Ortopedi

Skulderproteseoperasjon

Skulderleddet (glenohumoralleddet) er kroppens mest bevegelige ledd, og er over tid utsatt for slitasje. Slitasje i skulderen kan gjøre leddet stivt og smertefullt. Er skulderen utslitt og gir mye smerter kan det bli aktuelt å skifte ut leddet med en skulderprotese.

Skulderleddet binder sammen kragebeinet, skulderbladet og overarmen. Det er et kuleledd, som hofteleddet, men på grunn av leddskålens flate form og det store leddhodet tillater dette mye større bevegelsesutslag. Leddet er omgitt av en relativt løs leddkapsel og en senemansjett.

Ventetider

Innledning

Ved slitasje i skulderleddet (glenohumeralleddet) blir brusken på leddflatene brutt ned og det kan danne seg beinpåleiringer i leddet. De andre strukturene rundt skulderleddet, som for eksempel leddhinne, leddbånd, slimposer og sener blir også påvirket. Dette kan føre til smerte, knekkelyder/knirking ved bevegelse av skulderen, stivhet og vansker med å bruke armen i det daglige.

Behandlingen av slitasje i skulderen består i første omgang av smertelindring, råd om tilpasset aktivitet og behandling hos fysioterapeut. Steroidinjeksjon kan lindre plagene. Fastlegen skriver ut henvisning til fysioterapeut. Du får selv ansvar for å bestille time ved et fysioterapiinstitutt.

Noen få pasienter får betydelig redusert førlighet i armen og sterke smerter til tross for behandling som beskrevet over. Det kan da være aktuelt å sette inn en protese i skulderleddet. Fastlege, manuell terapeut eller kiropraktor kan i så fall sende en henvisning til ortoped. Innsetting av skulderprotese kan også være aktuelt etter kompliserte brudd i skulderen.

 

Tilstander som behandles med skulderprotese

Skulderprotese tilbys som regel ved symptomgivende artrose, ved brudd i skulderen, følgetilstander etter brudd i skulderen og ved omfattende skader av senemansjetten i skulderleddet. Artrose er en degenerativ leddsykdom som kjennetegnes av nedbrytning av leddbrusk. Hovedsymptomet er smerter i forbindelse med belastning og bevegelser, og etter hvert også i hvile og om natten.

Før innsetting av skulderprotese bør ikke-kirurgiske behandlingsalternativer ha vært forsøkt. Hovedformålet med operasjonen er smertelindring. De fleste oppnår også bedre bevegelighet, men dette er ikke målet med operasjonen. Forutgående stivhet og sene-/muskelskade har stor innflytelse på bevegelighet og funksjon etter operasjonen. 80–90 % av de som opereres er fornøyd med resultatet; det vil si at 10–20 % ikke er fornøyde, noen få er direkte misfornøyde og angrer på operasjonen. Protesens holdbarhet er forskjellig fra pasient til pasient, men data fra Nasjonalt register for leddproteser viser at mer enn 90 % av skulderprotesene holder i mer enn 10 år. Hvis protesen løsner kan det føre til at man må opereres på nytt. En slik reoperasjon er vanligvis forbundet med et dårligere resultat enn førstegangsoperasjoner.

Ulike typer skulderproteser

Totalprotese (helprotese)

Ved stor bruskslitasje i skulderen med bevart muskel/senemansjett velges en totalprotese, det vil si at det settes inn kunstig leddhode og leddskål. Protesens overarmsdel er av metall og leddskålen er av plast (polyetylen). Overarmsdelen kan variere i utforming. Den kan være uten såkalt stamme, ha en kort stamme eller en lang stamme.

Delprotese (hemiprotese, «resurfacing» protese)

Ved bruskslitasje av mindre omfang er delprotese et alternativ. Man erstatter her ikke leddskålen, men kun leddhodet.

«Omvendt» (reversert) protese

Ved store slitasjeforandringer/ rifter i senemansjetten som omgir skulderen, benyttes «omvendt» protese. Biomekanikken endres da slik at skulderen kan nyttiggjøre seg de delene av seneapparatet som er intakt omkring skulderen, for å erstatte senemansjetten. Leddskålen plasseres i overarmsdelen og leddhodet i den opprinnelige leddskålen på skulderbladet. Leddskålen er av plast (polyetylen) festet på en underliggende metall-base. Leddhodet er av metall.

Før

DINE FORBEREDELSER FØR INNLEGGELSEN

FOREBYGGING AV INFEKSJON


Sykdom og hud
Det er viktig at du er frisk når du skal opereres for å unngå komplikasjoner i forbindelse med operasjonen. Ring oss dersom du har:

  • forkjølelse, feber, urinveisinfeksjon, eller andre infeksjoner i kroppen
  • sår, rifter eller kviser på huden rundt operasjonsområdet, da dette kan være inngangsport for bakterier
  • sår andre steder på kroppen
  • vært innlagt på sykehus, eller gjennomgått kirurgiske inngrep (også i tennene) siden siste kontakt med sykehuset
Det kan da være nødvendig å utsette operasjonen for å ivareta din sikkerhet.

Tannstatus
Rutinemessig kontroll av tannstatus hos tannlege er ikke nødvendig før du skal legges inn til proteseoperasjon. Dersom du mistenker at du kan ha infeksjon i munnhulen eller i tenner bør du imidlertid oppsøke tannlege for kontroll av tannstatus og eventuelt gjennomgå behandling.

Antibiotikaresistente bakterier
Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA), vancomycinresistente enterokokker (VRE) og extended spectrum betalaktamase (ESBL).

Ta kontakt med din fastlege for prøvetaking før din kontakt med sykehuset dersom du:

  • har jobbet ved eller vært behandlet på sykehus eller hos tannlege utenfor Norge i løpet av de siste 12 måneder
  • har vært innlagt på sykehus der det pågikk utbrudd med ESBL, VRE eller MRSA
  • bor sammen med/overnattet hos noen som er eller har vært smittet av ESBL, VRE eller MRSA
Dersom prøven er positiv, ta kontakt med sykehuset slik at vi kan planlegge smitteforebyggende tiltak. Dette gjelder ikke dersom du allerede har tatt en prøve som var negativ. Ta uansett med prøvesvaret når du kommer til oss.

ANDRE FORBEREDELSER

Les igjennom alle papirene du har fått fra sykehuset også "Viktig informasjon til deg som skal opereres"

Overnatting natt til operasjonsdagen: Dagen før operasjon skal du møte på Operasjonsforberedende poliklinikk. Deretter drar du hjem/ til privat overnattingssted og kommer tilbake operasjonsdagen. Ved behov for hotell, se ev. alternativer på sykehusets nettside.

For informasjon om refusjon, se www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/rettigheter

Aktivitet: Hold deg i aktivitet og utfør tilpasset trening helt frem til operasjonen. Det bidrar til at du kommer deg fortere etter operasjonen.

Smerte: Smerte påvirker aktivitet og søvn. Benytt derfor smertestillende ved behov også i tiden før innleggelse. For restriksjoner siste uke før innleggelse, se eget skriv: «Viktig informasjon til deg som skal opereres».

Kosthold: Før en operasjon er det viktig å ha et sunt og næringsrikt kosthold. Det er spesielt viktig at du får dekket kroppens behov for energi og proteiner. Gode proteinkilder er blant annet kjøtt, fisk, egg, ost og melkeprodukter. Vi anbefaler at du tar et daglig tilskudd av 10 ml tran (eller 2 trankapsler), og 1 multivitamintablett i tiden før operasjonen.

Barbering: Ikke barber rundt operasjonsområdet, i bikinilinjen eller under armene de siste 2 ukene før operasjonen, dette for å unngå sår eller rifter på huden.

Røyking: Røyking øker risikoen for komplikasjoner, spesielt sårinfeksjoner. Det tilrådes røykestopp 8 uker før og 4 uker etter planlagt operasjon. Nikotinplaster, tyggegummi eller e-sigaretter kan være alternativer dersom du ikke klarer å stoppe.

Planlegg oppstart av fysioterapi: Ta kontakt med fysioterapeut på hjemstedet i forkant av operasjonen.

Ved behov for hjelp i hjemmet: Kontakt din bydel eller hjemkommune hvis du tenker at du trenger hjelp når du kommer hjem.

Tenk gjennom hvordan det vil bli å komme hjem:

  • Planlegg slik at du har mat.
  • Avtal med pårørende eller bekjente dersom du bor alene og onsker noen hos deg første natten etter hjemkomst.
  • Den viktigste opptreningen etter en proteseoperasjon er å raskt i gang med dagliglivetsaktiviteter. Våre pasienter blir derfor vanligvis utskrevet til hjemmet. Dersom du likevel ønsker et opphold på rehabiliteringssenter må du betale dette selv.

DAGEN FØR OPERASJON

Du skal spise som vanlig denne dagen.

Ta med til Operasjonsforberedende poliklinikk:

  • Egne medisiner i originalpakning og legemiddelliste fra fastlegen.
  • Skal du legges inn dagen før operasjonen (se innkallingsbrevet) tar du også med det som står listet opp under operasjonsdagen.

Oppmøte

Møt opp på venterommet for Operasjonsforberedende poliklinikk (OFP). Følg skilting fra hovedinngang eller hjørneinngang. Sett av dagen da det blir noe venting. Ta gjerne med lesestoff og ev. matpakke om du ikke vil benytte kantinen.

I løpet av dagen får du snakke med sykepleier, og anestesilege som vil fortelle om hvilken bedøvelse som er aktuell for deg.

Etter du har vært på OFP drar du hjem/hotell, med mindre du har fått beskjed om at du skal legges inn på sykehuset.

Bedøvelse

Alle som får innsatt skulderprotese opereres i full narkose. I tillegg vil du få smertelindring etter operasjonen, enten i form av nerveblokade eller lokalbedøvelse. Nerveblokaden kan gi nedsatt kraft og bevegelse i armen så lenge bedøvelsen varer.

FORBEREDLESER TIL OPERASJON

Dusj:

Du skal dusje og vaske deg med desinfiserende såpe (Hibiscrub, som du får på sykehuset). Du skal fjerne smykker, sminke og neglelakk før du dusjer.

Hensikten med grundig og gjentagende dusj før operasjonen er å redusere risiko for sårinfeksjoner etter operasjonen. Hibiscrub er erstatning for andre såper og må ikke blandes med andre såpeprodukter, sjampo, balsam eller lignende.

Slik skal du vaske deg både kvelden før operasjonen og operasjonsdagen:

Fasting

Les om faste før operasjonen


Under

OPERASJONSDAGEN

Det er viktig å møte fastende og presis ved ventearealet i 4. etg. Der blir du tatt imot av sykepleier og får snakke med ortoped før operasjonen.

Ta med:

  • egne medisiner i originalpakning og legemiddelliste fra fastlegen
  • romslig og behagelig tøy til hele oppholdet
  • stødige sko som er enkle å ta på og ikke er glatte
  • toalettsaker
  • kontanter til å kjøpe medisiner

Ved oppmøte får du eventuelle faste medisiner og smertestillende, deretter skifter du til sykehustøy. Operasjonsområdet merkes av ortoped, og barberes ved behov.

Når operasjonen er ferdig flyttes du til Postoperativ avdeling (overvåkningsavdelingen).

På Postoperativ avdeling vil du bli overvåket, smertelindret og mobilisert til stående stilling. Du får drikke og etter hvert tilbud om et lett måltid. Du blir på avdelingen noen timer eller til dagen etter operasjonen. Det er ikke tillatt med besøk på Postoperativ avdeling, hovedpårørende kan kontakte avdelingen på telefon.

Fra overvåkningsavdelingen blir du overflyttet til kirurgisk post 2 eller post 10.

Etter

ETTER OPERASJONEN

Forebygging av blodpropp

I forbindelse med operasjonen er det en risiko for blodpropp. Dette forebygger vi ved å gi deg sprøyter med et blodfortynnende medikament og ved at du raskt kommer i aktivitet etter operasjonen.

Personlig hygiene og kosthold

Personalet vil tilrettelegge for stell og du vil gradvis bli mer selvhjulpen. Vi ønsker at du bruker ditt eget tøy etter operasjonen. Vi anbefaler løstsittende tøy som kan åpnes og lukkes foran, og eventuelt tres over hodet etter at den opererte armen er plassert i plagget først.

Du kan dusje fra og med 2. dag etter operasjonen. Før du dusjer er det viktig å kontrollere at bandasjen er tett og sitter godt. Så lenge du er i avdelingen får du hjelp til å kontrollere dette og eventuelt skifte bandasje.

Du oppfordres til å spise måltidene i spisesalen. Det er viktig at du spiser og drikker noe til alle måltider da du trenger næringsstoffer og energi til sårtilheling og opptrening. Ta gjerne et ekstra mellommåltid om du ikke klarer å spise nok til hovedmåltidene.

Medikamenter og smertebehandling

De medisinene du har brukt før operasjonen skal du vanligvis fortsette med etter operasjonen. Under innleggelsen får du dine faste medisiner av sykepleier på avdelingen.

I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med blodoverføring i forbindelse med operasjonen.

En skulderproteseoperasjon vil medføre smerter. Du vil få smertestillende til faste tider og ellers ved behov. Sammen med smertestillende medikamenter kan du benytte en mansjett med isvann som kjøler ned skulderen, og reduserer smerte og hevelse

Det er viktig at du sier fra til sykepleier og lege hvor sterke smerter du har, hvordan de oppleves og om behandlingen virker. En smerteskala kan hjelpe oss å gradere intensiteten av smertene.

Hvis du mener smertene dine er på 4 eller mer på smerteskalaen, må du si ifra til sykepleier. Du kan for eksempel be om hjelp på følgende måte:

«Jeg har smerte på 4 – jeg trenger mer smertestillende.» 

0          1          2          3          4         5          6          7          8          9          10

Ingen            Svake                    Moderate                       Sterke           Verst tenkelige smerter                                                                                                           smerter

Det er ikke alle som bruker ordet «smerte» når noe er vondt. Noen beskriver smerte som ubehag eller sårhet. Du kan likevel bruke smerteskalaen for å gradere opplevelsen av ubehag.

Målet med smertebehandling er at du skal kunne være i aktivitet, men også få tilstrekkelig hvile.

Egeninnsats og opptrening

Det er viktig å komme tidlig i gang med opptrening etter operasjonen. Personalet vil hjelpe deg med å stå opp de første gangene til du er trygg på å klare dette selv. Det forventes gradvis økende aktivitet.

Du tilses av fysioterapeut under oppholdet og får informasjon om det videre forløpet. Fysioterapeuten lærer deg lette øvelser som du kan gjøre flere ganger daglig.

Du vil få et fatle til den opererte armen som skal brukes om natten de første 2 - 3 ukene etter operasjonen. På dagtid kan du bruke fatlet som smertelindring og beskyttelse ved behov.

Personalet vil vise deg hvordan du tar fatlet av og på.

Kontroller jevnlig i speil at du ikke heiser opp operert arm og skulder. Pass også på at du har satt på fatlet korrekt.

Røntgen

 Det blir tatt et kontrollbilde av skulderprotesen i løpet av innleggelsen.

Besøkstid

Det er besøkstid for pårørende hver dag mellom kl.15.00 –19.oo.

Vi ber deg om å ta hensyn til dine medpasienter hvis du har langvarig besøk eller mange besøkende samtidig.

UTSKRIVNING

Du kan regne med å være på sykehuset 2–3 dager etter operasjonen. Før du skrives ut skal du være selvhjulpen og selvstelt.

Du får med deg følgende ved utreise:

  • Dato for kontrolltime etter 6 uker hosfysioterapeut
  • Dato for kontrolltime med røntgen etter 3 måneder hos ortoped
  • Private medisiner og verdisaker som har vært innelåst
  • Resepter sendes elektronisk til apoteket
  • Fysioterapirapport
  • Sykmelding ved behov
  • Sykepleierapport til hjemmetjenesten ved behov
  • Eventuelt operasjonsbeskrivelse

Transport

Du kan ikke kjøre bil selv, du må derfor avtale henting på forhånd. Tidspunkt for henting er best å avtale etter operasjonen. Hvis du ikke har noen som kan hente deg kan sykehuset bestille transport via Pasientreiser, du betaler da en egenandel så fremt du ikke har frikort. Hvis du har fått behandling utenfor din helseregion og benyttet deg av retten til fritt behandlingsvalg, kan du få dekket reisen med forhøyet egenandel. Helseekspressen benyttes i hovedsak hvis du bor utenbys.

VIDERE FORLØP

Bandasjen og såret

Bandasjen du får på ved utreise er en pustende dusjbandasje. Den beskytter såret slik at det ikke blir vått.

Før utreise vil såret tilses og bandasjen skiftes. Dersom bandasjen holder seg tørr kan den sitte på til stingene fjernes. Du må kontrollere at bandasjen sitter godt på før du dusjer. Hvis bandasjen blir våt (f.eks gjennomtrukket med blod) eller løsner, må den skiftes. Det er ikke nødvendig å skifte bandasjen hvis den bare har skygge av blod.

Bandasjeskift:

Sting

Stingene skal fjernes 14 dager etter operasjonen hos din fastlege.

Det første året etter operasjonen bør du unngå direkte sollys på arret for at det skal bli penest mulig. Før soling bør du dekke til arret med plaster eller høy solfaktor.

Hevelse og misfarging av den opererte skulderen

Det er normalt at den opererte skulderen og armen er hoven og misfarget etter operasjonen, på grunn av økt væske- og blodansamling. Dette forsvinner etter hvert.

Smerter

Det er normalt å ha smerter etter operasjonen. Bruk derfor smertestillende som avtalt den første tiden, spesielt ved økt aktivitet og før trening. Du kan gradvis trappe ned smertestillende etter hvert som smertene avtar.

Nedkjøling, med for eksempel ispose, kan redusere hevelse og smerte. Særlig etter aktivitet har mange god effekt av dette.

Mat/ernæring

Etter en operasjon har kroppen økt behov for næringsstoffer til sårtilheling og opptrening. Det er viktig at kroppens behov for energi (kalorier) og næringsstoffer dekkes. Om du har dårligere appetitt enn vanlig, spis heller små og hyppige måltider. Det anbefales at du tar et daglig tilskudd av 10 ml tran (eller 2 trankapsler), 1 multivitamintablett, samt jern og C-vitamin tilskudd i 6–8 uker etter operasjonen.

Bruk av smertestillende og jerntabletter kombinert med redusert aktivitet, kan gi forstoppelse. For å forebygge dette anbefaler vi deg å spise fiberrik kost og drikke rikelig. Du kan kjøpe Lactulose/Duphalac reseptfritt på apoteket hvis du trenger det etter hjemkomst.

Opptrening

Etter operasjonen kan du gjøre det du føler deg i stand til av lette daglige aktiviteter. Du kan forvente å være litt mer trøtt når du kommer hjem. Det skyldes ettervirkningene fra operasjonen, og er helt normalt.

Din egeninnsats er viktig for et godt resultat. Vi anbefaler at du kommer i gang hos fysioterapeut i løpet av 1–2 uker etter hjemkomst. Smerte og hevelse er en veileder for aktivitetsnivå, trening og hvile.

Bilkjøring

Når du kan begynne å kjøre bil igjen er avhengig av smerte og funksjon. Ofte tar det flere uker før du kan kjøre igjen. Vær oppmerksom på at du ikke kan kjøre bil ved bruk av smertestillende medikamenter merket med rød trekant. Sikkerheten er ditt eget ansvar. Ta kontakt med eget forsikringsselskap om du er usikker.

Hva du kan forvente i forløpet etter operasjonen

Dette kan deles inn i 4 faser:

Fase 1. Fra etter operasjonen til utskrivelsen

Du bruker fatle som smertelindring, og gjør enkle øvelser for opererte skulder/arm. Du kan begynne å bruke armen i lette daglige aktiviteter, som å spise og vaske ansiktet.

Før du blir utskrevet fra sykehuset, vil personalet hjelpe deg med å planlegge hvordan du skal klare deg når du reiser hjem.

Fase 2. Fra utskrivelse til ca. 6 uker etter operasjonen

Smertene i skulderen din vil gradvis begynne å avta og du vil føle deg mer trygg. Du kan gradvis avvikle bruk av fatlet og bruke det bare når du føler det er nødvendig. Du bør ikke støtte deg på armen/ skyve deg opp fra underlaget med den opererte armen, eller bevege hånden ut til siden med bøyd albue  i denne perioden. Du begynner med fysioterapi og bør gjøre øvelser regelmessig på egenhånd for å bedre bevegeligheten og trene opp muskelkontroll. Du bør foreløpig unngå vektbelastninger (maks 1 kg). Spør fysioterapeuten dersom du er usikker på hva du kan gjøre eller ikke kan gjøre.

Fase 3. Mellom ca. 6 og 12 uker

Smertene avtar ytterligere i denne fasen. Øvelsene er nå utformet for å forbedre skulderbevegelighet og øke muskelkontroll. Etterhvert vil du oppleve økende evne til å bruke armen til daglige gjøremål. Etter 8 uker er svømming tillatt.

Fase 4. Etter ca. 12 uker

Du kan gå videre til mer belastende og krevende aktiviteter som du ønsker å gjøre. Det kan ta mange måneder, i noen tilfeller opp til et par år, å gjenvinne styrke i skulder og arm. Hensikten med operasjonen er primært smertelindring. For de fleste bedres også skulderbevegeligheten, men den blir ofte ikke normal.

Den største effekten av proteseoperasjonen oppleves vanligvis i løpet av de første 6 månedene, men styrke og bevegelighet kan bedre seg opptil 2 år etter operasjonen.

ANBEFALTE ØVELSER ETTER PROTESEOPERASJON I SKULDER

Forslag til øvelser som skal gjøres 5 ganger daglig:

  1. Knytte/ åpne hånden ofte.
  2. Bøy og strekk i albuen. Det er viktig å strekke helt ut i albuen.
  3. Trekk skulderbladene sammen og slipp.
  4. Pendleøvelser:
    1. Støtt deg til eksempelvis en stolrygg.
    2. Len overkroppen noe fremover og gjør små pendeløvelser med operert arm. Du kan variere mellom å pendle frem/tilbake, sidelengs, lage sirkler og 8-tall. NB: Det er viktig at skulderen er avslappet når du utfører denne øvelsen.
  5. La tyngden av armen hvile på lårene. La hendene gli fram mot knærne og etterhve ned langs leggen.
  6. Beveg hånd frem og tilbake på bord eller lignende. Ved behov kan du hjelpe til noe med frisk arm. Gjør også sirkler.
  7. Løft den opererte armen opp mot skulderhøyde ved hjelp av den friske armen.
  8. Hold overarmen inntil kroppen med bøy i albuen. Vri armen ut til peker rett fram.

Har du spørsmål kan du ringe fysioterapeutene.

 

Vær oppmerksom

KOMPLIKASJONER

Ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. De vanligste komplikasjonene ved skulderproteseoperasjon er:

  • Infeksjon; forekomst ca. 0,5%
  • Nerveskade; forekomst under 1%
  • Ustabil protese/ protesen går ut av ledd; forekommer hos 1 %
  • Skade av blodkar er veldig sjelden, men kan forekomme
  • Blodpropp i lunge/arm/ben er sjelden, men kan forekomme

De aller fleste komplikasjoner og skader kan behandles eller er forbigående, og påvirker sjelden det endelige resultatet.

  • Tegn på infeksjon kan være: rødt, hovent, irritert sår, siving av puss fra såret, feber og/eller økte smerter.

Ta kontakt med avdelingen dersom du mistenker at du kan ha fått en komplikasjon eller har spørsmål. 

Vi ber alle vi har operert med skulderprotese om å ta kontakt med sykehuset ved problemer med skulderen uansett tidspunkt, også utover 15 år etter operasjonen.

SENERE SYKDOM

Ved betennelse (bakteriell infeksjon) ulike steder i kroppen, er det en liten risiko for at bakterier kan føres med blodet og sette seg i proteseleddet. Dette kan gi en alvorlig infeksjon.

Hvis du har betennelse i huden eller urinveier (blærekatarr/ nyrebekkenbetennelse/prostata), betennelse i tykktarmen eller galleveiene er det viktig å oppsøke lege for å få fastslått om dette er en bakteriell infeksjon som skal behandles med antibiotika. Det samme gjelder hvis du går til tannlegen og får behandling for tannbyll.

Til legen som behandler infeksjon hos protesepasienter

Som nevnt kan bakteriell infeksjon i hud, galleveier, gastrointestinal tractus og urinveier, føre til hematogen spredning til et proteseledd med alvorlige konsekvenser til følge. Ved cystoskopi/ colonoskopi og skopi av galleveier hvor det åpenbart foreligger en infeksjon, er det også indisert med infeksjonsprofylakse.

Man kan bruke Keflin 0,5–1g rett før behandling og ny dose etter fire timer, ev. Dalacin (Clindamycin) 300 mg x 2, eller Erytromycin 500 mg x 4. 

Til tannlegen som behandler infeksjon hos protesepasienter

Rutinemessig antibiotikaprofylakse er ikke nødvendig ved tannbehandling.

Følgende pasientgrupper bør ha antibiotikaprofylakse i forbindelse med tannbehandling:

  • Pasienter med nedsatt immunforsvar (f.eks. kreftpasienter som står på cellegift, revmatikere som bruker biologiske legemidler eller >10 mg prednisolon/dag, organtransplanterte som bruker immunsuppresiva.
  • Pasienter som tidligere har vært behandlet for infeksjon i leddproteser

Referanse


Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Faste til operasjon

Du kan spise som normalt inntil 6 timer før oppmøtetid operasjonsdagen, deretter skal du ikke spise mat, frukt eller drikke melk.

Du kan drikke vann, saft, kaffe/te uten melk, brus eller juice uten fruktkjøtt inntil 2 timer før oppmøtetid. Tyggegummi, drops, røyk og snus kan også brukes inntil 2 timer før oppmøtetid, men tyggegummi og drops må ikke svelges.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Kroppsvask før operasjon

Slik skal du vaske deg både kvelden før operasjonen og operasjonsdagen:

  1. ​Vask håret grundig med sjampo (kun kvelden før operasjonen).
  2. Skyll hår og kropp grundig med vann.
  3. Skru av dusjen.
  4. Fyll hånden med Hibiscrub.
  5. Såp inn hele kroppen. Unngå å få Hibiscrub i øynene og øregangen. Vær spesielt nøye med bakterierike områder som neglene, armhuler, navle, lyske, skritt og anus.
  6. Skyll hele kroppen nøye.
  7. Gjenta punkt 4–6 en gang.
  8. Tørk deg med et rent håndkle og ta på deg rene klær.
  9. Kroppen skal ikke smøres inn med fuktighetskrem e.l. etter dusj.
  10. Legg på rent sengetøy.

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Viktig informasjon til deg som skal opereres

Fant du det du lette etter?