Bruksisme ved utviklingshemming

Bruksisme er overdreven gnissing, skjæring eller pressing av tennene mot hverandre. Bitekraften kjevene presser sammen med, ved kraftig tygging, kan være opptil 900 newton. Personer som gnisser tenner kan gjøre dette ubevisst i søvne.

​

Refluks og ufrivillige bevegelser

Bruksisme kan gi høy lyd, men lyden gir ingen indikasjon for om det er skade på tenner. Refluks og ufrivillige bevegelser øker risikoen for bruksisme. Eksempler på diagnoser som ofte relateres til bruksisme er Rett syndrom, Prader Willi syndrom og Down syndrom.

Forekomsten av bruksisme blant barn og unge er 4 til 11 prosent. Det er jenter som er hyppigst plaget av dette. Hos barn og unge med utviklingshemming er forekomsten høyere. 

Ofte har personer som gnisser tenner også muskulære plager. Hos noen er årsaken at det ikke er normalt sambitt mellom under- og overkjeven eller at barnet har refluks. Anspenthet, stress eller angst kan også bidra til tanngnissing. I tillegg kan bruksisme skyldes behov for selvstimulering. Man ser også ofte andre uvaner som biting på ting, klær, hender med mer. 

Tanngnissing kan noen ganger føre til smerter i muskulatur, omliggende vev og ledd. Dette kan føre til hodepine, stiv nakke og ømme kjever. Slike plager kan være utfordrende å oppdage hos personer med utviklingshemming. Bruksisme i kombinasjon med refluks kan føre til raskt tap av tannsubstans.

—Vi går først gjennom personens sykehistorie. Videre vurderer vi funksjon og gjør en grundig undersøkelse av munnhule, tenner og muskulaturen i kjeveområdet. Hovedmålet for behandlingen er å optimalisere funksjon og redusere smerter, slik at pasientens livskvalitet blir forbedret, sier spesial fysioterapeut Malik Mahic ved TAKO-senteret. Hos personer uten språk er det viktig å lese kroppssignaler ved undersøkelsen.

—Det er viktig at behandler informerer foreldrene eller ander omsorgspersoner -  viser de enkle øvelser og enkel «massasje» som de kan utføre på barnet. Tannlegen eller tannpleier kan følge med på eventuell tannslitasje, og passe på at bitthøyden opprettholdes. Det er særlig viktig å følge med på at det ikke blir blottlagt pulpa (tannens nerve). Man må være særlig oppmerksom på eventuelle syreskader dersom en mistenker refluks. Ved funn er det viktig å informere behandlende lege, helsestasjon og eventuelt habiliteringstjenesten, forteller tannlege Anvor Rossow ved TAKO-senteret.

Behandlingsprinsippene følger generelle anbefalinger. Nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager (TMD) finner du på helsedirektoratets nettsider​.