Talevansker

Vi uttrykker oss ofte gjennom å snakke, og tenker i liten grad over hvor kompleks og sammensatt denne ferdigheten er. Vi må kunne et språk for å uttrykke det vi tenker, og vi må kunne omskape tankene til tale via et system av språklyder. Ved hjelp av motorisk planlegging kan vi sende signaler via hjernenerver til musklene og styre bevegelsene som kreves for å produsere stemme og artikulere ordene. Vi må også vite hvordan vi bruker språk og tale i samspill med andre.

Personer som har sjeldne medisinske tilstander kan ha talevansker, språkvansker og kommunikasjonsvansker som kan knyttes til underliggende diagnose.  De kan også ha språklydsvansker eller ha utviklingsmessige språkvansker av andre grunner.

Oralmotorisk team på TAKO-senteret jobber mest med talevansker med ulike årsaker. Tale, språk og kommunikasjon krever vurdering av mange ulike ferdigheter samtidig som vi ser hele personen, nettverket og hvilke krav omgivelsene stiller til kommunikasjon. Under en konsultasjon hos oss kan det vise seg at barnet hovedsakelig har kommunikasjons- og språkvansker. Barnehage og skole kan henvise til PPT og Statped som har mye kompetanse på dette.

Tale-, språk- og kommunikasjonsvansker

Vansker med språk, tale og kommunikasjon er sammensatt og kan deles inn i undergrupper. Språkvansker kan deles inn i talevansker, språkvansker i tilknytning til en biomedisinsk årsak og utviklingsmessige språkvansker (Bishop, et.al., 2017).

Talevansker inkluderer språklydvansker som igjen kan deles inn i artikulasjonsvansker med eller uten avvik i orofaciale strukturer, dysartri, verbal dyspraksi og fonologiske vansker.

Andre talevansker er stemmevansker, taleflytvansker og vansker på grunn av lite eller manglende eksponering til gjeldende språk.

Språkvansker i tilknytning til biomedisinske tilstander er vansker med språket der det er en kjent diagnose som et syndrom eller cerebral parese. Det skal være kjent at tilstanden kan ha betydning for språkutvikling.

Utviklingsmessige språkvansker brukes dersom vanskene antas å vedvare når barnet blir eldre og påvirker barnets læring og sosiale utvikling. Personer med utviklingsmessige språkvansker kan samtidig ha andre vansker, f.eks. ADHD eller motoriske vansker, uten at språkvanskene kan forklares med dette.

Artikulasjonsvansker

Artikulasjon er det vi gjør når vi beveger kjever, lepper, tunge og gane for å produsere de ulike lydene i språket vårt. Artikulasjonsvansker oppstår når en person enten ikke har lært hvordan lyder produseres, eller fysisk ikke klarer å produsere språklydene som kreves i språket og dialekten de snakker. En lyd kan erstattes av en annen lyd, utelates eller produseres på en annerledes måte.

Dersom barn fortsetter å uttale ord på en umoden måte utover det som kan sees som normal variasjon, kan logopedisk behandling være aktuelt. Det kan være enkelte lyder eller mange lyder som er vanskelige. Uttalen av lyder kan variere etter hvor i ordet lyden er, og hvilke lyder som kommer før og etter. Det er derfor mulig at en person kan uttale lyden riktig i noen ord, men ikke i andre, f.eks. dersom lyden kommer til slutt i ordet, men ikke dersom den kommer først. Kartlegging av hvilke lyder som er vanskelige og hva som kan være årsaken til vanskene er viktig for å kunne gi et tilpasset logopedisk treningsopplegg.

Avvik i orofaciale strukturer

Anatomiske forhold kan hindre produksjonen av noen lyder. Da vil oralmotorisk trening eller logopedisk trening i de fleste tilfeller ikke føre til ideell uttale. Leppe-, kjeve-, ganespalte er det vanligste utviklingsavviket. Hos en del av barna med sjeldne diagnoser ser vi ulike typer spalter. Disse barna får tett oppfølging av et tverrfaglig team ved Statped der medisinsk oppfølging og oppfølging av talespråk følger et fast forløp.

Et annet avvik er stramt tungebånd. For noen får stramt tungebånd store konsekvenser for tungens bevegelighet og påvirker funksjoner som å spise og snakke. Det er viktig å kartlegge funksjon og ikke bare se på om tungebåndet ser stramt ut. For å lese mer om dette kan du se her.

Dersom det oppdages avvik i orofaciale strukturer bør logopeden samarbeide med lege eller tannlege for å vurdere aktuell behandling. Det kan samtidig være aktuelt å se på hvilke lyder som er mulig å produsere og ev. kan kompensere med en lignende lyd enn mållyden.

Logoped bør samarbeide med kjeveortoped og eventuelt andre behandlere for å sikre at behandling og trening passer sammen. Uttalen kan normaliseres når de anatomiske forutsetningene er på plass, f. eks. etter kjeveortopedisk behandling. I slike tilfeller kreves det ikke nødvendigvis logopedisk behandling, men noen kan trenge logopedisk trening for å lære hvordan de skal uttale lydene etter korrigering av avvik i orofaciale strukturer.

Dysartri

Dysartri er en motorisk talevanske som innebærer vansker med å utføre bevegelsene som kreves for tale. Ved dysartri fungerer både planlegging av bevegelsene for tale og tilgangen til disse programmerte bevegelsesmønstrene. Problemet oppstår enten i nervebanene som skal sende signalene til musklene, eller i selve musklene. Dette fører til vansker med artikulasjon av spesifikke talelyder eller tale som generelt er utydelig.

Oralmotorisk trening kan være nyttig i logopedisk behandling av dysartri.

Verbal dyspraksi

Verbal dyspraksi er også en motorisk talevanske som innebærer nedsatt evne til å utføre viljestyrte bevegelser som kreves for å snakke. Musklene har nødvendig kraft, hastighet, bevegelsesutslag og nøyaktighet i bevegelsene, men vansker med koordinasjonen gjør at personer med verbal dyspraksi kan være inkonsekvente i uttalen og vanskelige å forstå. Samme ord kan uttales ulikt fra gang til gang, lyder kan utelates eller erstattes og lyder kan uttales i feil rekkefølge. Orale bevegelser utenom tale trenger ikke være berørt av vanskene.

Noen grunnleggende oralmotoriske øvelser kan brukes tidlig i behandling for å bevisstgjøre og øke kontroll over kjeve, lepper og tunge. Verbal dyspraksi er kompliserte vansker som vi ikke kan gå nærmere inn på her. Kontakt lokal logoped for råd og veiledning.

Fonologiske vansker

Ved fonologiske vansker er problemet knyttet til å lære og systematisere lydene i språket. En som har fonologiske vansker kan streve med å høre forskjell på språklyder og forveksler gjerne lyder i tale. Det kan føre til at talen er vanskelig å forstå og det kan være vanskelig å lære å lese og skrive.

Referanser

Bishop, D. V. M., Snowling, M. J., Thompson, P. A., Greenhalgh, T., & CATALISE-2 Consortium. (2017). Phase 2 of CATALISE: A multinational and multidisciplinary Delphi consensus study of problems with language development: Terminology. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58(10), 1068–1080.