Hjerneslag
Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.
Symptomer
- Plutselig ansiktslammelse på den ene siden (facialisparese)
- Lammelse i arm og/eller ben på en side
- Språkproblemer: Enten problemer med å si setninger eller utydelig tale
Utredning
Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gjøres forskjellige målinger, og du overvåkes under transport til sykehuset. Du forberedes for mottak av hjerneslagteamet i akuttmottaket.
Hjerneslagteamet står klar når pasienten ankommer. De utfører umiddelbart en klinisk nevrologisk vurdering og vurderer aktuelle behandlingsmuligheter. Før behandling tar man bilde (CT og/eller MR) av hjernen.
Bildeundersøkelsen inneholder som regel en angiografi, en framstilling av blodårer i hjernen. Undersøkelsen avklarer om det foreligger blødning eller infarkt, og om blodårene i hjernen er åpne. Videre behandling er avhengig av hva bildene viser.
De første undersøkelsene i akuttmottaket inneholder blant annet:
Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.
Behandling
Vi startar akuttbehandling, overvaking og rehabilitering for å hindre komplikasjonar og fremje funksjon så rask som mogleg.
Hjerneinfarkt
Dersom det er ein blodpropp som stoppar blodsirkulasjonen, og du kjem tidsnok til sjukehus, kan det vere mogleg å gi blodproppløysande behandling (intravenøs trombolyse). Behandlinga skal løyse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed avgrensast. I nokre tilfelle kan denne behandlinga også hindre at det blir skade. Effekten av behandlinga er størst om ho blir gitt så tidleg som mogleg etter symptomdebut.
Hjernebløding
Symptom på hjerneinfarkt (manglande blodtilførsel) og symptom på hjernebløding er like. Dei kan ikkje skiljast ved klinisk undersøking, og bilete av hjernen må takast for å sjå om det er hjerneinfarkt eller hjernebløding.
Det finst ulike typar hjernebløding:
- blødingar i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødingar)
- blødingar mellom hovudskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødingar subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).
Behandlinga av hjernebløding er avhengig av kva type hjernebløding som blir påvist. Behandlinga består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling inneber som oftast intensiv hjerneovervaking og tidleg og nøyaktig blodtrykkskontroll.
Det er like viktig for pasientar med hjernebløding å komme raskt til behandling som det er for pasientar med hjerneinfarkt. Den vidare oppfølginga er ulik. Pasientar med gjennomgått hjernebløding blir som oftast ikkje behandla med blodfortynna medisin.
Alle slagpasientar (hjernebløding/hjerneinfarkt)
For alle slagpasientar er det viktig med hjerneovervaking under innlegginga, spesielt det første døgnet. Dette inneber nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetting og hjarterytme. Ultralydundersøkingar blir brukte til å bedømme og overvake blodtilførselen og for å overvake pasienten.
Alle pasientar får ein gjennomgang av risikofaktorar og individuell behandling når det gjeld desse. Dei fleste pasientar får medisinar som reduserer risiko for nye hendingar.
Kliniske studier
7 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Asundexian ved ikke-kardioemboliske iskemiske hjerneslag
- Aurikkellukking etter hjerneblødning hos pasienter med atrieflimmer
- Langtidsresultat fra intensiv gangtrening etter hjerneslag
- Utvikling og testing av et nytt diagnostisk verktøy for kartlegging av fatigue etter hjerneslag
- Kroppslige og psykologiske reaksjoner etter hjerneslag
- En studie for personer over 18 år med høy risiko for kardiovaskulær sykdom
- Diagnostikk og behandling av Moyamoya
Oppfølging
Når du er i gang med rehabiliteringen, er ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.
Etter utskrivelse får de fleste pasienter med hjerneslag en 3-månederskontroll ved sitt lokalsykehus. Ved behov kan det avtales tidligere eller flere kontroller.
Plan videre
De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. Noen har da behov for kommunale tjenester. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.
Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.
Utreisedagen føres det en utskrivningssamtale med lege hvor det er mulig for pårørende å delta i. Under samtalen får dere informasjon muntlig og skriftlig. Dere får resepter, og det er viktig at medisinene hentes på apoteket samme dag, slik at behandlingen startet på sykehuset ikke blir avbrutt.
Vær oppmerksom
Er det plutselig vanskelig å prate, smile eller løfte armene? Det kan være hjerneslag. Ring 113 – hvert sekund teller.
Kontakt
Lovisenberggata 17
Medisinsk klinikk
Oppmøtested
Hovedresepsjonen ligger i 1. etasje. Hvis du ikke har fått beskjed om noe annet, henvend deg der.
Besøkstider
- I dag 16:00 - 19:00
Lovisenberggata 17
Lovisenberggata 17
0456 Oslo