Psykiske lidelser hos barn og unge - pakkeforløp

Behandlingsprogram, Nic Waals Institutt

Pakkeforløp for psykiske lidelser, barn og unge, skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. I pakkeforløpet legges det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Les mer om Psykisk helsehjelp for barn og unge
Informasjon fra helsenorge.no

Psykisk helsehjelp for barn og unge

Får du hjelp tidlig, er sjansen større for at du blir bedre. Ta kontakt med kommunen, skolehelsetjenesten eller fastlegen din. De kan hjelpe deg.

Kommunen din vil kunne gi mer utfyllende informasjon om hjelpetilbudet for barn og unge innen psykisk helsearbeid der du bor. Sjekk kommunens hjemmeside.

Psykisk helsehjelp i skolehelsetjenesten

Helsesykepleieren, eller skolelegen, vil snakke med deg, og undersøke deg, for å finne ut mer om dine psykiske plager. Deretter vil de snakke med deg om hva som skal gjøres videre.

Helsesykepleieren på skolen du går på kan også i noen tilfeller kontakte skolelegen eller fastlegen din, som kan hjelpe deg videre både gjennom samtalebehandling og medisiner.

Helsestasjon for ungdom

Helsestasjon for ungdom er et eget tilbud i tillegg til fastlegen og skolehelsetjeneste. Tilbudet er gratis.

Her kan du få veiledning om psykiske og sosiale problemer, spiseforstyrrelser, rus eller andre problemer som påvirker helsen din.

Les mer om Psykisk helsehjelp for barn og unge (helsenorge.no)

Innledning

Hva er pakkeforløp for psykisk helse? Les mer på helsenorge.no

For  å sikre god oppfølging og unngå unødig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine foreldre, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingsforløpet.

Alle kan ha vonde følelser og vanskelige tanker av og til. Det er helt vanlig. For noen kan følelsene eller tankene likevel bli så plagsomme og ta så mye plass at det gir store problemer på skolen, hjemme, blant venner og i fritiden. Hvis du har det sånn, kan det være at du, og kanskje menneskene rundt deg, trenger hjelp til å forstå hva som foregår inne i deg og til å finne ut hva som skal til for at du kan få det bedre.

Henvisning og vurdering

Hvis legen din eller andre hjelpere mener at du trenger hjelp med følelsene og tankene dine, kan de be BUP om dette ved å sende henvisning. En henvisning er en beskjed som forteller hvem du er, hvordan livet ditt er og hva de tror du strever med. Henvisning sendes for eksempel fordi: 

  • du føler deg deprimert
  • du kjenner på angst 
  • du har tanker om å ikke ville leve lenger 
  • du tenker på å skade andre eller deg selv
  • du opplever å ha et vanskelig forhold til mat 
  • du ruser deg 
  • du har opplevd eller opplever noe alvorlig og/eller vondt
  • du sliter med søvnen
  • du har stort fravær, problemer med konsentrasjonen eller ofte havner i trøbbel på skolen

Før henvisningen sendes, skal den som skriver den ha snakket med deg om dine opplevelser og hva du selv tenker er lurt å gjøre. Du skal også få informasjon om hva som skjer når henvisningen er sendt. Hvis du vil, kan du skrive en egen henvisning som sendes sammen med den andre henvisningen.

Når BUP mottar henvisningen, vil det bli vurdert om BUP er det rette stedet for deg å få hjelp. Ikke alle trenger hjelp på BUP. Mange kan for eksempel få god hjelp fra helsesøster eller en lærer. Når vurderingen er gjort, får dere et brev om hva de har bestemt.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Det første BUP vil gjøre er å prøve å forstå hva du strever med og hva slags hjelp du trenger. Dette kalles utredning. Utredningen begynner alltid med samtaler for å: 

  • bli kjent
  • gå gjennom henvisningen og bli enige om hva du trenger
  • få vite hvordan plagene dine har utviklet seg
  • få vite hva du og foreldrene dine tenker om hva som er problemet og årsaken til det
  • gi informasjon om utredningen
  • vurdere om det er fare for selvmord og/eller vold
  • spørre om søsken og hva de trenger
  • finne ut om kroppen din trenger å undersøkes for sykdommer
  • snakke om hvilken hjelp du og familien din kan trenge

I tillegg til flere samtaler med deg og foreldrene dine, kan det hende at BUP vil be deg om å svare på spørreskjemaer eller gjøre forskjellige oppgaver, for eksempel på pc. Det kan også hende at de vil snakke med en lærer eller andre voksne som er viktige for deg. Dette får du i så fall vite om.

Den utredningen som BUP starter med kalles for basis utredning. En basis utredning skal gjøres ferdig i løpet av seks uker fra din første samtale på BUP. Og for mange vil denne utredningen være nok. Trenger BUP lenger tid, kan en bruke seks uker ekstra på en utvidet utredning som består av flere samtaler og undersøkelser.

Etter utredningen vil BUP tenke grundig gjennom hvordan de oppfatter det du strever med og bestemme seg for hva som bør gjøres. Hvis de finner ut at du har en psykisk lidelse, vil de sette en diagnose, det vil si et «navn» på de tegnene du viser på psykisk lidelse. Diagnosen hjelper dem å finne ut:

  • om du trenger behandling
  • om du trenger oppfølging fra andre enn BUP

De ansatte på BUP vil hele veien samarbeide med deg og lytte til hva du opplever som problemet og hva du mener er det viktigste målet for deg.

Behandling

Behandling vil si at du og foreldrene dine jobber sammen med BUP for at du skal få det bedre. Behandlingen planlegger dere med utgangspunkt i hva akkurat du trenger.

Hva som skal skje, når og hvorfor skrives ned i en behandlingsplan. Behandling kan for eksempel være:

  • Samtaler med deg alene, med deg og familien din eller i gruppe med andre ungdommer som har liknende opplevelser
  • At du gjør forskjellige oppgaver, som å trene på triks som kan hjelpe 
  • At de voksne rundt deg får tips og råd om hvordan de kan hjelpe og støtte deg
  • Medisiner

Å få behandling betyr ikke alltid at man kan ta vekk det som er vondt eller vanskelig. Noen ganger handler det også om å lære seg lure triks som kan hjelpe når følelsene eller tankene blir plagsomme.

Hvis du har flere hjelpere kan det være nyttig med samarbeidsmøter. Da kan alle samarbeide for at du skal få det best mulig. BUP inviterer bare til slike møter dersom det er bra for deg og dere selv vil det. Hvis du får hjelp fra flere kan det bety at du kan få en individuell plan. Det er en plan over hvem som skal gjøre hva.

Oppfølging

Hva skjer når behandlingen er ferdig?

Før behandlingen avsluttes, skal BUP snakke med dere om hvordan utredningen og behandlingen har vært. Da kan de lære av det dere forteller og bli enda bedre på å gi god hjelp.

Dere vil også snakke om hva du og familien din kan gjøre fremover hvis ting blir vanskelig. Og trenger du videre hjelp og støtte etter at behandlingen på BUP er avsluttet, lager dere en plan for det.

Til slutt skriver BUP en melding som sendes til fastlegen. Denne meldingen kalles epikrise og forteller hva som er gjort, hva du trenger fremover og hvem som gjør hva. Når du er ferdig på BUP vil det være legen din, helsesøster eller andre som følger med på hvordan du har det.

Dine rettigheter

Er du 16 år er du helserettslig myndig. Det vil si at du må være enig i helsehjelpen du skal få. Du kan også velge hvor mye foreldrene dine (de som har ansvar for deg) skal involveres i det som skjer.

Er du over 12 år har du rett til å få informasjon og til å bli hørt når du sier din mening. Er det spesielle grunner til at du ikke vil at foreldrene dine skal involveres eller informeres, bør dette respekteres. De kan likevel ha krav på informasjon, hvis det er nødvendig for at de skal kunne ta vare på deg. Dette gjelder også selv om du er over 16 år. I så fall vil de ansatte på BUP snakke med deg for å finne ut hva som er riktig, mulig og trygt i ditt tilfelle. Skal foreldrene dine få informasjon mot din vilje, skal du få vite hva som vil bli sagt og få mulighet til å bli med i planleggingen av hvordan det skal sies.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Nic Waals Institutt
Besøkstider
mandag - fredag 08.00-15.30
Åpningstid sommer (15.05. til 14.09.) : 8-15.00
Telefon
22 02 88 00
Spångbergveien 25
Besøksadresse
Spångbergveien 25(Kart)

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?