Forskningsstrategi

Forskningsstrategi ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i perioden 2019-2022.

Forskning ved LDS skal skape ny og fremtidsrettet kunnskap, og bidra til å skape et bedre helsetilbud, samt øke eksisterende kompetanse hos ansatte. Forskningen kjennetegnes ved at den holder høy vitenskapelig kvalitet og fokuserer på innbyggernes helse og livskvalitet. Forskningen foregår ofte i tverrfaglige og klinikkovergripende team.  Teamene samarbeider med anerkjente nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Problemstillingen i prosjektene kan omfatte etiologi, epidemiologi, utprøving av intervensjoner, longitudinelle observasjonsstudier av behandlingsforløp og –resultater. 

Visjon for forskningen ved Lovisenberg:

 
Forskning som gjør en forskjell

Forsker med pasientene

Utvikler innovative behandlingsformer og helsetjenester

Kvalitetssikrer eksisterende behandling

Definisjoner og avgrensning av arbeidet

Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet som utføres med vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap og erkjennelse som på kort eller lang sikt er relevant for medisinsk og helsefaglig forståelse og praksis. Forskning kvalitetssikres og formidles gjennom eksterne fagfellevurderte publikasjoner. Fagutvikling og kvalitetssikringsprosjekter som ikke tilfredsstiller kravene ovenfor kan også være viktig for sykehuset, men omfattes ikke av denne strategien.

Prioriteringer av ulike typer forskning og miljøer på sykehuset

  • Sykehuset prioriterer utvikling av tverrfaglige forskningsprosjekter med utgangspunkt i pasientnære kliniske problemstillinger, med siktemål om at forskning og pasientbehandling gjensidig skal styrke hverandre; intervensjonsstudier,
epidemiologiske prosjekter og helsetjenesteforskning – inklusive forskningsmessig utnyttelse av behandlingskvalitetsregistre.

  • Brukere bør involveres i alle deler av forskningsprosessen.

  • Forskning med utgangspunkt i sykehusets eget pasientmateriale, tematiske forskningsgrupper. Problemstillinger knyttet til sykehusets opptaksområde prioriteres.

  • Satsingsområder defineres av FU blant annet på bakgrunn av oppnådde resultater og pågående forskning ved sykehuset, samt helsepolitiske signaler.

  • Sykehuset skal ha et rimelig antall (20) doktorgradsstipendiater, og postdoktorer/forskere med minimum 50% forskningstid (5), men det bør også stimuleres til enkeltstående vitenskapelige publikasjoner.

  • Sykehuset skal så langt mulig tilrettelegge for videre forskning etter avlagt doktorgrad.

  • Sykehuset bør øke sitt internasjonale samarbeid, blant annet gjennom nettverkssamarbeid og forskermobilitet. 


  • Sykehuset bør styrke sitt samarbeid med universitets og høyskolesektoren og arbeide for etablering av delte stillinger mellom utdanning og sykehuset, og professor II stillinger blant ansatte i sykehuset.

Organisering av forskningsaktiviteten på LDS

LDS skal ha et forskningsutvalg (FU) som er en ressursenhet som skal bidra til gjennomføring av sykehusets forskningsstrategi. Dette innebærer å stimulere og synliggjøre sykehusets forskning, tilrettelegge og hjelpe til med formelle og praktiske forhold, samt kvalitetssikre søknader og gjennomføring av prosjektene. Forskningsavdelingen er saksbehandler for FU.

Forskningsaktiviteten er et linjeansvar for klinikk- og avdelingssjefer. Pågående og planlagte forskningsprosjekter skal beskrives i de årlige handlingsplaner som drøftes med og fastsettes av administrerende direktør (AD). Alle forskningsprosjekter som innebærer bruk av ressurser (eksterne og interne) av betydning skal forelegges FU.

En tett samhandling mellom forskning og klinisk arbeid er ønskelig.

Finansiering

Finansieringsrammene skal sikre forutsigbarhet og gi mulighet for langsiktig prioritering av forskningen. Forskningsmidler kan søkes av personer som er ansatt ved sykehuset. Den samlede ledelse for prosjektet, inkludert eventuelle eksterne veiledere, skal tas hensyn til ved vurdering av gjennomføringsevne og vitenskapelig kompetanse.

Forskningsmidler øremerkes det formål det er søkt for. Selv om midlene forvaltes sammen med de ordinære midler til klinisk drift, skal de være tydelig regnskapsmessig atskilt.

Sykehusets bruk av egne midler til forskning skal minst være 2% av driftsbudsjettet, som ligger godt over den årlige driftsavtalen med Helse Sør-Øst (1 % av driftsbudsjettet), målt etter retningslinjer fra NIFU.

  • Alle eksterne søknader, og interne søknader om prosjekter som innebærer ressursbruk (penger, frikjøp av tid etc.) skal forelegges FU.

  • Sykehuset ved den enkelte klinikk vil spesielt prioritere midler til prosjekters startfase, og om nødvendig, supplere midlene til eksternt finansierte prosjekter både underveis og ved avslutning.

  • Sykehuset har et Forskningsfond med eget styre som tildeler midler en gang årlig. Søknadsfrist 15. januar

  • Større prosjekter (doktorgrad, postdoktor og forskerprosjekter) tilstrebes alltid finansiert med eksterne midler.

  • Samarbeid med legemiddelindustrien (LMI) kan gi midler til vår forskning gjennom godtgjørelse for deltakelse i medikamentutprøvning og lignende, men også ved bidrag til egeninitierte, frie prosjekter. – Samarbeidet om forskning og utvikling er regulert i egen avtale med LMI, spesielt § 3.8 som sier at avtaler skal godkjennes av administrerende direktør etter råd fra FU. – Inntektene (overskuddet) skal brukes til forskning og fagutvikling i den aktuelle avdeling. 

  • Sykehuset har ansvar for riktig bruk av tildelte midler og for fullføring av iverksatte prosjekter.

Kvalitetssikring av forskning

Kvalitetssikring av forskning skal bidra til en forbedret forskningskvalitet, og bør i hovedsak være av forebyggende og støttende art. Fagfellevurderinger skal være den viktigste kvalitetsindikator. 


Nasjonal lovgivning, internasjonalt aksepterte retningslinjer, god forskningsetikk og personvern skal ligge til grunn for all forskning ved sykehuset. Sykehuset skal ha et fungerende system for internkontroll av forskning. Dette skal konkretiseres på følgende områder:

  • Søknader om midler skal være fundert i sykehusets tematiske forskningsgrupper og kalitetssikres gjennom forsknings-workshops/fagpaneler.

 Resultatmål

  • Sykehuset skal arbeide for at det til enhver tid pågår minst 20 doktorgradsprosjekter og 5 postdoktor/forskerprosjekter med mer enn 50% forskningstid.

  • Sykehuset vil også tilrettelegge for mer omfattende prosjekter (postdoc etc.) der erfarne forskere stimulerer og veileder yngre til forskning.

  • Det publiseres årlig minst 40 vitenskapelige artikler i poenggivende tidsskrifter med ansatte ved sykehuset som førsteforfatter eller sentral bidragsyter. Man skal tilstrebe publisering i tidsskrifter med høyt meritt; En tredel av publikasjonene skal være på nivå 2.

  • Annen vitenskapelig aktivitet bør også stimuleres og dokumenteres.

  • Forskningsresultater fra forskningen ved Lovisenberg synliggjøres for offentligheten gjennom populærvitenskapelige artikler, kronikker, omtaler, videoer på nettsiden og i sosiale media.

  • All forskning ved Lovisenberg er registrert i Cristin

Evaluering av forskningsaktiviteten

  • Forskningsaktiviteten må jevnlig vurderes på kvalitet, samt på oppnådde resultater sett i forhold til total ressursbruk.

  • Sykehuset skal benytte og rapportere på måleparametere som utvikles av Helse Sør-Øst.

  • Forskningsutvalget vurderer og rapporterer årlig sykehusets ressursbruk til forskning etter fastsatte retningslinjer.

Etikk

Forskningsprosjekter skal forelegges REK og sykehusets Personvernombud.

Ansvaret for god forskningsetikk gjennom alle faser av et forskningsprosjekt er prosjektleder og den enkelte forskers ansvar. Sykehus har også et systemansvar. Etiske vurderinger begrenses ikke til forhåndsevalueringen av prosjektet i etikk-komitesystemet, men gjøres fortløpende av prosjektansvarlig og forskere i alle faser av prosjektet. Sykehusets systemansvar og forskerens egenansvar vektlegges ved at internasjonale retningslinjer og avtaler følges, slik som Helsinki-deklarasjonen, Oviedo-konvensjonen, Good Clinical Practice og Vancouverreglene.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.