Svimmelhet og balanseforstyrrelser

Behandlingsprogram, Medisinsk klinikk

Svimmelhet er en følelse av ustøhet som ofte ledsages av en fornemmelse av bevegelse inne i hodet. Svimmelhet har mange ulike årsaker.

Les mer om Svimmelhet
Informasjon fra helsenorge.no

Svimmelhet

Svimmelhet er en følelse av ustøhet, der du ofte får en fornemmelse av at hodet eller omgivelsene beveger seg. En slik bevegelsesillusjon kalles også vertigo. Svimmelhet har mange ulike årsaker.

​​​​​Svimmelhet kan være en normal reaksjon på en unormal situasjon. Den kan skyldes uvante bevegelser, uvante synsinntrykk, tretthet, usikkerhet eller sterke følelser. I disse tilfellene er svimmelheten kortvarig, og du vet vanligvis hvorfor du blir svimmel.

Andre ganger kan svimmelheten oppstå spontant uten noen åpenbar årsak, eller som en unormal reaksjon i en normal situasjon. Det vil si at du føler deg svimmel i situasjoner som tidligere ikke medførte noe problem. I så fall bør du oppsøke lege. Ved kraftige symptomer som oppstår akutt, bør du raskt ta kontakt med helsevesenet, enten fastlege eller legevakt.

Mange lurer på om svimmelhet kan skyldes noe galt med hjertet eller en sykdom i hjernen. Dette er imidlertid sykdommer som også fører med seg andre symptomer i tillegg til svimmelhet. 

I noen tilfeller vil fastlegen vurdere at du bør legges inn på sykehus umiddelbart for å avklare diagnosen, men som oftest er det mindre hast, og eventuelle tilleggsundersøkelser kan da vente til senere. I noen tilfeller kan det være nødvendig med henvisning til spesialistundersøkelse.

Noen opplever balanseproblemer uten å føle seg svimmel i hodet. I så fall har du ikke ubehag så lenge du ligger eller sitter, men problemene oppstår når du skal stå eller gå. I verste fall kan balanseproblemene føre til fallskader. Nesten alle sykdommer i nervesystemet og mange sykdommer i muskel-skjelettsystemet kan gi dårlig balanse. Dette er sykdommer som blir vanligere etterhvert som vi blir eldre. Det er viktig å finne årsaken til balanseproblemene, og ta forholdsregler for å hindre fall.

Balansesystemet

Uten at vi tenker over det, utfører hjernen vår hele tiden kompliserte beregninger for at vi skal holde oss oppreist og bevege oss. For å klare dette, mottar hjernen en konstant strøm av informasjon fra sanseorganene om kroppens stilling og bevegelse i rommet. Hjernen får denne informasjonen på tre forskjellige måter:

  • Synet er svært viktig for vår oppfatning av rommet rundt oss. I tillegg gir synet beskjed til hjernen når hodet beveger på seg.
  • Balanseorganet sitter i det indre øret, og sender informasjon til hjernen om hodets stilling og bevegelser i rommet.
  • Følelegemer i hud, sener og ledd forteller hjernen hvordan vi beveger på armer og ben og hvor kroppens tyngdepunkt befinner seg i forhold til føttene.

Vi blir først bevisst på vår balanse når noe er galt eller uvant. Svimmelhet skyldes ofte at signalene vi mottar fra syn og balanseorganer ikke stemmer overens eller er uvante. Hva som oppfattes som uvant er i stor grad avhengig av våre erfaringer og varierer mye fra person til person.

Balansesystemet vårt har en fantastisk evne til å tilpasse seg. Dette skyldes dels at hjernen vår hele tiden er i forandring og kan erstatte ødelagte koblinger. I tillegg baserer balansesystemet seg på flere sanseorganer. Dersom ett av dem skades, kan du ofte trene opp bruken av de andre slik at balansen etter en tid blir bra igjen.

Les mer om Svimmelhet (helsenorge.no)

Innledning

Når svimmelhet oppstår plutselig og uventet, er rask legeundersøkelse viktig, blant annet for å avklare om symptomene kan skyldes alvorlig sykdom. Ofte kan dette avklares raskt, men selv om det ikke er noe alvorlig, kan svimmelhet i noen tilfeller vare lenge og oppleves som svært plagsomt for pasienten.

Henvisning og vurdering

Både fastleger og spesialistleger kan henvise deg til denne utredningen/behandlingen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  • Beskrivelse av svimmelheten; type, debut, forløp, ledsagende symptomer og utløsende faktorer
  • Medisinliste
  • Eventuell tidligere utredning, inkludert spesialistundersøkelser og bildediagnostikk
  • Tidligere sykdommer og funksjonsnivå
  • Nystagmusundersøkelse inkludert Dix-Hallpike-manøver (særlig viktig ved mistanke om BPPV)

1. Utredning

Vi anbefaler alle å starte utredningen hos fastlege evt legevakt, som vurderer om du trenger ytterligere undersøkelser hos spesialist, f.eks. øre-nese-halslege eller nevrolog.

Det viktigste for legen er den beskrivelsen du gir av plagene dine, eventuelt hvilke sykdommer du har og om du står på noen medisiner som kan gi svimmelhet. I tillegg er følgende undersøkelser vanlige:

  • Lytte på hjertet, måle blodtrykk og puls
  • Undersøkelse av nervesystemet (koordinasjon, følelse, kraft og tempo i ben og armer)
  • Undersøkelse av balansesystemet (balanse, øyebevegelser, nystagmus)
  • Blodprøver

Utredningen avhenger av dine symptomer og av hva fastlegen finner ved sine innledende undersøkelser.

En spesialist vil på samme måte som fastlegen legge stor vekt på hva du kan fortelle om svimmelheten, når og hvordan den oppsto, og om du merket andre symptomer samtidig. En øre-nese-halsspesialist vil fokusere på sykdommer i balanseorganet i det indre øret. Du får utført en generell undersøkelse av øre, nese og hals samt høreprøve og noen enkle undersøkelser av balansesystemet. Undersøkelser av øyebevegelsene er særlig viktige for å avdekke sykdommer i det indre øret. Noen leger har spesialutstyr (videobriller, elektroder) som gjør det lettere å undersøke øyebevegelsene dine.

En nevrolog vil fokusere mer på hvordan hjernen og resten av nervesystemet fungerer. Du får utført en generell undersøkelse av nervesystemets forskjellige deler. Dette er viktig ettersom nesten alle sykdommer i nervesystemet kan føre til balanseproblemer.

I noen tilfeller er det nødvendig å bestille bilder av hodet og det indre øret i utredningen av svimmelhet.

En hjertelege vil fokusere på hvordan hjertet og blodsirkulasjonen fungerer. Forstyrrelser i sirkulasjonssystemet, for eksempel blodtrykksfall eller hjerterytmeforstyrrelser, kan være en årsak til svimmelhet. 

Det er ikke alltid like lett å finne årsaken til svimmelheten. Utredningen gir økt forståelse for årsakssammenhenger, og du vil kunne få råd om øvelser for å mestre problemet.

Noen aktuelle utredninger:

Les mer om Høreprøve

Høreprøve

En høreprøve er en subjektiv test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser. Det vil si, den lydstyrken som er såvidt hørbar.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Høreprøven består av 2 hoveddeler: rentoneaudiogram og taleaudiogram.

    Ved rentoneaudiogram testes hørselen ved frekvens fra 125 - 8000 Hz. For hver frekvens får du høre forskjellige lydstyrker (måles i dB= decibel) og skal signalisere ved å trykke på en knapp hver gang du høreren lyd. På den måten finner vi frem tilden svakeste lydstyrken som høres ved hver frekvens, som er uttrykk for høreterskelen for frekvens.

    Ved taleaudiogram får du høre ulike taleord ved hver lydstyrke. Vi registrerer da hvor mange av de taleordene som gjengis rett, og får derved prosenttall for rette svar ved hver lydstyrke.

  3. Etter

    Ut fra høreprøven finner vi ut din grad av hørselstap. Etter høretesten er det eventuelt behov for oppfølging eller for eksempel indikasjon for høreapparattilpasning. Dette avhenger av hvor stort hørseltapet er.

Vær oppmerksom

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjoner forbundet med denne undersøkelsen.

Gå til Høreprøve

 

 

 

Les mer om CT

CT

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
CT-undersøkelserhar ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt.De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.

Gå til CT

 

Les mer om MR

MR

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i brevet du får når du kalles inn til undersøkelsen.Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med stedet der du skal undersøkes før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du fårutdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR

 

 

2. Behandling

Info til webfolk: Legg til disse avsnittene og behandlingene som er aktuelle for dere lokalt - og lenk opp til de i lokal tekst !

Behandlingen er avhengig av diagnosen.

Behandling vil i de fleste tilfeller også innbefatte egentrening og eventuelle spesifikke øvelser. Hovedbudskapet er bevegelse er bra.

Nedenfor kan du lese mer om mulige diagnoser som kan gi svimmelhet, og hvilke behandling som gis.

Krystallsyke (BPPV)
Virus på balansenerven (Vestibularisnevritt)
Godartet svulst på balansenerven (Vestibularisschwannom)


 

Menieres sykdom  (ikke ferdig)

 

Info til webfolka: Her er det laget veldig mange enkeltundersøkelser. De fleste er aktuelle på de ulike diagnosene, og er lagt inn i programmene der de er aktuelle. Legg inn de som er aktuelle for dere.

3. Oppfølging

Videre oppfølging avhenger av konklusjonen på utredningen. Se aktuell diagnose for detaljer.

For de fleste diagnoser er det fastlegen eller annet helsepersonell på hjemmestedet som følger opp pasienten videre.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Medisinsk klinikk
Besøkstider
mandag 11:00-19:00
Telefon
23 22 50 00
Lovisenberggata 17
Besøksadresse
Lovisenberggata 17(Kart)
0456 Oslo
Telefon
23 22 50 00
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.