Før

For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du:

• unngår å spise et større måltid 1 time før undersøkelse

• unngår bruk av tobakk undersøkelsesdagen

• ikke anstrenger deg like før undersøkelse (1 time)

• blir målt og veid før undersøkelsen

Hvis mulig - unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin:

• 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.

Eventuelle inhalasjonssteroider kan brukes som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.

Dersom du føler deg dårlig, kan du ta dine luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. Viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven, derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

Alt dette vil du få informasjon om fra helsepersonell før undersøkelsen.

Under

Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette gjentas flere ganger. Sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Riktig utført spirometri kan være en kraftanstrengelse. Undersøkelsen er smertefri.

Hvis du er tungpustet kan vi forta en ny test etter at du har pustet inn en medisin. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte og kalles "Spirometri med reversibilitetstest". Da ser vi om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner.

Etter

Når testen er gjennomført flere ganger, er det registrert informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og kommenterer undersøkelsen.

Før

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

Ta med legitimasjon

Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

Blodprøver av barn

Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

Under

Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Si fra om du blir uvel

For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Etter

Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på, da det bidrar til å hindre blødninger.

I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

Resultat av undersøkelsen

Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Før

Blodprøve av arteriell blodgass krever ingen forberedelser.

Under

For at legen skal treffe pulsåren din med nålen, kjenner legen med to fingre på undersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene. Vi stikker nålen inn i pulsåren og fyller sprøyten med blod.

Når ønsket mengde blod er fylt opp, fjerner vi nålen og du får en kompresjonstape på stikkstedet.

Etter

For å stoppe blødningen setter vi på en kompresjonstape over stikkstedet.

I enkelte tilfeller er det behov for at lege/sykepleier holder kompresjon over stikkstedet en stund hvis det ikke slutter å blø. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Før

• Du skal være uthvilt
• Bruk dine faste medisiner - som du gjør til vanlig.
• Bruker du luftveisutvidende medisiner, skal dette tas før testen.
• Du blir spurt om grad av tungpusthet
• Du kan bruke dine vanlige ganghjelpemidler, som f.eks. rullator
• Bruker du oksygenutstyr til vanlig, så kan dette brukes under testen
• Du skal sitte på en stol å slappe av noen minutter før gangtesten

Under

• Du skal gå i oppmålt lengde, frem og tilbake i 6 minutter, så langt som du klarer å gå på denne tiden.

• Du skal ikke snakke når du utfører testen

• Under testen går du med et pulsoksymeter på fingeren (måler oksygeninnhold og puls)

• Du har lov til å senke farten, stoppe og eventuelt sette deg ned hvis du har behov for det.

Etter

• Du skal sitte å hvile på en stol noen minutter etter gangtesten
• Du får spørsmål om graden av tungpusthet
• Resultatet av testen vurderes av lege