Vellykket med tannimplantater

Tannimplantater hos personer med diagnosen osteogenesis imperfekta (OI) har nesten samme levetid som hos friske personer.

Publisert 17.10.2019 / Sist oppdatert 08.10.2019

Dette kommer fram i en studie som tannlege, dr. odont. Maung Myint ved TAKO-senteret har gjort om implantater hos personer med OI. Denne studien er den første studien som rapporterer langvarig oppfølging av en gruppe individer med OI.

Tilfreds
Resultatene fra den 6-årige oppfølgingsstudien viser at tannimplantater hos personer med diagnosen OI, har nesten samme levetid som hos friske personer. I tillegg viser studien at de som fikk implantater var svært tilfreds med dette.

Tilsvarende livslengde
Fire av syv personer som deltok i en tidligere studie, deltok i den nåværende oppfølgingsstudien. De resterende tre falt fra i løpet av seks år. To av de disse personene hadde OI type I og hadde samme livslengde som den generelle befolkningen, mens de med OI type III hadde et kortere liv. Vi har ikke mottatt noen opplysninger som indikerer tap av implantater hos disse tre personene, opplyser Myint.

Mange faktorer må vurderes
Blant de fire deltakerne i oppfølgingsstudien var det to røykere. En av disse fikk bisfosfonater for å forebygge og behandle beinskjørhet i en kort periode. En av de to implantatene som viste 4 mm bein tap, tilhører en røyker og den andre tilhører en ikke-røyker. Den andre røykeren, som brukte bisfosfonater i en periode etter implantasjonsbehandling, utviklet peri-implantitt (infeksjon rundt tannimplantatet) som ble behandlet med suksess. Disse observasjonene indikerer at mange faktorer i tillegg til OI, må vurderes.

Ingen implantater tapt
I den forrige studien ble det ikke observert noen signifikant bortfall av implantat etter et gjennomsnitt på 19 måneder med protetisk belastning. Levetiden for de 20 implantatene var 100 prosent. Det vil si at ingen implantater ble tapt. Studien som foreligger, der 11 implantater fra den forrige studien ble fulgt opp i 93 måneder, viste 4 mm beintap rundt to implantater. I tillegg ble ett implantat, 76 måneder etter innsetting ødelagt på grunn av brudd på selve implantatet. Derfor var ingen tap av implantater på grunn av peri-implantitt. Slik står total levetid for implantatene fortsatt på 100 prosent eller ved 91 prosent, når man teller implantater.

Ikke verre prognose
OI type I er den vanligste og vanligvis den mildeste formen for OI. Lund et al. (1998) rapporterte at OI type I personer med dentinogenesis imperfekta, DI (OI type Ib) ble mer alvorlig påvirket av OI enn de uten DI. To av de fire deltakerne i den nåværende studien har OI type I med DI, og blant disse personen hadde ett implantat 4 mm bentap. Vår undersøkelse indikerer derfor ikke at personer med OI type Ib hadde en verre prognose angående implantatbehandling enn enkeltpersoner uten DI.

Få deltakere
I den foreliggende studien var vi bare i stand til å følge opp fire av syv personer med OI, fordi tre av dem falt fra. Vi er klar over at utvalget sannsynligvis ikke er representativt for hele gruppen av personer som har OI, på grunn av få deltakere.