Trykksår

Behandlingsprogram, Medisinsk klinikk

Trykksår behandles i første omgang med avlastning i området såret ligger og sårbehandling. Viktige tilleggsfaktorer for å oppnå sårtilheling er god hygiene og god ernæringsstatus hos pasienten. Dersom man ikke oppnår sårtilheling ved hjelp av disse metodene kan kirurgisk behandling bli nødvendig.

Les mer om Trykksår (liggesår)
Informasjon fra helsenorge.no

Trykksår (liggesår)

Alle kan få trykksår hvis de blir liggende for lenge uten å bevege seg, men gamle eller svært syke er mest utsatte. Påpasselig pleie og spesielle madrasser kan forhindre trykksår.

Trykksår er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes mange navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for samme tilstand.

Når du sitter eller ligger, skifter du normalt stilling ganske ofte, selv i søvne. Noen er imidlertid for syke til å bevege seg selv, og kan utvikle trykksår.

Trykksår oppstår når vekten av kroppen presser mot et visst punkt når du ligger eller sitter over lang tid. Dette trykket kan også klemme av blodårer slik at blodsirkulasjonen blir dårligere i hudområdet. Vanligvis endrer du stilling før skade oppstår, men når trykket varer for lenge får hudcellene for lite næring og oksygen. Hudceller dør, og det oppstår et sår. Friksjon av sårbart område når du flytter deg eller legger deg ned i sengen kan også skade huden. Hudområder over de mest beinete områdene på kroppen er mest utsatt.  

Det kan ta lang tid før et trykksår tilheler.

Alle med langt sengeleie kan få trykksår, men risikoen øker hvis du:

  • Er over 70 år
  • Er ute av stand til å bevege deg
  • Har vært igjennom en større operasjon eller behandlet på en akuttavdeling
  • Er feilernært eller overvektig
  • Har dårlig blodsirkulasjon
  • Har nedsatt følelse for smerter. Dette kan for eksempel skje hvis du har skadet ryggmargen eller nerver.
  • Har hatt trykksår tidligere

Symptomer på trykksår

Trykksår kan være smertefulle, væske, blø og bli infisert av bakterier. Trykksår oppstår oftest der du får mest trykk på kroppen når du sitter og ligger, altså ved halebeinet, på hoftene og bak på hælene.

Hvis du har omsorg for noen som står i fare for å få trykksår, bør du kjenne til symptomene. Oppdager du for eksempel en misfarget flekk på huden som har hvilt mot underlaget, bør du si ifra til en lege eller sykepleier. Andre symptomer er hevelse, blemmer, hard eller oppsprukket hud og hudområder som er avglattet eller uvanlig varme, kalde eller tørre.

Les mer om Trykksår (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Mennesker som utvikler trykksår har ofte nedsatt følelse i områdene der sårene oppstår. Dette kan skyldes midlertidig bevisstløshet, lammelse etter ulykke eller sykdom, nevrologiske lidelser, eller skade i de lokale nervene, for eksempel hos diabetikere. Trykksår sees også ofte hos gamle pleietrengende pasienter.

Hvordan undersøkes trykksår?

Klinisk undersøkelse av hudområder som er utsatt for trykk. F. eks sittebeinsknuten, nederst i ryggen over halebeinet (Sacrum), hoftekulene, og helene.

Forutsetninger for en vellykket behandling

  • Optimal spasmebehandling
  • Normal blodprosent og proteinlagre i kroppen
  • God ernæring (tilskudd av C‐vitamin og Zink anbefales for bedre sårtilheling)
  • Ingen pågående infeksjoner: sårinfeksjon eller urin‐/luftveisinfeksjoner
  • Røykestopp 4 uker før operasjonstidspunktet

Forberedelser

  • Du må sørge for at god trykkavlastning er etablert hjemme før operasjonen slik du ikke får tilbakefall etter operasjonen.
  • Du må samle inn oppdatert informasjon om dine medisiner, type og dose, samt evt. allergier og informasjon om tidligere sykdomshistorie slik at denne informasjonen overføres til oss så korrekt som mulig.
  • Står du på blodfortynnende medisin som Albyl‐E bør du kanskje slutte med den fem dager før inngrepet. Ta kontakt med oss dersom du ikke har fått klar beskjed om dette.
  • Bruker du Marevan bør du i samråd med din fastlege justere INR slik at den ligger så lavt man kan tolerere, som oftest rundt 2,0 eller iblant 2,5.
  • Vennligst ikke ta Marevan før INR er kontrollert innkomstdagen.

2. Behandling

Kirurgisk behandling av trykksår består i opprensking og fjerning av dødt vev, samt reduksjon av trykkpunkter og dekking av sårhule med frisk vev. Behandlingen gjennomføres for å lukke trykksår som ikke tilheles på egenhånd.

I forkant av inngrepet tømmes tarmen for å hindre at avføring forurenser det opererte området og fører til infeksjon i etterkant av operasjonen. For å hindre avføring den første uken etter operasjonen får man fiberfattig kost som etterlater få avfallsstoffer i tarmen og et medikamentelt stopperegime som reduserer tarmaktiviteten samtidig som den holder avføringen myk. Hos enkelte er det nødvendig å få lagt en stomi i forkant av operasjonen slik at sårområdet lett kan holdes rent. Under operasjonen renser man først opp i såret og alt dødt vev fjernes. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å redusere trykkpunktet ved at noe av benet fjernes. Deretter dekkes såret med friskt vev, som oftest ved å forflytte vev fra områdene rundt såret – en rotasjonslapp.

Iblant dekkes ikke såret med en gang og det vil være behov for ytterligere konservativt sårstell før kirurgisk sårlukking. Dette kan være aktuelt ved urene sår.

Gjør det vondt?

Dersom du har følelse i området der du har trykksår får du bedøvelse under operasjonen. Alle får standard smertemedisiner etter operasjonen og den enkelte pasient får i tillegg ekstramedisiner etter behov.

Hvor lenge varer behandlingen?

Operasjonen varer 1‐3 timer Avlastningsfasen før belastning av lappen kan ta 8‐10 uker.

3. Oppfølging

Etter operasjonen må det opererte området, lappen, avlastes fullstendig. Dette vil si at du ikke kan ligge med trykk på det opererte området. Dette betyr for de fleste at de ikke kan ligge på rygg og/eller en av sidene. For å hindre utvikling av nye trykksår benyttes spesielle luftmadrasser som virker trykkavlastende. Du har ofte ett eller flere sårdren som skal ligge minimum 1 uke etter inngrepet og lappen er dekket med tørre bandasjer.

Du må forvente å ha sengeleie gjennom hele sykehusoppholdet. Varighet på sykehusoppholdet er vanligvis omkring 10 dager, men dette kan variere, spesielt dersom du ikke skal til Sunnås i etterkant.

Forholdsregler

I etterkant av operasjonen er det viktig å forebygge nye trykksår. Til å begynne med tåler det nye vevet ingen belastning i det hele tatt, og selv om det etter hvert blir mer robust blir det aldri like sterk som det originale vevet. 

Du må derfor avlaste sømmen og det friske vevet som er lagt inn over det opprenskede såret. Dette friske vevet ligger over beinutspringet og er utsatt for nytt trykksår. Normalt sett er det ikke robust før det er gått ca. 3 mnd med normal tilheling.

Oppfølging

Videre oppfølging foregår som regel hos fastlege i samarbeide med hjemmesykepleie og lokalsykehuset. Ved behov avtales kontroller hos plastikkirurg ved utskrivelse.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Som ved alle former for kirurgi er blødning og infeksjon de vanligste komplikasjonene. Stingene kan sprekke opp pga for stor belastning på sømmen. Dersom dette skjer etter utskrivelse må man ta kontakt med lege, øke lokalt sårstell og sørge for avlastning.

Kontaktinformasjon

Medisinsk klinikk
Besøkstider
mandag 11:00-19:00
Telefon
23 22 50 00
Lovisenberggata 17
Besøksadresse
Lovisenberggata 17(Kart)
0456 Oslo
Telefon
23 22 50 00
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.