Trombotisk trombocytopenia purpura (TTP) - behandling

Medisinsk klinikk

Dette er en tilstand karakterisert ved lavt antall blodplater, lav blodprosent (anemi) som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene (hemolyse) og utbredte små blodpropper som inneholder mye blodplater. Det er viktig å få stilt diagnosen raskt fordi behandling med plasma eller plasmautskiftning har god effekt på sykdommen, mens dødeligheten er høy uten behandling.

Innledning

 

Dette er en sjelden sykdom. I USA anslå at det årlig oppstå 4‐11 tilfeller per 1 000 000. Den forekommer som en arvelig og medfødt sykdom og som en ervervet sykdom. Ved den arvelige formen er sykdomsdebuten som oftest i tidlig barnealder. Den ervervede formen forekommer først og fremst blant yngre voksne i aldersgruppen 20‐50 år, og den forekommer noe hyppigere blant kvinner. Risikoen er noe økt i forbindelse med graviditet.

Ubehandlet er forløpet ved trombotisk trombocytopenisk purpura som regel stormende med dødelig utgang. Med behandling helbredes 80‐90 %; også nerveskadene går tilbake hos disse.


Symptomer

TTP kan være vanskelig å diagnostisere på grunn av betydelig variasjon i sykdomsbildet fra pasient til pasient og manglende spesifikke diagnostiske funn ved vanlig tilgjengelig laboratorieprøver. De eneste forandringene som alltid foreligger, er lav blodprosent som følge av ødelagte røde blodceller (mikroangiopatisk hemolytisk anemi) og redusert antall blodplater ‐ men dette er forandringer som kan forekomme også ved andre tilstander.

De vanligste symptomene tidlig i sykdomsutviklingen er uspesifikke og inkluderer magesmerter, kvalme, brekninger og en følelse av svakhet. Fordi mange ulike organer kan skades av små blodpropper, gir sykdommen derfor ulike symptomer.

Ca. halvparten har tegn på skader i sentralnervesystemet enten ved starten av sykdommen eller i forløpet. Symptomene kan være hodepine, forvirring, tap av evne til å snakke og bevissthetsendringer fra lett sløvhet til koma. Typisk er at symptomene kan variere over minutter. Noen har lite uttalte symptomer med kun forbigående forvirring. Ved mer fremskreden sykdom kan det observeres lammelser og kramper.

Andre tegn på sykdommen kan være hudblødninger, svakhet som følge av lav blodprosent, nyresvikt eller svikt i andre organer. Feber er uvanlig. Selv om sykdommen oftest har en akutt start, vil 1/4 av pasientene ha hatt symptomer i flere uker før diagnosen stilles.



Årsak

I veggen på blodårene sitter stoffer (von Willebrand faktor) som normalt og svært effektivt sørger for ansamling av blodplater slik at det dannes en plateplugg hvis det har gått hull på blodåren ved en skade. Innsiden av blodårene er kledd av en spesiell type celler, endotelceller, som hindrer at von Willebrand faktor i karveggen kommer i kontakt med blodplatene. von Willebrand faktor finnes også normalt i plasma, men von Willebrand molekylene i plasma er mye mindre enn de som er innbakt i åreveggene og derfor har de ikke evne til å fange blodplater. Det er et enzym som kalles ADAMTS13 som sørger for at von Willebrand faktor i plasma blir kappet opp i mindre biter. Ved trombotisk trombocytopenisk purpura har pasientene nedsatt mengde av enzymet ADAMTS13, og følgen av det er at pasientene har store von Willebrand molekylær i plasma som gjør at dannes blodpropper mange steder rundt om i sirkulasjonssystemet. Dette kan hindre blodtilførselen til angrepne organer, og det er årsaken til pasientenes symptomer.

Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) skyldes mangel på enzymet ADAMTS13. Det kan oppstå på to helt forskjellige måter. De pasientene som har den arvelige varianten av sykdommen har en medfødt genfeil som gjør at produksjonen av ADAMTS13 er sterkt redusert. Hos de pasientene som utvikler sykdom seinere i livet (ervervet sykdom) er årsaken vanligvis at de har utviklet antistoffer mot ADAMTS13 som ødelegger enzymets funksjon.


Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Ved legeundersøkelse kan funnene være svært varierende. Før behandling kan det være behov for å ta prøver, for eksempel blodprøver og biopsi (vevspørve)  for å kunne stille en sikker diagnose. 

Endelig diagnostikk er å bestemme mengden av ADAMTS13 i plasma. Hvis vi påviser nedsatt mengde ADAMTS13 (<5‐10 % av normal mengde) blir neste steg å undersøke om det er tegn til antistoffer mot ADAMTS13 i plasma. Hvis det ikke er tegn til antistoffer mot ADAMTS13 dreier det seg sannsynligvis om den arvelig formen for TTP, og det bekreftes ved molekylærgenetiske undersøkelser.

2. Under

Målet med behandlingen av den akutte tilstanden vil være å få kontroll med sykdomsutviklingen samtidig som man får tatt nødvendige prøver for en definitiv diagnostikk. 

Tilførsel av plasma

Første behandlingstiltak vil være intravenøs tilførsel av plasma. Plasma inneholder ADAMTS13. Hvis det ikke er åpenbart at det dreier seg om den arvelige varianten av TTP er det nærliggende å kombinere plasmabehandlingen med plasmaferese for å fjerne antistoffene mot ADAMTS13 fra pasientens plasma.


Behandling av arvelig form av sykdommen

Når sykdommen først blir påvist hos en pasient, er det oftest ikke åpenbart om det dreier seg om den arvelige varianten av sykdommen eller den ervervede.

Personer med den arvelige varianten av TTP har vanligvis en kronisk tilbakevendende form. Behandlingen hos disse pasientene vil bare være plasmabehandling. Daglig ved en akutt situasjonen og deretter regelmessig tilførsel med 2‐3 ukers intervall. Målet med behandlingen er å forebygge nye akutte anfall og redusere risikoen for varig og alvorlig organskade.

Behandling av ervervet form av sykdommen

Hos pasientene som har den ervervede formen for TTP vil hovedbehandlingen være rensing av blodet ved så alt plasmaferese. Man skifter da ut ditt plasma med plasma fra blodbank. Plasmaferese på daglig til man få kontroll over sykdommen, det vil si til blodplateantallet normaliseres og andre tegn på sykdomsaktivitet opphører. 

Som oftest vil sykdommen komme tilbake dersom vi ikke gjøre noe for å stoppe produksjonen av antistoffer. Hos de fleste vil det derfor være aktuelt å starte en kraftig immundempende behandling. Vi bruker for tiden en kombinasjon av kortikosteroider (Prednisolon) og cyklofosfamid (Sendoxan, en cellegift). Etter behandling over noen måneder eller inntil 1 år er det gode muligheter for at sykdommen er under varig kontroll og ikke kommer tilbake.

Det benyttes dessuten medisiner som hindrer dannelse av blodpropp. Eksempler på dette er salisylsyre og dipyridamol. Til tross for lavt innhold av blodplater i blodet er det meget sjelden aktuelt å gi blodoverføring for å øke verdien. Dette forverrer nemlig som regel tilstanden.

3. Etter

For de fleste innebærer TTP et tidsbegrenset sykdomsforløp med helbredelse uten tilbakevendende sykdom. Dette gjelder de som har ervervet sykdom. Noen få av disse vil utvikle kronisk tilbakevendende sykdom som må behandles med jevne mellomrom. Noen pasienter utvikler organsvikt (ofte nyresvikt) i tilknytning til den akutte sykdommen, og får derfor sykdomsmanifestasjoner som må følges opp og behandles.

Hos de pasientene som har den arvelige formen for TTP er behandlingstilbudet i dag regelmessig plasmabehandling, hver 2.‐3. uke på ubestemt tid.

Ca. 20 % har kronisk tilbakevendende trombotisk trombocytopenisk purpura og må behandles for dette med jevne mellomrom.

Fordi tilstanden har en tendens til å vende tilbake, bør du være rask til åta kontakt med lege dersom du merker nye tegn til sykdommen. Det kan være magesmerter, kvalme, brekninger eller diaré. Legen tar da blodprøver for blant annet å se etter tegn til lav blodprosent og lavt antall blodplater.

Siden mange pasienter med TTP er unge kvinner, og fordi det er en sammenheng mellom TTP og svangerskap, vil det være en risiko for ny sykdom ved graviditet. Dog viser studier at de færreste (ca. 20 %) opplever tilbakefall.


Vær oppmerksom

Komplikasjoner er nyresvikt, skader på sentralnervesystemet eller svikt i andre organer.

Kontaktinformasjon

Medisinsk klinikk
Besøkstider
mandag 11:00-19:00
Telefon
23 22 50 00
Lovisenberggata 17
Besøksadresse
Lovisenberggata 17(Kart)
0456 Oslo
Telefon
23 22 50 00
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.