Et historisk tilbakeblikk

Diakonissehusets sykehus ble etablert i 1868 som utdannelsessenter for diakonisser. Kommunalgården på Grønland ble det første lokalet for diakonisseanstalten, og søster Cathinka Guldberg som hadde gått i diakonilære i Kaiserwerth, ble den første forstanderinnen. Hun var banebrytende som diakoniens mor i Norge, og som landets første sykepleier er hun blitt stående som et symbol og forbilde. Fordomsfri, tjenestevillig og handlekraftig bygget hun opp en organisasjon og et sykehus, som ikke bare betydde opptakten til en organisert kvinnelig diakoni, men også begynnelsen til en faglært sykepleie i Norge. Program-erklæringen var: "Hva vil jeg? Tjene vil jeg; Hvem vil jeg tjene? Herren i hans syge og fattige.

I 1894 ble grunnstenen lagt til diakonissenes nye sykehus på Lovisenberg. Den 69 mål store eiendommen hadde de fått i gave av grosserer Oluf Kiær. (Se relatert sak øverst til høyre) Arkitekt Victor Nordan, som senere var arkitekt for bl.a. Ullevål sykehus, leverte skissen til bygget. Det ble et mønstersykehus. Særlig var man stolt av operasjonsavdelingen, der alt var lagt til rette for å gjøre det så hygienisk som mulig - her var man et foregangssykehus i antiseptikkens barndom. Alt i 1897 kom det røntgenapparat - før Rikshospitalet hadde gått til en slik anskaffelse. Det nye sykehuset betydde flere pasienter og større muligheter til å behandle dem. I 1896 ble det behandlet 562 pasienter fordelt på områdene kirurgi, medisin og psykiatri. Antall pasientsenger ble doblet til 150 senger da man høsten 1929 innviet en ny fløy, reist i rett vinkel med det gamle sykehuset. En egen psykiatrisk avdeling med 40 plasser ble åpnet i 1949.

Mange av elevene ved Diakonisseanstalten gikk etter utdannelsen ut i menighetsarbeid i sine hjembygder. Behovet for sykepleie på landsbygda var stort ved århundreskiftet, og elevkapasiteten ved Diakonissehuset var ikke stor nok til å dekke behovet for menighetssøstre. Det ble derfor i forståelse med Diakonissehuset opprettet et eget menighetssøsterhjem med sikte på å utdanne diakonisser for landsbygden. Diakonissehuset skulle ta inn elever fra den nye institusjonen ved sitt sykehus, og avgi lærekrefter til undervisningen. Dermed var et tett samarbeide igang. 

1. september 1916 kunne undervisningen starte ved den nye diakoniinstitusjonen. Menighetssøsterhjemmet hadde sine første lokaler i Rosenborggata 8, som rommet både søsterhjem, klinikk og senere eget sykehus med avdeling for indremedisin og elektiv kirurgi.

I 1993 ble Lovisenberg sykehus og Menighetssøsterhjemmets sykehus fusjonert. De fleste ansatte ble med over i det nye sykehusselskapet Lovisenberg Diakonale Sykehus AS, som overtok sykehusbygningen på Lovisenberg. De private diakonale stiftelsene Diakonissehuset og Menighetssøsterhjemmet eier 50 prosent hver av aksjene i det nye sykehuset.

De to fusjonerende sykehusene hadde felles utgangspunkt - tjeneste for Herren i hans syke og nødstilte. Med dette som drivkraft har begge vært pionerer i utdannelse av sykepleiere, hver med sine hovednisjer - sykehus og hjemmesykepleie. Nå er vi ett sykehus - med felles mål om å leve opp til pionertradisjonen. Tuftet på kvalitet og nestekjærlighet vil vi stå i en tjeneste med helhetlig omsorg for pasienter og pårørende. 

Lovisenberg Diakonale Sykehus har driftsavtale med Helse Sør-Øst Regionale Helse Foretak​.