Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Sikling

Ufrivillig tap av spytt (saliva) fra munnen blir kalt sikling. Mange faktorer er medvirkende til spyttproduksjon- og kontroll. Det er viktig å være klar over at sikling ofte er et problem med mange årsaker. Avsnittene nedenfor skisserer noen av disse faktorene, og gir grunnleggende forslag til tiltak.

Sikling

Foto: Brynhild Foshaug, TAKO-senteret

Sikling er normalt hos spedbarn og små barn, siden de ennå ikke har oppnådd de nødvendige oralmotoriske ferdigheter som kreves for å kunne kontrollere spyttet. Av og til forekommer sikling hos barn i alderen tre til fire år, men bør utredes hvis den fortsetter utover denne alderen.

Sikling varierer i alvorlighetsgrad fra mild, når bare leppene er våte, til alvorlig, når det er lekkasje og for eksempel bord eller gulv blir våte. Synlig spyttlekkasje, sikling forover (anteriort), kan ha negative sosiale konsekvenser og føre til helseproblemer, f. eks sårhet på haken. Lekkasje til svelget, sikling bakover (posteriort), kan være mer alvorlig på grunn av fare for aspirasjon til luftveiene. Sikling kan også variere i hyppighet, fra nå og da, til konstant.

De fleste som sikler har normal mengde spytt, men utilstrekkelig oralmotorisk funksjon. Spyttet har mange meget viktige funksjoner. Det smører slimhinnen i munn og svelg, bløter opp maten, inneholder enzymer som setter i gang fordøyelsesprosessene og tilfører væske til tarmen, forebygger infeksjoner i munnhulen, og beskytter tennene. På grunn av spyttets viktige funksjoner kan det være hensiktsmessig å prøve ut oralmotorisk trening først. Andre behandlingsalternativer, som medikamenter og kirurgi sikter på å minske sekresjonen og dermed reduseres også spyttets positive virkninger.

Før behandling settes i gang er det nødvendig med en undersøkelse for å finne årsakene til sikling. Noen ganger må bakenforliggende medisinske årsaker utredes og behandles før man starter med tiltak for å minske siklingen.

Smerte eller irritasjon i munnen 

Spyttproduksjon kan bli stimulert ved smerte eller irritasjon i munnhulen. Søk råd hos personens tannlege for å finne årsaken til ubehaget.

Medisinsk tilstand 

Epilepsi er vanlig forekommende hos barn og unge med medfødte nevrologiske tilstander, og kan medføre sikling. Hvis sikling hos voksne er et nytt symptom, kan dette være et tidlig tegn på degenerativ nevrologisk sykdom. I tilfelle bør man snarest rådføre seg med lege.

Medikamentbruk 

Du bør alltid spørre om hvilke medikamenter som brukes. Dette er viktig fordi noen legemidler virker muskelavslappende, og kan redusere kontroll av munnmuskulaturen. Gjør behandlende lege oppmerksom på problemet med sikling, og be om en vurdering av mulig alternativ medisinering.

Kropps- og hodestilling 

Det å svelge unna spytt kan bli vanskelig hvis hodet stadig faller forover i stedet for å bli holdt oppe i rett stilling. Selv små avvik som det å skyve haken fram eller opp kan være med på å gjøre det vanskeligere å svelge og således øke sikling.

Bolstabilitet er en forutsetning for hodestabilitet. Tilpasning av sittestillingen kan være til hjelp for å holde hodet i en oppreist midtlinjeposisjon. Se mer om stabilitet under Kroppstabilitet som forutsetning.

Strukturelle avvik 

Noen anatomiske avvik som kan medføre sikling er skissert nedenfor. Kontakt lege eller tannlege for å diskutere riktige behandlingsalternativer. Forstørrede polypper (adenoid) kan hindre nesepust og føre til vanemessig munnpusting. Åpen munn forbundet med munnpusting kan medføre lekkasje av spytt. Forstørrede mandler (tonsiller) kan påvirke svelging. I disse tilfellene kan en ofte observere at spytt samles i munnbunnen. Høy gane kan, hvis den ikke blir kompensert med en god tungefunksjon, føre til redusert svelgfunksjon som igjen kan føre til oppsamling av spytt i munnen.

Bittfeil (malokklusjon) som for eksempel et stort overbitt eller åpent bitt, kan vanskeliggjøre leppelukking, og dermed redusere trykket i munnhulen og hindre effektiv svelging. Årsakene til bittavviket kan skyldes forholdene mellom kjevene, tannstilling eller være funksjonelt, og det anbefales undersøkelse hos kjeveortoped.

Stor tunge (makroglossi) kan hindre munnlukking og gjøre det vanskelig å plassere tungen riktig under svelging.

Åpen munnstilling

Ved strukturelle avvik som hindrer nesepust, bør du søke råd hos lege. Munnpusting kan også være habituell og forekomme selv om forutsetningene for nesepust er tilstede. I mange tilfeller kan nesepust derfor trenes opp gjennom et oralmotorisk opplegg. Klikk på Utvikle nesepust.

Årsaken til åpen munnstilling kan være nedsatt kjevestabilitet grunnet utilstrekkelig utholdenhet i tyggemuskulaturen. Ved sikling skal kjevestabilitet undersøkes, og som regel opptrenes tidlig i et oralmotorisk behandlingsforløp, siden dette er en grunnleggende forutsetning for øvrige munnmotoriske bevegelser. Klikk på Kjevestabilitet for munnlukke for forslag til øvelser.

Redusert muskelstyrke og bevegelighet i leppene kan også medføre åpen munnstilling, og således øke risikoen for sikling. Klikk på Etablere leppelukke for oralmotorisk trening.

Svelgvansker 

Nedsatt funksjon i svelgmusklene er vanlig både ved medfødte og ervervede nevrologiske tilstander. Det er risiko for at spytt samles ved inngangen til luftveiene. Dette kan føre til surklete pust og uklar stemme. Hoste og kremting kan også forekomme. Aspirasjon av spytt til luftveiene kan innebære fare for infeksjon. Ved observasjon av beskrevne symptomer bør personen undersøkes av lege.

Nedsatt følsomhet i munn og ansikt 

Det er nødvendig med adekvat følsomhet (sensibilitet) i munnen for å kjenne når spyttet skal svelges unna. Det er også viktig å ha god følsomhet på leppene og rundt munnen for å være bevisst på eventuell spyttlekkasje. Andre tegn på redusert følsomhet i munnen kan være at en person tar store munnfuller eller tygger på gjenstander. Klikk på Øke følsomheten i ansikt og munn for forslag til øvelser.


Sist oppdatert 10.02.2022