Stramt tungebånd
Et stramt tungebånd er unormalt kort, fortykket og festet høyt oppe på tungen.
Foto: Brynhild Foshaug, Kjerstin Greve-Løberg, TAKO-senteret
Skal passe sammen
Det er ikke så viktig hvordan tungebåndet ser ut, men heller hvordan bevegeligheten er. Derfor måles lengden av fri tungespiss: Det vil si avstanden fra feste til tungespiss. Mer enn 16 mm betegnes som klinisk akseptabelt og mindre enn 7 mm er indikasjon på behov for korrigering (Kotlow, 1999). Ved vurdering må en tenke på at forholdet mellom tunge og gane skal passe sammen hos den enkelte. Undersøkelsen bør alltid omfatte beskrivelse av munnhulen, tungebåndet og måling av fri tungespiss.
Vurdering av tungebevegelighet
Munnfunksjonene stiller nokså forskjellige krav til tungebevegeligheten. Tale krever små presise bevegelser med lett trykk, men rensing av munnen forutsetter stort omfang og kraft. Vurderingen inneholder derfor flere deler med oppgaver som spesifikke tungebevegelser, tale, spising og drikking. Hos barn der tungebåndet medfører begrensninger kan en ofte se såkalte kompensatoriske mønstre. Noen barn snur hodet når de skal ta tungen til sidene, bruker fingrene for å flytte maten eller de beveger kjeven uvanlig mye for å løfte tungen når de skal uttale tungespisslyder som t og n.
Hva kan redusert tungebevegelighet skyldes?
I en periode med stor oppmerksomhet på stramt tungebånd, er det viktig å huske på andre faktorer som kan være med på forklare vansker med tale og spising. Det kan f. eks. være nevrologiske faktorer som epilepsi og cerebral parese, utviklingsavvik i kjever og bitt, samt hypertrofiske tonsiller. Det er viktig å tenke på at munnmotorikken utvikles videre opp i skolealderen, selv om de basale munnmotoriske ferdighetene er på plass hos de fleste tre åringene. Det er også stor naturlig variasjon i utviklingen av talelyder. Vi må f. eks. akseptere at r-, s- og sj-lydene for noen barn etableres først etter skolestart.
Hva om bevegeligheten er begrenset?
På vår klinikk har vi sett at stramt tungebånd hos en del av barna med sjeldne syndromer åpenbart har bidratt til å endre uttale og spise- og drikkemønster og forsinke utviklingen. Disse er blitt henvist til videre vurdering ved hos øre-, nese-, hals-lege med tanke på korrigering av tungebåndet.
Hva skjer etterpå?
Mange barn begynner raskt å bruke tungen mer aktivt helt av seg selv etter korreksjon av tungebåndet. Det er likevel lurt med mobiliserende tungeøvelser i en periode, for å ta ut bevegelsesomfanget. Dette dreier seg om daglige øvelser som å holde i haken, ta tungespissen fra munnvik til munnvik, slikke med tungespissen langs leppene, plassere tungespissen bak fortennene i overkjeven og åpne munnen langsomt. Man kan vanligvis begynne med øvelsene allerede etter fem til syv dager. For barn som ikke klarer gjennomføre denne type øvelser kan man velge å stimulere bevegeligheten med hjelpemidler som for eksempel elektrisk tannbørste og tyggegummi.