Kols

Diagnosen kols baseres på sykehistorie, symptomer og resultater av legeundersøkelser.

Vi kan bekrefte diagnosen med spirometri.

Andre undersøkelser som kan være aktuelle:

Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer.

De fleste får medikamentell behandling bestående av medisiner som utvider luftveiene, og i enkelte tilfeller betennelsesdempende medisiner.

Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). Ved en forverring vil du typisk oppleve økt tung pust, en følelse av å være tett i brystet og forverret hoste. Behandling bør startes raskt, og her kan en egenbehandlingsplan være nyttig.

De fleste pasienter kan ivaretas av fastlegen.

Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig, som hvis du forverres tross igangsatt behandling av fastlegen.

Medikamentell behandling

Denne består som regel av hurtigvirkende medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.

Surstoff-/oksygenbehandling og/eller pustestøtte

Kan gis ved tegn på lungesvikt.  

Pasienter som har vært innlagt på sykehuset på grunn av kolsforverring, bør få kontroll hos fastlege innen 2–4 uker etter utskrivelse. Ved stabil kols blir du fulgt opp av fastlegen din én til to ganger per år, avhengig av alvorlighetsgrad. Noen pasienter blir fulgt opp av spesialist.

Lungerehabilitering er anbefalt til alle som har daglige plager på grunn av kols, for eksempel at du går langsommere enn jevnaldrende. Lungerehabilitering omfatter trening, undervisning om kols, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning. Flere yrkesgrupper er involvert, som for eksempel lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering.