Vi anbefaler alle å starte utredningen hos fastlege evt legevakt, som vurderer om du trenger ytterligere undersøkelser hos spesialist, f.eks. øre-nese-halslege eller nevrolog.
Det viktigste for legen er den beskrivelsen du gir av plagene dine, eventuelt hvilke sykdommer du har og om du står på noen medisiner som kan gi svimmelhet. I tillegg er følgende undersøkelser vanlige:
- Lytte på hjertet, måle blodtrykk og puls
- Undersøkelse av nervesystemet (koordinasjon, følelse, kraft og tempo i ben og armer)
- Undersøkelse av balansesystemet (balanse, øyebevegelser, nystagmus)
- Blodprøver
Utredningen avhenger av dine symptomer og av hva fastlegen finner ved sine innledende undersøkelser.
En spesialist vil på samme måte som fastlegen legge stor vekt på hva du kan fortelle om svimmelheten, når og hvordan den oppsto, og om du merket andre symptomer samtidig. En øre-nese-halsspesialist vil fokusere på sykdommer i balanseorganet i det indre øret. Du får utført en generell undersøkelse av øre, nese og hals samt høreprøve og noen enkle undersøkelser av balansesystemet. Undersøkelser av øyebevegelsene er særlig viktige for å avdekke sykdommer i det indre øret. Noen leger har spesialutstyr (videobriller, elektroder) som gjør det lettere å undersøke øyebevegelsene dine.
En nevrolog vil fokusere mer på hvordan hjernen og resten av nervesystemet fungerer. Du får utført en generell undersøkelse av nervesystemets forskjellige deler. Dette er viktig ettersom nesten alle sykdommer i nervesystemet kan føre til balanseproblemer.
I noen tilfeller er det nødvendig å bestille bilder av hodet og det indre øret i utredningen av svimmelhet.
En hjertelege vil fokusere på hvordan hjertet og blodsirkulasjonen fungerer. Forstyrrelser i sirkulasjonssystemet, for eksempel blodtrykksfall eller hjerterytmeforstyrrelser, kan være en årsak til svimmelhet.
Det er ikke alltid like lett å finne årsaken til svimmelheten. Utredningen gir økt forståelse for årsakssammenhenger, og du vil kunne få råd om øvelser for å mestre problemet.
Noen aktuelle utredninger:
Høreprøve
En høreprøve er en test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser, det lydnivået som er såvidt hørbart.
-
Før
Undersøkelsen krever ingen forberedelser.
-
Under
Høreprøven består av 2 hoveddeler: rentoneaudiogram og taleaudiogram.
Ved rentoneaudiogram testes hørselen ved frekvens fra 125 - 8000 Hz. For hver frekvens får du høre forskjellige lydstyrker (måles i dB= decibel) og skal signalisere ved å trykke på en knapp hver gang du hører en lyd. På den måten finner vi frem tilden svakeste lydstyrken som høres ved hver frekvens, som er uttrykk for høreterskelen for frekvens.
Ved taleaudiogram får du høre ulike taleord ved hver lydstyrke. Vi registrerer da hvor mange av de taleordene som gjengis rett, og får derved prosenttall for rette svar ved hver lydstyrke.
-
Etter
Ut fra høreprøven finner vi ut din grad av hørselstap. Etter høreprøven blir det kanskje behov for oppfølging eller høreapparattilpasning. Dette avhenger av hvor stort hørseltapet er.
Gå til
Høreprøve
-
Oppmøte
CT
CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
CT-undersøkelse er nyttig for å:
- undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
- oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
- kontroll under og etter kreftbehandling
- vurdere om kreftbehandling virker
- avklare infeksjoner og betennelsestilstander
- vurdere organskader etter skader (traumer)
- vurdere tilstander i muskel og skjelett
- ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.
CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.
-
Før
Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
Amming
Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
Forberedelser på sykehuset
Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
CT med intravenøs kontrastvæske
I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.
-
Under
Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.
Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
CT med intravenøs kontrastvæske
Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.
-
Etter
Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
Resultat av undersøkelsen
Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.
Vær oppmerksom
Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.
Gå til
CT
MR
Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.
-
Før
På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:
- har pacemaker
- har innoperert høreapparat
- har annet innoperert metall og elektronikk
- har klips på blodkar i hodet
- har metallsplint i øye
- er gravid
Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
- Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
- Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
- Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
- Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
- Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.
Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.
-
Under
Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.
Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.
Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.
Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.
Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.
Gjør det vondt?
Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.
Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.
-
Etter
Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.
Resultatet av undersøkelsen
Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.
Vær oppmerksom
MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel
Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.
Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.
Gå til
MR