Hva er målet med treningsprogrammet?
En oralmotorisk undersøkelse vil kunne identifisere årsaksfaktorer til nedsatte funksjoner og klarlegge målsettingen for treningen. Dersom det er nødvendig med trening på flere områder, er det fornuftig med en prioritering. Trening bør begynne med de enkleste øvelsene, og ta utgangspunkt i det personen allerede mestrer fra før. Blant annet har kroppsstabiliteten stor betydning. Det er vanskelig å lære hvordan du skal kontrollere tungebevegelser, før du har lært å kontrollere hodebevegelser.
Det er viktig å huske på at treningsprogrammet bare vil være en liten del av en persons hverdag. I mange tilfeller har personen flere treningsprogram som skal utføres, i tillegg til krav fra skole, arbeid, familie og sosiale aktiviteter. Likeledes må behandler tenke på muligheten for "treningsferie"; et program kan inneholde åtte ukers intensiv trening, så to ukers pause, og deretter igjen en åtte ukers periode med intensiv trening. Dette mønsteret kan bidra til å opprettholde motivasjonen. Målene og tidsbruken for et treningsprogram må være realistiske. Det er viktig å forsikre seg om at pasient, pårørende og behandler har felles forventninger til behandlingen og resultatene.
Treningsprogram: Når, hvor og av hvem?
Du må tenke over når, hvor og av hvem treningsprogrammet skal utføres. Avhengig av belastningsnivået kan muskeltrening føre til at personen blir sliten. Det er derfor vanligvis tilrådelig å unngå trening like før spising, eller når det stilles krav til kommunikasjon. Avhengig av øvelsenes karakter må behandler avgjøre om treningen kan utføres sammen med andre, eller om den bør utføres alene. Uansett er det viktig med gode rutiner for å sikre kontinuitet i treningen.
Ideelt sett bør den som utfører treningen være godt kjent med pasienten. En behandler som vet hva vedkommende liker, kan avlese dagsformen, og kjenner til hvor store krav som kan stilles, vil ha gode forutsetninger for å være fleksibel og tilpasse treningen. Foreldrerollen kan bli forstyrret ved å skulle utføre oralmotorisk trening utover daglig stell. Belastningen bør derfor nøye vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Hvor ofte og for hvor lenge?
Treningssuksess følger tre faser. Først skal oralmotoriske bevegelser innlæres innenfor treningssituasjonen. For det andre må bevegelsene brukes variert i forskjellige øvelser. For det tredje må personen lære å bruke bevegelsene i daglig liv utenom treningsøktene. Dersom sugeøvelser er en del av treningsprogrammet, kan man begynne med å ta bare noen få små slurker av all drikke med sugerør. Etter hvert kan man utvide med å drikke et fullt glass for å utvikle automatisering av ferdigheten. Denne prosessen tar ofte lang tid å gjennomføre. Dette må behandler ta høyde for i behandlingsplanleggingen.
Vi vil som regel anbefale daglig trening for best mulig treningsutbytte. Erfaringer har vist at oralmotoriske ferdigheter blir normalisert eller betydelig bedret ved trening flere ganger i uken. Samtidig bør treningsøktene være tilpasset personens utholdenhet, slik at personen skal være oppmerksom og kunne yte optimalt i hver repetisjon av øvelsene. Noen ganger kan det være nødvendig å ta en pause med morsomme aktiviteter for å variere. Det bør være et klart skille mellom lek og trening.
Behandlers rolle i oralmotorisk trening
Hvordan treningsøktene bygges opp er avgjørende for personens grad av motivasjon. Behandler lager rammene ved å tydeliggjøre begynnelse og slutt på økten. Strukturen skal være gjenkjennelig, og økten bør utføres i tilpasset tempo. Det er lurt å starte og avslutte hver treningstime med en øvelse som personen behersker godt. Suksess skaper tillit. Personens motivasjon øker og gjør vedkommende villig til å forsøke nye og mer utfordrende øvelser i fremtiden.
Det er personen som gjør arbeidet. Behandlers rolle er å støtte adekvate bevegelser som er utført. En person som er innforstått hensikten med treningen engasjerer seg i større grad og blir oppstemt av utfordringen. Personen vil etterstrebe synlige resultater og oppleve tilfredshet ved å mestre nye aktiviteter.
Fremskritt litt etter litt, steg for steg!
Når forventningene er på et riktig nivå, blir både personen og behandler stimulert av utfordringen, og de vil arbeide sammen for å nå målet. Målsettinger som blir satt for lave, kan gjøre at personen mister interessen. Målsettinger som blir satt for høye, kan gjøre at personen mister motivasjonen på grunn av stadig mislykkede forsøk. Mange kan vegre seg, fordi de ofte selv er klar over sine begrensninger. Det handler om å finne en balansegang som passer den enkelte.
Oralmotorisk trening vil ta utgangspunkt i det høyeste ferdighetsnivået som ble vurdert ved den oralmotoriske undersøkelsen. Dette skal gradvis modifiseres og gjøres mer krevende etter hvert, for eksempel ved å gradvis minske støtte fra behandleren, øke vanskelighetsgrad, tempo eller antall repetisjoner, og kombinere flere typer av øvelser.
Passende lengde på treningsøkten
Lengden på hver treningsøkt må tilpasses personens behov og ferdigheter. Tiden er ikke avgjørende, men fokuser på nøyaktighet i hver repetisjon. Stans så snart kvaliteten avtar. Det kan være riktig å arbeide med en øvelse noen få ganger, ta en pause i noen minutter, for så å fortsette med noen repetisjoner. Ved hyppig gjennomføring av trening vil personen sannsynligvis kunne øke antall repetisjoner ganske raskt.
Tilbakemelding
Gi tilbakemelding noen få sekunder etter at personen har gjennomført en øvelse. Voksne oppnår utvilsomt størst gevinst når feedback gis etter flere forsøk, mens barn ser ut til å få størst gevinst når tilbakemelding gis fortløpende etter hvert forsøk.
Det er viktig at behandler tenker over hvordan tilbakemeldingen formidles. Ideelt sett skal fokus på tilbakemeldingene være rettet mot resultatet snarere enn personen. Si for eksempel: "Bra, nå klarte du å blåse ballen i mål" i stedet for "Så flink du er!". Det kan imidlertid være situasjoner der det er riktigere at tilbakemeldingen går på personens utførelse som å framheve muskelbevegelser: "Du rundet leppene flott". Dersom en øvelse er ufullstendig utført, kan man fremdeles gi ærlig ros: "Jeg så at du virkelig jobbet hardt" eller "Jeg er virkelig imponert over at du turte å prøve".
Hva slags øvelser kan jeg bruke?
Husk at oralmotorisk trening og stimulering er riktig bare hvis vurderingen har avklart at det foreligger et oralmotorisk problem. Ytterligere informasjon som går nærmere inn på øvelser finner du her.