Behandling
Kneproteseoperasjon
KneproteseVed stor skade av brusken i kneleddet velges en protese. Leddflaten på lårbenet erstattes med en metalldel. Leggbensdelen er av plast (polyetylen) festet på en underliggende metallbasis. Totalprotese (helprotese): Dette er den vanligste kneprotesen hvor man erstatter leddflatene på lårbenet og leggbenet. Uniprotese (halvprotese): Dersom det kun er skade av brusken i den ene halvdelen av leddet, kan en halvprotese velges. Femuropatellar protese: Dette er en spesialprotese for de med artrose kun i leddet mellom kneskjellet og lårbenet.Artrose
Artrose er en degenerativ leddsykdom hvor leddbrusken brytes ned. Hovedsymptomet er smerte i forbindelse med belastning og bevegelse. Noen utvikler også smerter i hvile og om natten. For noen er det ikke alltid samsvar mellom grad av smerte i kneet og artroseforandringer sett på røntgen. Flere faktorer kan disponere for utvikling av artrose. Overvekt, alder, kjønn, arv og kneskader er noen av disse. I de fleste tilfeller oppstår artrose uten at man kjenner årsaken.
Kneet omfatter leddet mellom lårbenet og skinnebenet, og leddet mellom lårbenet og kneskålen (kneskjellet). Leddflatene er belagt med brusk og glir mot hverandre ved bøye‐ og strekkebevegelser. Kneet er et hengselledd med stort bevegelsesutslag.
For å være stabilt er det avhengig av leddkapsel, leddbånd (sidebånd og korsbånd) og ikke minst lårmusklene.
I dag er det ikke mulig å erstatte utslitt brusk med ny brusk i kneleddet. Derfor erstattes leddet med en protese.
Du kan også finne generell informasjon om artrose på helsenorge.no.
Før
Digital informasjon om tiden før, under og etter opersjonen, trykk her.
Denne filmen kommer i tillegg til den skriftlige informasjonen (innkallingsbrevet og informasjonen om din operasjon).
Forberedelser ukene før operasjonen
Det er viktig at du leser innkallingsbrevet og informasjon om din operasjon nøye. Det kan bli nødvendig å utsette operasjonen dersom noen av punkene som omhandler forberedelse til operasjon ikke overholdes.
Medisiner
Se innkallingsbrevet om bruk av faste medisiner i tiden før operasjonen.
Sykdom og hud
Ring Kirurgisk poliklinikk dersom du har:
- forkjølelse, feber, hoste eller andre infeksjon
- sår, rifter eller kviser på huden rundt operasjonsområdet eller sår andre steder på kroppen (kan føre til infeksjon og mislykket resultat)
- vært innlagt på sykehus, eller gjennomgått kirurgiske inngrep (også i tennene) siden siste kontakt med sykehuset
Tannstatus
Dersom du mistenker at du kan ha infeksjon i munnhulen eller i tenner bør du oppsøke tannlege i god tid før innleggelse for eventuell behandling.
Test deg for motstandsdyktige bakterier
Test deg for motstandsdyktige bakterier hos fastlegen hvis du de siste 12 månedene har vært hos lege eller tannlege i utlandet, har jobbet på utenlandsk sykehus, vært på barnehjem eller i flyktningleir.
Testen er gratis. Ta med kopi av prøvesvaret.
Ring oss så fort som mulig hvis du vet at du selv eller noen du bor sammen med, har eller har hatt motstandsdyktige bakterier.
Røyking
Røyking øker risikoen for komplikasjoner, spesielt infeksjoner. Vi anbefaler deg derfor å slutte å røyke i 8 uker før operasjonen og 4 uker etter operasjonen.
Nikotinplaster, tyggegummi eller e‐sigaretter kan være alternativer dersom du ikke klarer å slutte.
Mat og ernæring
Både før og etter en operasjon har kroppen økt behov for næringstoffer til sårtilheling og opptrening. Vi anbefaler at du spiser protein og fiberrik kost. Proteiner finnes spesielt i melkeprodukter, kjøtt, fisk og egg.
Vi anbefaler også at du tar et daglig tilskudd av 1 multivitamintablett i tiden før operasjonen, og 2‐3 uker etter operasjonen. Har du dårlig apetitt, spis små og hyppige måltider.
Bruk av smertestillende kombinert med redusert aktivitet kan gi forstoppelse. For å forebygge dette anbefaler vi deg å spise fiberrik kost og drikke rikelig. Under innleggelsen blir du tilbudt Lactulose/Duphalac. Dette kan du også kjøpe
reseptfritt på apoteket hvis du trenger det etter hjemkomst.
Hygiene og barbering
Ikke barber rundt operasjonsområdet og i lysken de siste 2 ukene før operasjonen, for å unngå sår eller rifter på huden.
Negler på hender og føtter skal være nyklipte. Shellakk og kunstige negler må fjernes. Føttene skal være nystelte.
Hva trenger du hjemme
Tenk gjennom hvordan det vil bli å komme hjem:
- Bor du alene: Avtal med pårørende eller bekjente dersom du bor alene og ønsker noen hos deg første natten etter hjemkomst.
- Ved behov for hjelp i hjemmet: Kontakt din bydel eller hjemkommune hvis du tenker at du trenger hjelp når du kommer hjem.
- Tilrettelegge hjemme: Fjern løse tepper og lag plass mellom møblene slik at det er lettere å komme rundt. Sørg for at baderomsgulvet og dusjen er sklisikker.
- Mat: Planlegg slik at du har mat.
- Hente medisiner fra apoteket før hjemreise: Det blir skrevet e‐resept utreisedagen. Denne må du hente ut selv eller avtale med noen som kan hjelpe deg. Husk at det kreves fullmakt for å hente ut andres medisiner.
- Planlegg oppstart av fysioterapi: Ta kontakt med fysioterapeut på hjemstedet i forkant av operasjonen.
- Krykkegang: Øv deg gjerne på forhånd.
- Rehabilitering: Den viktigste opptreningen etter en proteseoperasjon er å komme raskt i gang med dagliglivets aktiviteter. Våre pasienter blir derfor vanligvis utskrevet til hjemmet. Dersom du likevel ønsker et opphold på rehabiliteringssenter må du betale dette selv.
Hjelpemidler
Hjelpemidlene kan kjøpes i noen apotek og butikker som fører hjelpemidler, eller lånes på hjelpemiddellager i enkelte kommuner.
Liste over hjelpemidler som må tas med, se operasjonsdagen.
Forberedelser dagen før operasjonsdagen
Du skal spise som vanlig denne dagen.
Ta med til sykehuset / Operasjonsforberedende poliklinikk (OFP):
- Dine faste medisiner i originalpakningen, dette gjelder også inhalasjonsmedisiner, øyedråper, diabetesmedisiner med tilhørende utstyr og lignende.
- Oppdatert legemiddelliste fra fastlegen.
Skal du legges inn dagen før operasjonen (se innkallingsbrevet) ta i tillegg med det som står listet opp under forberedelser operasjonsdagen.
Oppmøte
Møt opp på venterommet for Operasjonsforberedende poliklinikk (OFP). Sett av dagen da det blir noe venting. Ta med lesestoff og ev. matpakke.
I løpet av dagen får du snakke med sykepleier og anestesilege som vil fortelle om hvilken bedøvelse som er aktuell for deg.
Overnatting
Etter du har vært på OFP drar du hjem/hotell, med mindre du har fått beskjed om at du skal legges inn på sykehuset.
Ved behov for hotell, se ev. alternativer på sykehusets nettside. For informasjon om refusjon, se www.helsenorge.no
Dusj og hygiene
Du må fjerne ringer, smykker, piercing og neglelakk før du dusjer, for å redusere infeksjonsfaren. Akrylnegler og shellakk må også fjernes på grunn av observasjoner under operasjonen. Føttene skal være nystelte.
Dusj og vask deg med desinfiserende såpe (Hibiscrub, som du får på sykehuset) både kvelden før operasjonen og operasjonsdagen. Du skal ikke bruke krem eller sminke etter dusjing. Ta på rent tøy og rent sengetøy. Hensikten med grundig og gjentagende dusj før operasjonen er å redusere risiko for sårinfeksjoner etter operasjonen. Hibiscrub er erstatning for andre såper og må ikke blandes med andre såpeprodukter, sjampo, balsam eller lignende.
Forberedelser operasjonsdagen
Det er viktig å møte fastende og presis ved ventearealet i 4.etg.
Ved oppmøte får du eventuelle faste medisiner og smertestillende, deretter skifter du til sykehustøy. Operasjonsområdet barberes ved behov.
Faste
Du skal faste operasjonsdagen for å unngå problemer i forbindelse med anestesi. Det betyr at du ikke skal spise mat, frukt eller drikke melk siste 6 timer før oppmøtetid.
Du kan drikke vann, saft, kaffe/te uten melk, inntil 2 timer før oppmøtetid. Tyggegummi, pastiller, røyk og snus kan brukes inntil 2 timer før oppmøtetid. Røykeplaster kan brukes. Tannpuss utføres som vanlig.
Medisiner
Ta med dine faste medisiner til sykehuset i originalpakningen, hvis de ikke er levert inn til OFP dagen før. Dette gjelder også inhalasjonsmedisiner, øyedråper, diabetesmedisiner med tilhørende utstyr og lignende.
Les innkallingsbrevet om bruk av faste medisiner.
Hygiene og påkledning
Du skal dusje og vaske deg med Hibiscrub på morgenen, slik som kvelden før.
Ta med til sykehuset:
- krykker
- romslig og behagelig tøy til hele oppholdet
- stødige sko som er enkle å ta på og ikke er glatte
- toalettsaker
- CPAP/BIPAP maskin dersom du bruker det
Verdisaker
Ta med minst mulig verdisaker. Lommebok, mobiltelefon etc. får du anledning til å låse inn når du er til operasjon. Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige verdisaker som medbringes.
Leddregister
Nasjonalt Register for Leddproteser, les her.
Oppsummering før oppmøte til operasjon ‐ sjekkliste
Ukene før innleggelse
□ jeg har lest og gjort forberedelser ukene før operasjonen
□ jeg har sett den digitale informasjonen
□ jeg har sett den digitale informasjonen
Dagen før operasjonen (Operasjonsforberedende poliklinikk ‐ OFP)
□ spist som vanlig
□ tatt med egne medisiner og oppdatert legemiddelliste
Ved innleggelse på sykehuset dagen før operasjonen, ta i tillegg med det som står listet opp under forberedelser operasjonsdagen.
Kvelden før operasjonen
□ dusjet med desinfiserende såpe, Hibiscrub
□ fjernet ringer, smykker, piercing
Operasjonsdagen (oppmøte ventestuen 4. etg.)
□ fastet 6 timer før oppmøtetid
□ dusjet om morgenen (gang nr. 2) med Hibiscrub
□ tatt med det som er listet opp under forberedelser operasjonsdagen
Du skal ikke ta dine faste medisiner før du ankommer sykehuset operasjonsdagen.
La verdisakene ligge igjen hjemme.
Det kan bli nødvendig å stryke deg fra operasjonen eller utsette operasjonsdagen dersom noen av de overstående punkt ikke overholdes.
Under
Operasjonsdagen
Bedøvelse
De fleste får spinalbedøvelse. Du vil ikke klare å bevege bena så lenge spinalbedøvelsen varer (ca. 3–5 timer). Du kan også få lett sovemedisin under operasjonen dersom du ønsker det.
Det settes inn et urinkateter før du opereres.
Når operasjonen er ferdig flyttes du til Postoperativ avdeling (overvåkningsavdelingen).
Overvåkning
På Postoperativ avdeling vil du bli overvåket, smertelindret og kan bli mobilisert til stående stilling. Du får drikke og etter hvert tilbud om et lett måltid. Du blir på avdelingen noen timer eller til dagen etter operasjonen.
Fra overvåkningsavdelingen blir du overflyttet til kirurgisk post 2 eller post 10.
Etter
Tiden etter operasjonen
Vi har 2 hovedmål for oppholdet ditt etter operasjonen:
1. Redusere smertene til et akseptabelt nivå for deg.
2. Rask mobilisering – din egeninnsats er viktig for et godt resultat.
Du kan regne med å være på sykehuset 1-2 dager etter operasjonen.
Smerte og smertebehandling
Du vil få smertestillende medikamenter til faste tider og ellers ved behov.
Det er viktig at du sier ifra til sykepleier og lege hvor sterke smerter du har, hvordan de oppleves og om behandlingen virker. En smerteskala kan hjelpe oss å gradere intensiteten av smerte.
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Ingen Svake Moderate Sterke Verst tenkelige smerter
Målet med smertebehandlingen er at du skal kunne være i aktivitet og trene, men også få tilstrekkelig hvile.
Det er normalt å ha smerter også etter hjemkomst. Bruk smertestilllende slik at du klarer å gjennomføre trening. Trapp gradvis ned etter hvert som smertene avtar. Sammen med smertestillende medikamenter kan du benytte en mansjett med isvann som kjøler ned kneet og reduserer smerte og hevelse.
Faste medisiner
De medisinene du har brukt før operasjonen skal du vanligvis fortsette med etter operasjonen. Under innleggelsen får du dine faste medisiner av sykepleier på avdelingen.
Egeninnsats og opptrening
Det er viktig å komme tidlig i gang med opptrening etter operasjonen, og du kan gjøre det du føler deg i stand til.
Personalet vil hjelpe deg med å stå opp de første gangene til du er trygg på å klare dette selv. Det forventes gradvis økende aktivitet, og du vil gradvis bli mer selvhjulpen. Du bruker privat tøy etter operasjonen.
Du tilses av fysioterapeut under oppholdet og får informasjon om det videre forløpet.
Du kan forvente å være litt mer trøtt enn vanlig når du kommer hjem, det skyldes ettervirkningene fra operasjonen. Daglige gjøremål er en fin trening i seg selv, men kan oppleves tyngre og ta litt lengre tid, dette er helt normalt.
Smerte og hevelse er en veileder for aktivitetsnivå, trening og hvile. Som hovedregel kan det opererte benet belastes med full tyngde. I praksis er det smertene som avgjør hvor mye du klarer å belaste.
Du kan sykle på ergomertersykkel så snart bevegeligheten i operert kne tillater det. Løping som regelmessig treningsform anbefales ikke.
Du beholder krykkene til du føler deg trygg nok til å gå uten. Dersom du har behov for fysioterapi kan du begynne med det 1-2 uker etter operasjonen.
Bevegelighet
Det forventes at du har tilnærmet full strekk og ca. 90° bøy i kneet 2-3 uker etter operasjonen.
Dersom du ikke oppnår dette tar du kontakt med fysioterapeut på sykehuset på telefon 23 22 54 11 mellom kl. 09.00-14.00.
Forebygging av blodpropp
I forbindelse med operasjonen er det økt risiko for blodpropp. For å forhindre blodpropp er det viktig å være i aktivitet i tiden etter operasjonen, også etter hjemreise. I tillegg vil du få blodfortynnende sprøyter eller tabletter (avhengig av dine faste medisiner).
Sirkulasjonsøvelser i seng
- bevege ankelledd
- stramme muskler på forsiden av låret
- stramme setemusklene
Se film om sirkulasjonsøvelser
Øvelser etter proteseoperasjon i kne
Forslag til øvelser som kan utføres 2-3 ganger daglig de første ukene, ca. 5-10 repetisjoner. Det viktigste er at du utfører øvelsene med kvalitet, ikke antall repetisjoner.
1. Knestrekk
Løft opp foten og strekk kneet ut så langt du klarer. Hjelp til med et bånd/håndkle for å få strukket kneet helt ut. Senk foten rolig ned.
2. Sittende bøying av kneet
Sitt med kroppsvekten likt fordelt over setet (ikke len deg til siden). Bøy kneet så langt bakover du klarer.
3. Føre foten langs underlaget
Sett deg litt ut mot kanten av stolen. Legg for eksempel en klut mellom foten og gulvet slik at det glir lett. Før foten frem og tilbake.
4. Øvelser i stående utgangsstilling
Stående strekk av kneet.
Stå med lett bøy i kneet og tærne i gulvet. Strekk ut kneet så langt du klarer mens du fører hælen mot underlaget.
Målet for øvelsene de første ukene er å gjenvinne god bevegelighet.
Video av øvelsene kan du se på våre nettsider: www.lds.no
Bandasjen og såret
Før utreise vil operasjonsområdet tilses. Dersom bandasjen holder seg tørr kan den sitte på til stingene fjernes.
Bandasjen du får på ved utreise er en pustende dusjbandasje. Den beskytter såret slik at det ikke blir vått.
Du kan dusje etter 2 dager dersom såret er tørt. Før du dusjer er det viktig å kontrollere at bandasjen er tett og sitter godt.
Hvis bandasjen blir våt f. eks. gjennomtrukket med blod eller løsner, må den skiftes. Det er ikke nødvendig å skifte bandasjen hvis den bare har skygge av blod.
Bandasjeskift:
- Vask hendene grundig.
- Fjern den gamle bandasjen. Ta tak i hjørnet og dra den forsiktig av.
- Du skal ikke ta på såret, rense det eller forsøke å fjerne gamle blodrester.
- Legg umiddelbart på ny bandasje uten å berøre den delen av bandasjen som skal i kontakt med såret.
Hevelse og misfarging av det opererte benet
Det er normalt at det opererte benet er hovent og misfarget etter operasjonen på grunn av økt væske- og blodansamling. Dette kan også sees helt ned i anklene da væsken følger tyngdekraften. Dette forsvinner etter hvert.
Sting
Stingene skal fjernes ca. 16 dager etter operasjonen hos din fastlege. Dersom du har sting som løser seg opp av seg selv vil du få beskjed om dette. Det første året etter operasjonen bør du unngå direkte sollys på arret for at det skal bli penest mulig. Før soling bør du dekke til arret med plaster eller høy solfaktor.
Bilkjøring
Når du kan begynne å kjøre bil er avhengig av smerte og funksjon. Ofte tar det flere uker før du kan kjøre igjen. Vær oppmerksom på at du ikke kan kjøre bil når du bruker smertestillende medikamenter merket med rød trekant. Sikkerheten er ditt eget ansvar. Ta kontakt med eget forsikringsselskap om du er usikker.
Transport
Pasientreiser refunderer utgifter til hjemreise, men du må betale en egenandel såfremt du ikke har frikort.
Hvis du har fått behandling utenfor din helseregion og benyttet deg av retten til fritt behandlingsvalg, kan du få dekket reisen med forhøyet egenandel. Helseekspressen benyttes i hovedsak hvis du bor utenbys. Dine pårørende kan også kjøre deg dersom de har anledning til det.
Oppsummering før hjemreise - sjekkliste
Operasjonsdagen:
□ opp og stå ved sengen
1. postoperative dag:
□ ha på private klær
□ opp å gå
Før hjemreise:
□ gå med krykker
□ trappetrening
□ tilsyn av kirurg
□ røntgenkontroll
Hjemreisedag:
□ bandasjekontroll
□ mottatt private medisiner som har vært innelåst
□ elektronisk resept. Eventuell forlengelse av resept gjøres hos fastlege
□ fysioterapirapport
□ sykemelding ved behov. Eventuell forlengelse av sykemelding gjøres hos fastlege
□ sykepleierapport til hjemmetjenesten ved behov
Dato for kontrolltime etter 6 uker og 3 måndeder hos fysioterapeut ettersendes. Operasjonsbeskrivelsen finner du på www.helsenorge.no
Jeg har fått informasjon om:
□ smerte og smertebehandling
□ egeninnsats og opptrening
□ bandasjeskift, observasjon og fjerning av sting
□ komplikasjoner og eventuell senere sykdom/infeksjon
Vær oppmerksom
Komplikasjoner
Ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. De vanligste komplikasjonene er blodansamling i såret, sårinfeksjon og blodpropp i leggen. Ved operasjoner i nærheten av nerver kan det oppstå nerveskader.
De aller fleste komplikasjoner og skader kan behandles eller er forbigående og påvirker sjelden det endelige resultatet.
Hvis du mistenker at det har oppstått en komplikasjon, spesielt infeksjon eller blødning, skal du kontrolleres hos oss på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Ta direkte kontakt med avdelingen du var innlagt:
post 2 telefon 23 22 58 02 (døgnåpen)
post 10 telefon 23 22 59 10 (døgnåpen)
eller Kirurgisk poliklinikk telefon 23 22 55 02 (hverdager 08.00 – 12.00)
Infeksjon
Tegn på infeksjon kan være:
- rødt, hovent, irritert sår
- siving av puss fra såret
- feber
- smerter
Blodpropp
Blodpropp kan gi varierende grad av plager. Tegn på blodpropp kan være:
- smerter i tykkleggen
- ekstra hevelse i benet (spesielt hvis hevelsen varer til morgenen etter)
Dårlig bevegelighet
Se under Egeninnsats og opptrening for utfyllende informasjon.
Senere sykdom
Ved infeksjon ulike steder i kroppen, er det en liten risiko for at bakterier kan føres med blodet og sette seg i proteseleddet. Dette kan gi en alvorlig infeksjon.
Hvis du har infeksjon i huden eller urinveier
(blærekatarr/nyrebekkenbetennelse/prostata), betennelse i tykktarmen eller galleveiene er det viktig å oppsøke lege for å få fastslått om dette er en bakteriell infeksjon som skal behandles med antibiotika. Det samme gjelder hvis du går til tannlegen og får behandling for tannbyll.
Til lege: Infeksjonsprofylakse og behandling av infeksjoner hos pasienter som har proteseimplantat
Som nevnt kan bakteriell infeksjon i hud, galleveier, gastrointestinal tractus og urinveier, føre til hematogen spredning til et proteseledd med alvorlige konsekvenser til følge. Ved cystoskopi/colonoskopi og skopi av galleveier hvor det åpenbart foreligger en infeksjon, er det også indisert med infeksjonsprofylakse.
Man kan bruke Keflin 0,5–1 g rett før behandling og ny dose etter fire timer, ev. Dalacin (Clindamycin) 300 mg x 2, eller Erytromycin 500 mg x 4.
Til tannlege: Infeksjonsprofylakse og behandling av infeksjoner hos pasienter som har proteseimplantat
Rutinemessig antibiotikaprofylakse er ikke nødvendig ved tannbehandling.
Følgende pasientgrupper bør ha antibiotikaprofylakse i forbindelse med tannbehandling (Referanse):
- Pasienter med nedsatt immunforsvar (f.eks. kreftpasienter som står på cellegift, revmatikere som bruker biologiske legemidler eller >10 mg Prednisolon/dag, organtransplanterte som bruker immunsuppresiva.
- Pasienter som tidligere har vært behandlet for infeksjon i leddproteser.
Kontakt
Lovisenberggata 17
Ortopedi
Kontakt Ortopedi
Oppmøtested
For deg som har avtale på sykhuset, se innkallingsbrev for oppmøtested.Lovisenberggata 17
Lovisenberggata 17
0456 Oslo