Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Skulderproteseoperasjon

Skulderleddet binder sammen kragebeinet, skulderbladet og overarmen. Det er et kuleledd, som hofteleddet, men på grunn av leddskålens flate form og det store leddhodet tillater dette mye større bevegelsesutslag. Leddet er omgitt av en relativt romslig leddkapsel og en senemansjett.

Tilstander som behandles med skulderprotese

Skulderprotese tilbys som regel ved symptomgivende artrose, ved brudd i skulderen, følgetilstander etter brudd i skulderen og ved omfattende skader av senemansjetten i skulderleddet. Artrose er en degenerativ leddsykdom som kjennetegnes av nedbrytning av leddbrusk. Hovedsymptomet er smerter i forbindelse med belastning og bevegelser, og etter hvert også i hvile og om natten.

Før innsetting av skulderprotese bør ikke-kirurgiske behandlingsalternativer ha vært forsøkt. Hovedformålet med operasjonen er smertelindring. De fleste oppnår også bedre bevegelighet, men dette er ikke målet med operasjonen. Forutgående stivhet og sene-/muskelskade har stor innflytelse på bevegelighet og funksjon etter operasjonen. 80–90 % av de som opereres er fornøyd med resultatet; det vil si at 10–20 % ikke er fornøyde, noen få er direkte misfornøyde og angrer på operasjonen. Protesens holdbarhet er forskjellig fra pasient til pasient, men data fra Nasjonalt register for leddproteser viser at mer enn 90 % av skulderprotesene holder i mer enn 10 år. Hvis protesen løsner kan det føre til at man må opereres på nytt. En slik reoperasjon er vanligvis forbundet med et dårligere resultat enn førstegangsoperasjoner.

Ulike typer skulderproteser

Totalprotese (helprotese)

Ved stor bruskslitasje i skulderen med bevart muskel/senemansjett velges en totalprotese, det vil si at det settes inn kunstig leddhode og leddskål. Protesens overarmsdel er av metall og leddskålen er av plast (polyetylen). Overarmsdelen kan variere i utforming. Den kan være uten såkalt stamme, ha en kort stamme eller en lang stamme.

«Omvendt» (reversert) protese

Ved store slitasjeforandringer/rifter i senemansjetten som omgir skulderen, benyttes «omvendt» protese. Biomekanikken endres da slik at skulderen kan nyttiggjøre seg de delene av seneapparatet som er intakt omkring skulderen, for å erstatte senemansjetten. Leddskålen plasseres i overarmsdelen og leddhodet i den opprinnelige leddskålen på skulderbladet. Leddskålen er av plast (polyetylen) festet på en underliggende metall-base. Leddhodet er av metall.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
  • symptomer og varighet
    • Detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
    • Svikt? Låsninger? Tidligere operasjoner?
  • funn ved klinisk undersøkelse
    • Bevegelsesutslag? Hevelse?  Stabilitet? Kraft? Nerveutfall?
  • bildediagnostikk (alle pasienter bør utredes med røntgen)
    • resultat av bildediagnostikk (når og hvor det er utført)
      • ta MR ved instabilitet eller mistanke om seneskader, rupturer eller annen bløtdelsproblematikk
      • svar på undersøkelser bør foreligge ved henvisning for å lettere kunne gi riktig prioritet
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • om pasienten ønsker operativt tilbud, om det er aktuelt
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Før

Leddregister

Nasjonalt Register for Leddproteser, les her

Forberedelser ukene før operasjonen

Det er viktig at du leser innkallingsbrevet og informasjon om din operasjon nøye. Det kan bli nødvendig å utsette operasjonen dersom noen av punktene som omhandler forberedelse til operasjon ikke overholdes.

Medisiner

Se innkallingsbrevet om bruk av faste medisiner i tiden før operasjonen.

Sykdom og hud

Ring Kirurgisk poliklinikk dersom du har:

  • forkjølelse, feber, hoste eller infeksjon
  • sår, rifter eller kviser på huden rundt operasjonsområdet eller sår andre steder på kroppen (kan føre til infeksjon og mislykket resultat)
  • vært innlagt på sykehus, eller gjennomgått kirurgiske inngrep (også i tennene) siden siste kontakt med sykehuset

Tannstatus

Dersom du mistenker at du kan ha infeksjon i munnhulen eller i tenner bør du oppsøke tannlege i god tid før innleggelse for eventuell behandling.

Test deg for motstandsdyktige bakterier

Test deg for motstandsdyktige bakterier hos fastlegen hvis du de siste 12 månedene har vært hos lege eller tannlege i utlandet, har jobbet på utenlandsk sykehus, vært på barnehjem eller i flyktningleir.
Testen er gratis. Ta med kopi av prøvesvaret.

Ring oss så fort som mulig hvis du vet at du selv eller noen du bor sammen med, har eller har hatt motstandsdyktige bakterier.

Røyking

Røyking øker risikoen for komplikasjoner, spesielt infeksjoner. Vi anbefaler deg derfor å slutte å røyke i 8 uker før operasjonen og 4 uker etter operasjonen.

Nikotinplaster, tyggegummi eller e-sigaretter kan være alternativer dersom du ikke klarer å slutte.

Mat og ernæring

Både før og etter en operasjon har kroppen økt behov for næringstoffer til sårtilheling og opptrening. Vi anbefaler at du spiser protein og fiberrik kost. Proteiner finnes spesielt i melkeprodukter, kjøtt, fisk og egg.

Vi anbefaler også at du tar et daglig tilskudd av 1 multivitamintablett i tiden før operasjonen, og 2-3 uker etter operasjonen.

Har du dårlig apetitt, spis små og hyppige måltider.

Bruk av smertestillende kombinert med redusert aktivitet kan gi forstoppelse. For å forebygge dette anbefaler vi deg å spise fiberrik kost og drikke rikelig. Under innleggelsen blir du tilbudt Lactulose/ Duphalac. Dette kan du også kjøpe reseptfritt på apoteket hvis du trenger det etter hjemkomst.

Hygiene og barbering

Ikke barber rundt operasjonsområdet eller under armene de siste 2 ukene før operasjonen, dette for å unngå sår eller rifter på huden.

Neglene skal være nyklipte. Shellakk og kunstige negler må fjernes.

Hva trenger du hjemme

Tenk gjennom hvordan det vil bli å komme hjem:


  • Bor du alene: Avtal med pårørende eller bekjente dersom du bor alene og ønsker noen hos deg første natten etter hjemkomst. 
  • Ved behov for hjelp i hjemmet: Kontakt din bydel eller hjemkommune hvis du tenker at du trenger hjelp når du kommer hjem. 
  • Mat: Planlegg slik at du har mat. 
  • Hente medisiner fra apoteket før hjemreise: Det blir skrevet e-resept utreisedagen. Denne må du hente ut selv eller avtale med noen som kan hjelpe deg. Husk at det kreves fullmakt for å hente ut andres medisiner.
  • Planlegg oppstart av fysioterapi: Ta kontakt med fysioterapeut på hjemstedet i forkant av operasjonen. 
  • Rehabilitering: Den viktigste opptreningen etter en proteseoperasjon er å komme raskt i gang med dagliglivets aktiviteter. Våre pasienter blir derfor vanligvis utskrevet til hjemmet. Dersom du likevel ønsker et opphold på rehabiliteringssenter må du betale dette selv.

Forberedelser dagen før operasjonsdagen

Du skal spise som vanlig denne dagen.

Ta med til Operasjonsforberedende poliklinikk (OFP)


  • Dine faste medisiner i originalpakningen, dette gjelder også inhalasjonsmedisiner, øyedråper, diabetesmedisiner med tilhørende utstyr og lignende.
  • Oppdatert legemiddelliste fra fastlegen.
Skal du legges inn dagen før operasjonen (se innkallingsbrevet) ta i tillegg med det som står listet opp under forberedelser operasjonsdagen.

Oppmøte

Møt opp på venterommet for Operasjonsforberedende poliklinikk (OFP). Sett av dagen da det blir noe venting. Ta med lesestoff og ev. matpakke. I løpet av dagen får du snakke med sykepleier og anestesilege som vil fortelle om hvilken bedøvelse som er aktuell for deg.

Overnatting

Etter du har vært på OFP drar du hjem/hotell, med mindre du har fått beskjed om at du skal legges inn på sykehuset. Ved behov for hotell, se ev. alternativer på sykehusets nettside. For informasjon om refusjon, se www.helsenorge.no.

Dusj og hygiene

Du må fjerne ringer, smykker, piercing og neglelakk før du dusjer, for å redusere infeksjonsfaren. Akrylnegler og shellakk må også fjernes på grunn av observasjoner under operasjonen.

Dusj og vask deg med desinfiserende såpe (Hibiscrub, som du får på sykehuset) både kvelden før operasjonen og operasjonsdagen. Du skal ikke bruke krem eller sminke etter dusjing. Ta på rent tøy og rent sengetøy. Hensikten med grundig og gjentagende dusj før operasjonen er å redusere risiko for sårinfeksjoner etter operasjonen. Hibiscrub er erstatning for andre såper og må ikke blandes med andre såpeprodukter, sjampo, balsam eller lignende.

Forberedelser operasjonsdagen
Det er viktig å møte fastende og presis ved ventearealet i 4. etg. Ved oppmøte får du eventuelle faste medisiner og smertestillende, deretter skifter du til sykehustøy. Operasjonsområdet barberes ved behov.

Faste

Du skal faste operasjonsdagen for å unngå problemer i forbindelse med anestesi. Det betyr at du ikke skal spise mat, frukt eller drikke melk siste 6 timer før oppmøtetid.

Du kan drikke vann, saft, kaffe/te uten melk, inntil 2 timer før oppmøtetid. Tyggegummi, pastiller, røyk og snus kan brukes inntil 2 timer før oppmøtetid. Røykeplaster kan brukes. Tannpuss utføres som vanlig.

Medisiner

Ta med dine faste medisiner til sykehuset i originalpakningen, hvis de ikke er levert inn til OFP dagen før. Dette gjelder også inhalasjonsmedisiner, øyedråper, diabetesmedisiner med tilhørende utstyr og lignende.

Les innkallingsbrevet om bruk av faste medisiner.


Hygiene og påkledning

Du skal dusje og vaske deg med Hibiscrub på morgenen, slik som kvelden før.

Ta med til sykehuset:

  • romslig og behagelig tøy til hele oppholdet
  • stødige sko som er enkle å ta på og ikke er glatte
  • toalettsaker
  • CPAP/BIPAP maskin dersom du bruker det

Verdisaker

Ta med minst mulig verdisaker. Lommebok, mobiltelefon etc. får du anledning til å låse inn når du er til operasjon. Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige verdisaker som medbringes.

 

Oppsummering før oppmøte til operasjon - sjekkliste


Ukene før innleggelse

 □   jeg har lest og gjort forberedelser ukene før operasjonen

Dagen før operasjonen (Operasjonsforberedende poliklinikk - OFP)

 □   spist som vanlig
 □   tatt med egne medisiner og oppdatert legemiddelliste

Ved innleggelse på sykehuset dagen før operasjonen, ta i tillegg med det som står listet opp under forberedelser operasjonsdagen.

Kvelden før operasjonen

 □   dusjet med desinfiserende såpe, Hibiscrub
 □   fjernet ringer, smykker, piercing

Operasjonsdagen (oppmøte ventestuen 4. etg.)

 □   fastet 6 timer før oppmøtetid
 □   dusjet om morgenen (gang nr. 2) med Hibiscrub
 □   tatt med det som er listet opp under forberedelser operasjonsdagen

Du skal ikke ta dine faste medisiner før du ankommer sykehuset operasjonsdagen.
La verdisakene ligge igjen hjemme.

Det kan bli nødvendig å stryke deg fra operasjonen eller utsette operasjonsdagen dersom noen av de overstående punkt ikke overholdes.

Under

Operasjonsdagen

Bedøvelse

Alle som får innsatt skulderprotese opereres i full narkose. I tillegg vil du få smertelindring etter operasjonen, enten i form av nerveblokade eller lokalbedøvelse. Nerveblokaden kan gi nedsatt kraft og bevegelse i armen så lenge bedøvelsen varer.

Når operasjonen er ferdig flyttes du til Postoperativ avdeling (overvåkningsavdelingen).

Overvåkning

På Postoperativ avdeling vil du bli overvåket, smertelindret og kan bli mobilisert til stående stilling. Du får drikke og etter hvert tilbud om et lett måltid. Du blir på avdelingen noen timer eller til dagen etter operasjonen.

Fra overvåkningsavdelingen blir du overflyttet til kirurgisk post 2 eller post 10.

Etter

Tiden etter operasjonen

Vi har 2 hovedmål for oppholdet ditt etter operasjonen:

 1. Redusere smertene til et akseptabelt nivå for deg.
 2. Rask mobilisering – din egeninnsats er viktig for et godt resultat.

Du kan regne med å være på sykehuset 1-3 dager etter operasjonen.

Smerte og smertebehandling

Du vil få smertestillende medikamenter til faste tider og ellers ved behov. Det er viktig at du sier ifra til sykepleier og lege hvor sterke smerter du har, hvordan de oppleves og om behandlingen virker.

En smerteskala kan hjelpe oss å gradere intensiteten av smerte.

 

0          1          2          3          4         5          6          7          8          9          10

Ingen            Svake                    Moderate                       Sterke           Verst tenkelige smerter                                                                                                                                                                 Målet med smertebehandlingen er at du skal kunne være i aktivitet og trene, men også få tilstrekkelig hvile.

Det er normalt å ha smerter også etter hjemkomst. Bruk smertestillende slik at du klarer å gjennomføre trening. Trapp ned med smertestillende etter hvert som smertene avtar. Nedkjøling, med for eksempel ispose, kan redusere hevelse og smerte. Særlig etter aktivitet har mange god effekt av dette.

Faste medisiner

De medisinene du har brukt før operasjonen skal du vanligvis fortsette med etter operasjonen. Under innleggelsen får du dine faste medisiner av sykepleier på avdelingen. 

Egeninnsats og opptrening

Det er viktig å komme tidlig i gang med opptrening etter operasjonen.

Personalet vil hjelpe deg med å stå opp de første gangene til du er trygg på å klare dette selv. Det forventes gradvis økende aktivitet, og du vil gradvis bli mer selvhjulpen.

Du bruker privat tøy etter operasjonen. Vi anbefaler løstsittende tøy som kan åpnes og lukkes foran, og eventuelt tres over hodet etter at den opererte armen er plassert i plagget først.

Du tilses av fysioterapeut under oppholdet og får informasjon om det videre forløpet. Fysioterapeuten lærer deg lette øvelser som du kan gjøre flere ganger daglig.

Etter operasjonen kan du gjøre det du føler deg i stand til av lette daglige aktiviteter. Du kan forvente å være litt mer trøtt når du kommer hjem. Det skyldes ettervirkningene fra operasjonen, og er helt normalt.

Vi anbefaler at du kommer i gang hos fysioterapeut i løpet av 2-4 uker etter hjemkomst.

Du får et fatle som skal brukes om natten de første 2-3 ukene etter operasjonen. På dagtid kan du bruke fatlet som smertelindring og beskyttelse ved behov. Kontroller jevnlig i speil at du ikke heiser opp operert arm og skulder. Pass også på at du har satt på fatlet korrekt.

Personalet vil vise deg hvordan du tar fatlet av og på.

For å se tips og øvelser gå inn på www.lds.no.

Forebygging av blodpropp

I forbindelse med operasjonen er det økt risiko for blodpropp, det er derfor viktig at du raskt kommer i aktivitet etter operasjonen.

Hva du kan forvente i forløpet etter operasjonen


Dette kan deles inn i 4 faser:

Fase 1. Fra etter operasjonen til utskrivelsen

Du bruker fatle som smertelindring og gjør enkle øvelser for opererte skulder/arm. Du kan begynne å bruke armen i lette daglige aktiviteter, som å spise og vaske ansiktet.

Før du blir utskrevet fra sykehuset vil personalet hjelpe deg med å planlegge hvordan du skal klare deg når du reiser hjem.

Fase 2. Fra utskrivelse til ca. 6 uker etter operasjonen 

Smertene i skulderen din vil gradvis begynne å avta og du vil føle deg mer trygg. Du kan gradvis avvikle bruk av fatlet og bruke det bare når du føler det er nødvendig. Du skal ikke støtte deg på armen/skyve deg opp fra underlaget med den opererte armen, eller bevege hånden ut til siden med bøyd albue i denne perioden. Du begynner med fysioterapi og bør gjøre øvelser regelmessig på egenhånd for å bedre bevegeligheten og trene opp muskelkontroll. Du bør foreløpig unngå vektbelastninger (maks 1 kg). Spør fysioterapeuten dersom du er usikker på hva du kan gjøre eller ikke kan gjøre.

Fase 3. Mellom ca. 6 og 12 uker

Smertene avtar ytterligere i denne fasen. Øvelsene er nå utformet for å forbedre skulderbevegelighet og øke muskelkontroll. Etter hvert vil du oppleve økende evne til å bruke armen til daglige gjøremål. Etter 8 uker er svømming tillatt.

Fase 4. Etter ca. 12 uker

Du kan gå videre til mer belastende og krevende aktiviteter som du ønsker å gjøre. Det kan ta mange måneder, i noen tilfeller opp til ett par år, å gjenvinne styrke i skulder og arm. Hensikten med operasjonen er primært smertelindring. For de fleste bedres også skulderbevegeligheten, men den blir ofte ikke normal.

Den største effekten av proteseoperasjonen oppleves vanligvis i løpet av de første 6 månedene, men styrke og bevegelighet kan bedre seg opptil 2 år etter operasjonen.

Øvelser etter proteseoperasjon i skulder

Forslag til øvelser som skal gjøres 3–5 ganger daglig:

1. Knytte/åpne hånden ofte.
 2. Bøy og strekk i albuen. Det er viktig å strekke helt ut i albuen.
 3. Trekk skulderbladene sammen og slipp.
 4. Pendeløvelser:
 Støtt deg til eksempelvis en stolrygg.
 Len overkroppen noe fremover og gjør små pendeløvelser med operert arm. Du kan variere mellom å pendle frem/tilbake, sidelengs, lage sirkler og 8-tall. NB: Det er viktig at skulderen er avslappet når du utfører denne øvelsen.

5. La tyngden av armen hvile på lårene. La hendene gli fram mot knærne og etter hvert ned langs leggen.
 6. Beveg hånd frem og tilbake på bord eller lignende. Ved behov kan du hjelpe til noe med frisk arm. Gjør også sirkler.
 7. Løft den opererte armen opp mot skulderhøyde ved hjelp av den friske armen.
 8. Hold overarmen inntil kroppen med bøy i albuen. Sving underarmen ut til hånden peker rett fram.

For video av øvelsene se på våre nettsider, www.lds.no. 

Har du spørsmål kan du ringe fysioterapeutene: 23 22 54 11 (09.00–14.00)

Bandasjen og såret
Før utreise vil operasjonsområdet tilses. Dersom bandasjen holder seg tørr kan den sitte på til stingene fjernes.

Bandasjen du får på ved utreise er en pustende dusjbandasje. Den beskytter såret slik at det ikke blir vått.

Du kan dusje etter 2 dager dersom såret er tørt. Før du dusjer er det viktig å kontrollere at bandasjen er tett og sitter godt.

Hvis bandasjen blir våt, gjennomtrukket med blod eller løsner må den skiftes. Det er ikke nødvendig å skifte bandasjen hvis den bare har skygge av blod.

Bandasjeskift:

  • Vask hendene grundig.
  • Fjern den gamle bandasjen. Ta tak i hjørnet og dra den forsiktig av.
  • Du skal ikke ta på såret, rense det eller forsøke å fjerne gamle blodrester.
  • Legg umiddelbart på ny bandasje uten å berøre den delen av bandasjen som skal i kontakt med såret.

Hevelse og misfarging av den opererte skulderen

Det er normalt at den opererte skulderen og armen er hoven og misfarget etter operasjonen, på grunn av økt væske- og blodansamling. Dette forsvinner etter hvert.

Sting 

Stingene skal fjernes 14 dager etter operasjonen hos din fastlege. Dersom du har sting som løser seg opp av seg selv vil du få beskjed om dette. Det første året etter operasjonen bør du unngå direkte sollys på arret for at det skal bli penest mulig. Før soling bør du dekke til arret med plaster eller høy solfaktor.

Bilkjøring

Når du kan begynne å kjøre bil er avhengig av smerte og funksjon. Ofte tar det flere uker før du kan kjøre igjen. Vær oppmerksom på at du ikke kan kjøre bil ved bruk av smertestillende medikamenter merket med rød trekant. Sikkerheten er ditt eget ansvar. Ta kontakt med eget forsikringsselskap om du er usikker.

Transport

Pasientreiser refunderer utgifter til hjemreise, men du må betale en egenandel såfremt du ikke har frikort.

Hvis du har fått behandling utenfor din helseregion og benyttet deg av retten til fritt behandlingsvalg, kan du få dekket reisen med forhøyet egenandel. Helseekspressen benyttes i hovedsak hvis du bor utenbys. Dine pårørende kan også kjøre deg dersom de har anledning til det.

Oppsummering før hjemreise - sjekkliste


Hjemreisedag:

 □   bandasjekontroll
 □   mottatt private medisiner som har vært innelåst
 □   elektronisk resept. Eventuell forlengelse av resept gjøres hos fastlege
 □   fysioterapirapport
 □   sykemelding ved behov. Eventuell forlengelse av sykemelding gjøres hos fastlege
 □   sykepleierapport til hjemmetjenesten ved behov

Dato for kontrolltimer hos fysioterapeut ettersendes. 
Operasjonsbeskrivelsen finner du på www.helsenorge.no

Jeg har fått informasjon om:

□   smerte og smertebehandling
□   egeninnsats og opptrening
□   bandasjeskift, observasjon og fjerning av sting
□   komplikasjoner og eventuell senere sykdom/infeksjon

Vær oppmerksom

Komplikasjoner

Ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. De vanligste komplikasjonene er:

  • infeksjon; forekomst ca. 0,5 %
  • nerveskade; forekomst under 1 %
  • ustabil protese/protesen går ut av ledd; forekommer hos færre enn 1 %
  • skade av blodkar er veldig sjelden, men kan forekomme
  • blodpropp i lunge/arm/ben er sjelden, men kan forekomme

De aller fleste komplikasjoner og skader kan behandles eller er forbigående, og påvirker sjelden det endelige resultatet.

Tegn på infeksjon kan være: rødt, hovent, irritert sår, siving av puss fra såret, feber og/eller økte smerter.

Hvis du har spørsmål eller mistenker at det har oppstått en komplikasjon, spesielt infeksjon eller blødning skal du kontrolleres hos oss på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Ta direkte kontakt med avdelingen du var innlagt:

post 2 telefon 23 22 58 02 (døgnåpen)
post 10 telefon 23 22 59 10 (døgnåpen)
eller Kirurgisk poliklinikk telefon 23 22 55 02 (hverdager 08.00 – 12.00)

Vi ber alle vi har operert med skulderprotese om å ta kontakt med sykehuset ved problemer med skulderen uansett tidspunkt, også utover 15 år etter operasjonen.

Senere sykdom

Ved infeksjon ulike steder i kroppen er det en liten risiko for at bakterier kan føres med blodet og sette seg i proteseleddet. Dette kan gi en alvorlig infeksjon.

Hvis du har infeksjon i huden eller urinveier (blærekatarr/nyrebekkenbetennelse/prostata), betennelse i tykktarmen eller galleveiene er det viktig å oppsøke lege for å få fastslått om dette er en bakteriell infeksjon som skal behandles med antibiotika. Det samme gjelder hvis du går til tannlegen og får behandling for tannbyll.

Til lege: Infeksjonsprofylakse og behandling av infeksjoner hos pasienter som har proteseimplantat
Som nevnt kan bakteriell infeksjon i hud, galleveier, gastrointestinal tractus og urinveier, føre til hematogen spredning til et proteseledd med alvorlige konsekvenser til følge. Ved cystoskopi/colonoskopi og skopi av galleveier hvor det åpenbart foreligger en infeksjon, er det også indisert med infeksjonsprofylakse.

Man kan bruke Keflin 0,5–1 g rett før behandling og ny dose etter fire timer, ev. Dalacin (Clindamycin) 300 mg x 2, eller Erytromycin 500 mg x 4.

Til tannlege: Infeksjonsprofylakse og behandling av infeksjoner hos pasienter som har proteseimplantat
Rutinemessig antibiotikaprofylakse er ikke nødvendig ved tannbehandling.

Følgende pasientgrupper bør ha antibiotikaprofylakse i forbindelse med tannbehandling (Referanse):

  • Pasienter med nedsatt immunforsvar (f.eks. kreftpasienter som står på cellegift, revmatikere som bruker biologiske legemidler eller >10 mg Prednisolon/dag, organtransplanterte som bruker immunsuppresiva.
  • Pasienter som tidligere har vært behandlet for infeksjon i leddproteser

Kontakt

Lovisenberggata 17 Ortopedi

Kontakt Ortopedi

Oppmøtested

For deg som har avtale på sykhuset, se innkallingsbrev for oppmøtested.

Lovisenberggata 17

Lovisenberggata 17

0456 Oslo

Praktisk informasjon

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

Det er gratis WiFi: "LDS-Gjest". Bruk av gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter.  

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. 

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Forløpskoordinatorene er tilgjengelig mellom kl 08.00-15.30.

Seksjon døgn: Charlotte Schrøder – 24 07 44 00
Ruspoliklinikken: Torgeir Hjellnes – 24 07 44 00
Helse og arbeid: Gunn-Astrid Sørdal, Merethe Haavi Lybekk, Per Gunnar Gudmundsson - 24 07 44 00
Seksjon for gruppebehandling: Turid Haug - 24 07 44 00
Poliklinikk Grünerløkka: Ida Cathrine Jakobsen – 24 07 44 00
Poliklinikk Gamle Oslo: Tine Irene Høye – 24 07 44 00
Poliklinikk St. Hanshaugen: Grete Holstad - 24 07 44 00

Seksjon ambulant virksomhet
SOFT: Hassan Namvar - 995 02 495
APAS: Lars Kvisle - 24 07 44 00
Fact BGA: Hanne Wigaard - 947 87 825
Fact BGO: Eirik Ystad - 930 81 003
Fact BSH: Olav Andersen – 41 67 95 19


 

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Artikler