Urinveisinfeksjon

Behandlingsprogram, Medisinsk klinikk

Urinveisinfeksjon innebærer bakteriell infeksjon i urinveiene og omfatter både blærekatarr og nyrebekkenbetennelse. Med blærekatarr menes bakteriell infeksjon av urinblærens og urinrørets slimhinner.

Les mer om Urinveisinfeksjon
Informasjon fra helsenorge.no

Urinveisinfeksjon

Dersom du merker en brennende eller sviende smerte når du later vannet, kan det skyldes en urinveisinfeksjon. Infeksjonen går ofte over av seg selv innen en uke, men behandles ofte med antibiotika.

Nedre urinveisinfeksjon kalles også blærekatarr eller cystitt. Vanligvis inneholder urinen ingen bakterier, men noen ganger sprer bakterier seg fra endetarmen til urinrøret. Herfra kan bakteriene forflytte seg opp til blæren og forårsake en infeksjon i urinblærens og urinrørets slimhinner. Både menn og kvinner kan få urinveisinfeksjon, men det er mye vanligere hos kvinner.

Det finnes noen risikofaktorer for en urinveisinfeksjon, som for eksempel:

  • Sex
  • Bruk av en vaginal sædcelledrepende krem eller gel
  • Diabetes
  • Urinkateter (et rør som fører urin ut fra blæren din)
  • Høy alder
  • Overgangsalder/menopause
  • Graviditet

Noen kvinner er plaget med tilbakevendende urinveisinfeksjon (residiverende urinveisinfeksjon).

Symptomer på urinveisinfeksjon

De vanligste symptomene på urinveisinfeksjon er sviende smerte når du later vannet og trang til å tisse oftere enn vanlig. Urinen kan ha en blakket farge, lukte vondt eller inneholde blod. Du kan også ha smerter nederst i magen.

Hvis symptomene er plagsomme eller forverres, bør du kontakte lege. Ta med urinprøve, gjerne fra morgenurinen.

Noen ganger kan urinveisinfeksjonen spre seg til nyrene. Dette kalles øvre urinveisinfeksjon eller nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt). Dette er en mer alvorlig tilstand, og du bør oppsøke lege så snart som mulig dersom du også har symptomer på nyrebekkenbetennelse. Vanlige symptomer er feber, smerte i siden, kvalme og oppkast.

Les mer om Urinveisinfeksjon (helsenorge.no)

Innledning

De vanligste symptomene på blærekatarr er hyppig og sviende vannlating, samt ubehag i nederste del av magen og eventuelt rygg. Blærekatarr kalles ukomplisert dersom pasienten er kvinne, ellers frisk og ikke gravid. Hos menn ansees urinveisinfeksjon alltid som komplisert.

I noen tilfeller kan infeksjonen spres til øvre deler av urinveiene og nyrene, dette kalles nyrebekkenbetennelse. Da har man som regel også feber og i noen tilfeller kvalme og oppkast.

Ukomplisert blærekatarr kan hos noen gå over av seg selv, men det er vanlig å behandle med antibiotika ved plagsomme symptomer. Ukomplisert blærekatarr behandles hos fastlege, men i noen tilfeller vil kompliserte infeksjoner kunne kreve sykehusinnleggelse.

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisende lege eller andre helsetjenester bør vurdere følgende forhold:

  • Første gangs infeksjon?
  • Tilbakevendende infeksjoner?
  • Hyppighet?
  • Kompliserende faktorer (diabetes, MS, urinkateter etc.)?
  • Kjent resistensproblematikk?
  • Symptomvarighet og behandlingsforsøk?
  • Sikret bakteriologisk undersøkelse før behandling?
  • Medikamentallergier? 
  • Graviditet?

Utredning

Ved ankomst sykehusets vil du bli vurdert av lege for gjennomgang av sykehistorie og klinisk undersøkelse. Det vil bli tatt bakterieundersøkelse av urinen og blodprøver for å bekrefte diagnosen eller utelukke annen forklaring på symptomene.

Les mer om Urinprøve

Urinprøve

En urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.

For å unngå forurenset urinprøve anbefaler vi vanligvis atdenblirtatt som midtstråleprøve. Med midtstråleprøve mener viat prøven blir tattmidt i urineringen ved å føre beholderen inn i urinstrålen. Du skal ikke avbryte urineringen mens prøven blir tatt.

  1. Før

    Som beholder kan du bruke engangs plastglass/urinprøveglass som du får kjøpt på apoteket. Urinen bør ha stått i blæra i minimum 4 timer for å gi et representativt bilde av urinprøven. Morgenurin gir det beste resultatet.

    Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

  2. Under

    Ved urinprøvetaking skal du urinere direkte i prøveglasset. For at urinprøven skal gi et best mulig bilde av eventuell sykdom, mådu ta denpå riktig måte. Hva som er riktig måte, avhenger av hva urinprøven skal brukes til.Hvordan du skal gjøre detfår du informasjon om på forhånd.

    Slik gjør du når du skal ta urinprøve
    1. Urinprøven skal være morgenurin eller urin som har stått i blæra i minimum 4 timer siden siste vannlating.
    2. Vask rundt urinrørsåpningen med rent vann og klut. Hos sengeliggende kvinner skal også området rundt skjeden vaskes. Ved utflod plasseres en kompress i vagina. Ved menstruasjon er det best å vente til den er over før du leverer urinprøve.
    3. Ta urinprøven. Kvinner: Hold kjønnsleppene fra hverandre mens urinprøven tas. Menn : Trekk forhuden tilbake mens urinprøven tas.
    4. La første del av urinstrålen gå i toalettet. Før så et prøveglass inn i urinstrålen for å samle opp urin.

    For Chlamydia og TBC skal prøven tas fra første urinstråle. For prøve til mikrobiologisk undersøkelse skal steril beholder/bolle benyttes.

    Barn
    • Prøvenskaldere ta,om mulig, som midtstråleprøve.
    • Fra barn som ikke bruker bleie bør du helst ta prøve av morgenurinen.
    • På bleiebarnskalunderlivet vaskesforsiktig med lunka vann, og prøven skal dere ta i en urinoppsamlingspose somdere kan kjøpe på apoteket.
    • Når urinoppsamlingsposen er festet på barnet må dere sjekke den hvert 15. minutt. Om barnet ikke har urinert innen 1 time, må dere vaske underlivetigjen.
    • Tøm urinen fra posen over i prøveglasset.

  3. Etter

    Prøveglasset bør oppbevares kjølig inntil dere leverer det hos legen.

    Glasset skal merkes med:

    • Navn
    • Fødselsdag
    • Dato prøven er tatt
    • Klokkeslett prøven er tatt

Gå til Urinprøve

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

 

Behandling

I de tilfeller det er nødvendig med innleggelse vil det som regel være aktuelt å få gjennomført en ultralyd av urinveiene for å se etter disponerende årsaker til infeksjon eller komplikasjoner.

Les mer om Ultralyd

Ultralyd

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt avlyden reflekterttilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhodeog lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Vedundersøkelseav mageregionenskal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Vedundersøkelse av urinblærenskal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • Forandre ultralydundersøkelserer det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører viundersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke.For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vialltid en kontaktgelé på huden. Dukan ofte føle at det blirlitt kald med en gang.Vi beveger lydhodetfrem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til måden som undersøker deg trykkelitt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig,spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i etorgan, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehusetkan dratilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber videg vente på avdelingenen liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, menoftest vil du få svarfra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralyd

I noen tilfeller vil det selv etter sykehusinnleggelse være tilstrekkelig med tablettbehandling, men ofte vil det være nødvendig med intravenøs antibiotikabehandling i startfasen. Når tilstanden er i bedring vil man bli utskrevet, ofte med tablettbehandling for å fullføre antibiotikakuren hjemme. 

Ukomplisert urinveisinfeksjon hos kvinner behandles vanligvis med antibiotika av fastlege i 3-5 dager. I mer kompliserte tilfeller og ved infeksjon som krever innleggelse vil behandlingslengden være lenger.

Urinveisinfeksjon hos menn regnes generelt som komplisert og vil derfor kreve lenger antibiotikabehandling. Ved innleggelse er det vanlig å være innlagt i 1-3 døgn før utskrivelse med tablettbehandling. I noen tilfeller vil behovet for behandling på sykehus vare lenger.

Oppfølging

Ved innleggelse er det vanlig å være innlagt i 1-3 døgn før utskrivelse med tablettbehandling. I noen tilfeller vil behovet for behandling på sykehus vare lenger.

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med videre oppfølging, da som oftest hos fastlege.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ved tilbakefall av symptomer eller ved feber, ta kontakt med fastlege / legevakt.

Kontaktinformasjon

Medisinsk klinikk
Besøkstider
mandag 11:00-19:00
Telefon
23 22 50 00
Lovisenberggata 17
Besøksadresse
Lovisenberggata 17(Kart)
0456 Oslo
Telefon
23 22 50 00
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?