Urinsyregikt

Behandlingsprogram, Medisinsk klinikk

Urinsyregikt er en sykdom som skyldes opphopning av urinsyrekrystaller i leddvæske med påfølgende betennelse i ledd. Urinsyregikt i grunnleddet i stortåen blir til tider kalt «podagra» eller kaptein Voms sykdom.

Les mer om Urinsyregikt – podagra
Informasjon fra helsenorge.no

Urinsyregikt – podagra

Urinsyregikt kan være svært smertefullt, men de fleste anfall går over av seg selv i løpet av ti dager.

Urinsyregikt, også kalt podagra, forårsaker sterke smerter og hevelse i utsatte ledd. Tilstanden er forårsaket av for mye urinsyre (urat) i blodet.  

Urinsyre dannes i kroppen når du fordøyer visse matvarer og er vanligvis ufarlig. Hos noen hoper urinsyren seg opp i blodet og danner krystaller i visse ledd. Krystallene forårsaker betennelse og smerter.

Ikke alle med høy konsentrasjon av urinsyre i blodet får urinsyregikt, men sannsynligheten øker med mengden.

Årsaker til urinsyregikt

Dette er noen av risikofaktorene som kan bidra til for mye urinsyre:

Les mer om Urinsyregikt – podagra (helsenorge.no)

Innledning

Utbredelse og årsak

Urinsyregikt er den vanligste giktsykdommen hos voksne, og man antar at cirka 1-1,5% av den voksne befolkningen er rammet. Forekomsten øker med økende levealder, og generelt er sykdommen blitt hyppigere de siste 50 årene. Dette skyldes mest sannsynlig økt levealder, økt overlevelse og behandling av annen sykdom som for eksempel nyresykdommer; samt endring i levesett og matvaner.

Ved urinsyregikt ser man forhøyet urinsyrenivå i blodet, enten på grunn av økt produksjon eller på grunn av nedsatt utskilling av urinsyre i nyrene. Overskudd av urinsyre kan bli omdannet til urinsyrekrystaller i leddvæske. Kroppen reagerer videre på urinsyrekrystallene ved å lage en betennelsesreaksjon i leddet. Det blir dannet flest urinsyrekrystaller i vev med lav temperatur, eller vev som tidligere har vært utsatt for skade. Stortåen sitt grunnledd er et typisk slikt ledd.

Symptom og sykdomstegn

Et typisk anfall av urinsyregikt gir sterke smerter, rødhet, varmeøkning, hevelse og nedsatt funksjon i ledd som blir rammet. Anfallet er som oftest verst etter 12-24 timer, men det går ofte flere dager eller uker før leddet kjennes helt fint igjen. Smertene starter helst om natten eller tidlig om morgenen, og forekommer hyppigst i ledd i underekstremiteter. Aller vanligst er urinsyregikt i stortåen. I starten av sykdommen er 80% av anfallene lokalisert til et enkelt ledd. Ved senere anfall ser man oftere at flere ledd rammes samtidig. Noen vil etter lang tids sykdom oppleve å få utfellinger av krystaller óg i omliggende vev, såkalt tofi. Disse utfellingene kommer ofte til syne i vev nær leddene, i senestrukturer og i slimposer.

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Fastsetting av diagnose

Diagnosen blir fastsatt på bakgrunn av typiske symptomer, ved bruk av ultralyd og ved funn av urinsyrekrystaller i leddvæske. Det kan av og til være vanskelig å få leddvæske fra små ledd som for eksempel grunnleddet i storetåen. Dersom man er i tvil om diagnosen blir det til tider derfor utført en spesiell CT-undersøkelse (Dual energy CT) som også kan avdekke urinsyreavleiringer.

2. Behandling

Økt inntak av alkohol, sukkerholdig drikke, rødt kjøtt og innmat øker risikoen for anfall med urinsyregikt. Det samme gjelder medikament som inneholder salisylsyre, som Albyl-E og vanndrivende medisiner.

Akutte anfall med urinsyregikt blir ofte behandlet effektivt med betennelsesdempende medisin i form av NSAIDs (for eksempel Naproxen eller Voltaren). Medisinen kolkisin kan være effektivt om man starter behandling helt tidlig i anfallet. Prednisolon blir brukt, særlig om man ikke tåler behandling med NSAIDs. Kortisoninjeksjoner i vonde ledd er aktuelt, særlig ved affeksjon i ett eller få ledd. Dette er en behandling som de fleste tolererer godt.

Dersom man har flere enn to anfall med urinsyregikt i året, eller om man har urinsyregikt med tofi, kan det være aktuelt med forebyggende behandling for å hindre nye anfall. Slik behandling har som mål å redusere urinsyrenivået i blodet. Eksempel på slike medikamenter er allopurinol og probenecid. De første 6-12 månedene etter oppstart av urinsyresenkende behandling kan man oppleve økt risiko for akutte anfall med urinsyregikt. Man benytter derfor ofte kolkisin som tilleggsbehandling disse månedene.

Kost- og livsstilsråd ved urinsyregikt

Urinsyresenkende tiltak

Sykdommen kan behandles med kost/livsstilstiltak og om nødvendig urinsyresenkende medisin. Urinsyreproduksjonen avtar ved hjelp av purinfattig kost/drikke og redusert inntak av sukker, mens urinsyreutskillelsen øker ved bruk av magre meieriprodukter, alkoholrestriksjon og livsstilstiltak som i tillegg anbefales mot overvekt, forhøyet kolesterol, sukkersyke og høyt blodtrykk. Svært mange med en slik kombinasjon av sykdommer, også kjent som metabolsk syndrom, vil i tillegg utvikle urinsyregikt.

Kostholdsanbefalinger

Det er viktig å unngå matvarer med høyt innhold av puriner. Moderat purinrike produkter kan benyttes i begrenset omfang, erter, bønner, blomkål og brokkoli fritt. Bruken av sukker bør reduseres mest mulig, og ikke erstattes med fruktose som søtningsmiddel.

Alkohol reduserer urinsyreutskillelsen i nyrene, i tillegg til at øl også øker urinsyreproduksjonen ved sitt innhold av puriner. Øl gir således mest urinsyrestigning av alle alkoholiske drikkevarer, og frarådes ved urinsyregikt. Moderat forbruk av vin synes derimot ikke å påvirke urinsyrenivået i nevneverdig grad.

Fedme og fasting hemmer urinsyreutskillelsen via ulike mekanismer, mens langsom reduksjon av overvekt har en motsatt effekt. Det er ellers kjent at magre meieriprodukter, rikelig væskeinntak og C-vitaminer gir økt urinsyreutskillelse i nyrene. Vektreduksjon anbefales ved overvekt. Rikelig væskeinntak vil hjelpe nyrene å skille ut urinsyren.

Mat- og drikkevarer med høyt innhold av puriner:

  • Innmat fra dyr og fisk
  • Rødt kjøtt
  • Skalldyr (muslinger, kreps, reker, krabbe, rogn)
  • Fisk (brisling ansjos, sild, makrell)
  • Øl

Matvarer med moderat innhold av puriner:

  • Fisk med unntak av ovennevnte arter
  • Hvitt kjøtt
  • Bønner, erter, sopp, spinat, blomkål, brokkoli, avocado, asparges
  • Peanøtter, cashewnøtter

Matvarer med lavt innhold av puriner:

  • Grønnsaker med unntak av ovennevnte arter, poteter, frukt og urter
  • Brød og kornprodukter
  • Egg
  • Meieriprodukter
  • Smør, margarin og olje
  • Nøtter (med unntak av de som er nevnt over)
  • Oliven
  • Kaffe, te

Målsetting

Ethvert tiltak rettet mot urinsyregikt har til hensikt å bli kvitt leddbetennelsen eller den toføse knutedannelsen som inneholder urinsyrekrystaller. Dersom det lykkes å redusere urinsyrekonsentrasjonen under 360 µmol/l (300 µmol/l ved tofi) målt i blodprøver, vil en bedring kunne merkes i løpet av noen måneder. Purinfattig kost gir alene max 15 % (ca 60 µmol/l) urinsyrereduksjon, men med tillegg av andre livsstilsendringer er det mulig å oppnå en ekstra urinsyresenkende effekt.

Urinsyregikt forårsaket av lett til moderat urinsyreforhøyelse vil i mange tilfeller respondere tilstrekkelig på kost- og livsstilsendringer, uten noen urinsyresenkende medisin. Men slike tiltak gir alltid en jevnere urinsyrekonsentrasjon, som i seg selv bidrar til å redusere betennelsesaktiviteten i leddene.

3. Oppfølging

De fleste som har urinsyregikt kan følges av fastlege. Ved sykdom som er vanskelig å behandle eller ved hyppige anfall blir man gjerne henvist til revmatolog for vurdering.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Medisinsk klinikk
Besøkstider
mandag 11:00-19:00
Telefon
23 22 50 00
Lovisenberggata 17
Besøksadresse
Lovisenberggata 17(Kart)
0456 Oslo
Telefon
23 22 50 00
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.