Medisinsk klinikk

Nyrebetennelse

Nyrebetennelse (akutt tubulointerstitiell nefritt) er en tilstand med betennelse i deler av nyrene, og oppstår som regel som en bivirkning av medisiner.

Innledning

Medisiner som kan utløse akutt nyrebetennelse omfatter antibiotika, smerte- og betennelsesdempende midler (alle NSAID, som for eksempel ibuprofen, naproxen, diclofenac), medikamenter mot ulcerøs kolitt, forebyggende midler mot urinsyregikt og vanndrivende medikamenter.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Akutt nyrebetennelse gir ikke alltid merkbare symptomer. Noen kan oppleve kvalme, oppkast, trøtthetsfølelse, smerter i flanke/rygg, utslett og rødlig urin eller redusert urinproduksjon.

Som regel blir tilstanden oppdaget ved unormale urinfunn, blodprøve som viser fallende nyrefunksjon, eller etter mistanke fra lege dersom pasienten etter å ha begynt med nye medisiner opplever symptom eller funn som tyder på akutt nyrebetennelse. Diagnosen kan stilles på bakgrunn av dette, men en vevsprøve fra nyren (nyrebiopsi) er ofte aktuelt.

Les mer om Urinprøve

Urinprøve

En urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.

For å unngå forurenset urinprøve anbefaler vi vanligvis at den blir tatt som midtstråleprøve. Med midtstråleprøve mener vi at prøven blir tatt midt i urineringen ved å føre beholderen inn i urinstrålen. Du skal ikke avbryte urineringen mens prøven blir tatt.

  1. Før

    Som beholder kan du bruke engangs plastglass/urinprøveglass som du får kjøpt på apoteket. Urinen bør ha stått i blæra i minimum 4 timer for å gi et representativt bilde av urinprøven. Morgenurin gir det beste resultatet.

    Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

  2. Under

    Ved urinprøvetaking skal du urinere direkte i prøveglasset. For at urinprøven skal gi et best mulig bilde av eventuell sykdom, må du ta den på riktig måte. Hva som er riktig måte, avhenger av hva urinprøven skal brukes til. Hvordan du skal gjøre det får du informasjon om på forhånd.

    Slik gjør du når du skal ta urinprøve
    1. Urinprøven skal være morgenurin eller urin som har stått i blæra i minimum 4 timer siden siste vannlating.
    2. Vask rundt urinrørsåpningen med rent vann og klut. Hos sengeliggende kvinner skal også området rundt skjeden vaskes. Ved utflod plasseres en kompress i vagina. Ved menstruasjon er det best å vente til den er over før du leverer urinprøve.
    3. Ta urinprøven. Kvinner: Hold kjønnsleppene fra hverandre mens urinprøven tas. Menn : Trekk forhuden tilbake mens urinprøven tas.
    4. La første del av urinstrålen gå i toalettet. Før så et prøveglass inn i urinstrålen for å samle opp urin.

    For Chlamydia og TBC skal prøven tas fra første urinstråle. For prøve til mikrobiologisk undersøkelse skal steril beholder/bolle benyttes.

    Barn
    • Prøven skal dere ta, om mulig, som midtstråleprøve.
    • Fra barn som ikke bruker bleie bør du helst ta prøve av morgenurinen.
    • På bleiebarn skal underlivet vaskes forsiktig med lunka vann, og prøven skal dere ta i en urinoppsamlingspose som dere kan kjøpe på apoteket.
    • Når urinoppsamlingsposen er festet på barnet må dere sjekke den hvert 15. minutt. Om barnet ikke har urinert innen 1 time, må dere vaske underlivet igjen.
    • Tøm urinen fra posen over i prøveglasset.

  3. Etter

    Prøveglasset bør oppbevares kjølig inntil dere leverer det hos legen.

    Glasset skal merkes med:

    • Navn
    • Fødselsdag
    • Dato prøven er tatt
    • Klokkeslett prøven er tatt

Gå til Urinprøve

Avdeling
Laboratorium for medisinsk biokjemi
Sted
Lovisenberggata 17
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på, da det bidrar til å hindre blødninger.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratorium for medisinsk biokjemi
Sted
Lovisenberggata 17

 

Behandling

Behandling for nyrebetennelse innebærer at du må slutte med medisinene som har utløst tilstanden. I tillegg vil det ofte være aktuelt å gi betennelsesdempende medisiner. Hvilken behandling som blir gitt avhenger blant annet av alvorlighetsgrad, din alder og en vurdering av hvilken nytte eller komplikasjoner som er forbundet med de ulike alternativene.

Oppfølging

Etter behandling er det viktig å vurdere effekten av behandlingen ved å undersøke nyrefunksjon og urin. Dersom undersøkelsene viser god bedring i nyrefunksjon, vil du ikke trenge videre oppfølgning etter 3-6 måneder. Noen pasienter vil trenge langvarig oppfølgning for kronisk nyresvikt.


 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Flerspråklig informasjon fra LDS

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?