infeksjonsprofylakse og behandling av infeksjoner hos pasienter som har proteseimplantat
Som nevnt kan bakteriell infeksjon i hud, galleveier, gastrointestinal tractus og urinveier, føre til hematogen spredning til et proteseledd med alvorlige konsekvenser til følge. Ved cystoskopi/colonoskopi og skopi av galleveier hvor det åpenbart foreligger en infeksjon, er det også indisert med infeksjonsprofylakse.
 
Man kan bruke Keflin 0,5–1 g rett før behandling og ny dose etter fire timer, ev. Dalacin (Clindamycin) 300 mg x 2, eller Erytromycin 500 mg x 4.
 
Til tannlege: Infeksjonsprofylakse og behandling av infeksjoner hos pasienter som har proteseimplantat
Rutinemessig antibiotikaprofylakse er ikke nødvendig ved tannbehandling.
 
Følgende pasientgrupper bør ha antibiotikaprofylakse i forbindelse med tannbehandling (Referanse):
 
  • Pasienter med nedsatt immunforsvar (f.eks. kreftpasienter som står på cellegift, revmatikere som bruker biologiske legemidler eller >10 mg Prednisolon/dag, organtransplanterte som bruker immunsuppresiva.
  • Pasienter som tidligere har vært behandlet for infeksjon i leddproteser

Kontakt

Lovisenberggata 17 Ortopedi

Kontakt Ortopedi

Oppmøtested

For deg som har avtale på sykhuset, se innkallingsbrev for oppmøtested.

Lovisenberggata 17

Lovisenberggata 17

0456 Oslo