HELSENORGE
Medisinsk poliklinikk

Irritabel tarm-syndrom (IBS)

Irritabel tarm er en sykdom som oftest kan utredes fullt ut hos fastlegen og særlig hos unge mennesker under 45 år er det oftest ikke nødvendig med undersøkelser hos spesialist. Hvis fastlegen finner spesiell grunn til å utelukke annen sykdom som årsak til symptomene dine, kan han/hun velge å henvise til utredning.

 

Innledning

Irritabel tarm er en folkesykdom, og særlig er det mange unge som har ubehag knyttet til forskjellige matslag og endret avføringsmønster. Irritabel tarm er i seg selv ikke farlig, men kan være svært plagsom i dagliglivet og sette grenser for livsutfoldelsen.

Henvisning og vurdering

Irritabel tarm kan som hovedregel utredes og behandles hos fastlegen og oppfølging skal alltid skje hos fastlegen, som kjenner deg best. Ved usikkerhet om der foreligger andre tarmsykdommer, kan fastlegen velge å henvise til spesielle undersøkelser hos spesialist, på sykehus eller ved spesialistsenter. Ventetiden for slik utredning kan være lang, siden en sjelden mistenker kreft eller annen svært alvorlig sykdom.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen bør inneholde:
  

  
  • Sykdomsdisposisjon i familien (cøliaki, autoimmun sykdom, inflammatorisk tarmsykdom, gastrointestinal og annen cancer)
  • Annen sykdom inklusive autoimmun sykdom
  • Symptomsvarighet
  • Symptombilde inklusive tilleggssymptomer
  • Utredningshistorie som endoskopifunn med prøvesvar (fecal calprotectin? Thyroideaprøver? Cøliakiprøver? Evt. histologisvar)
  • Behandlingsforsøk til nå

Utredning

Utredning hos spesialist har som mål å utelukke annen tarmsykdom, som betennelse i tarmveggen «kolitt»), eller  cøliaki. Hvis vanlig behandling hos fastlegen ikke hjelper tilstrekkelig, kan han/hun også velge å henvise for vurdering av behandlingstiltak hos spesialist.

Det vanligste er at fastlegen henviser for gastroskopi med prøvetaking fra tynntarmen eller til koloskopi med prøvetaking fra tykktarmen. Oversikt over undersøkelser som kan være aktuelle under utredningen: 

Les mer om Gastroskopi

Gastroskopi

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en skjerm. Formålet med gastroskopi er å påvise eller utelukke sykdommer som betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.

  1. Før

    Prosedyrer kan variere noe fra sted til sted, men vanligvis gjelder følgende:

    • Du må møte fastende til undersøkelsen. Det vil si at du ikke må spise, drikke eller røyke etter klokka 24:00 kvelden før undersøkelsen - eller senest 6 timer før undersøkelsen.
    • Dersom du bruker Marevan eller andre blodfortynnende medisiner, følg råd i innkallingsbrevet eller ta kontakt med fastlege. Hensikten er å unngå alvorlig blødning i forbindelse med undersøkelsen. Bruker du insulin må du kontakte fastlegen din slik at medisinen kan justeres.
    • Det kan være at du blir gitt en beroligende medisin i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer.
    • Rett før undersøkelsen kan du få sprayet lokalbedøvelse i svelget. Denne virker i omtrent 1/2 time.
    • Om du bruker Albyl-E, som eneste blodfortynnende medisin, trenger du ikke stoppe med denne.
    • Du vil få plassert en plastring mellom tennene for å hindre at du biter i skopet. Eventuelle løse tenner må tas ut før undersøkelsen begynner.

  2. Under

    Gastroskopet er en fingertykk bøyelig slange som er tynnere enn mye av den maten du svelger ned.

    Vi fører gastroskopet inn gjennom munnen, nedover spiserøret og videre ned i magesekken og tolvfingertarmen. Luft blåses inn for å utvide området slik at legen får best mulig oversikt. Mens undersøkelsen pågår, ligger du på venstre side på en benk. Brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet er vanlige ubehag. Undersøkelsen varer vanligvis mellom 5 og 10 minutter.

  3. Etter

    Det forekommer nesten aldri skader av selve skopet. Hvis det blir fjernet polypper, kan det en sjelden gang oppstå blødninger og det kan da være nødvendig at du blir på sykehuset til observasjon.

    Videre oppfølging

    Legen vil fortelle deg om resultatet av undersøkelsen. Fastlegen din får rapport om undersøkelsen, og resultatet av eventuelle vevsprøver i løpet av en til fire uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll, eller annen oppfølging, som for eksempel henvisning til operasjon, blir dette ordnet av legen som undersøkte deg eller fastlegen din.

Vær oppmerksom

Dersom det oppstår spesielle problem etter undersøkelsen, som oppkast av blod, svart og tjæreaktig avføring eller kraftige magesmerter, kan du ta direkte kontakt med sykehuset.

Gå til Gastroskopi

Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Koloskopi er en undersøkelse av tykktarmen. Dette blir gjort for å se etter sykdommer eller sår i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinnen, fjerne polypper og behandle blødninger.

Utstyret som brukes ved koloskopi er en bøyelig slange, omtrent like tykk som en pekefinger, og det inneholder et videokamera, med et lite kamera og lys innebygget i tuppen.

  1. Før

    Det er svært viktig at du leser nøye det som står om forberedelser i innkallingsbrevet! Der står det også hvilket tarmtømmingsmiddel du skal bruke.

    Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet. Forutsetningen for en vellykket tarmundersøkelse er at tarmen er helt ren, det vil si at avføringen er vanntynn og har tilnærmet klar/ lys farge. I innkallingsbrevet står det hvilket tarmtømmingsmiddel du skal bruke (eksempelvis Picoprep, Plenvu, Citrafleet med flere).Dersom du har tendens til forstoppelse, kan det være behov for ekstra tarmtømming i forkant. Bruker du viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du pleier å gjøre.Har du diabetes, skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter.Blodfortynnende medisiner skal man som oftest slutte med fra 2-10 dager før undersøkelsen. Hvor mange dager avhenger av hvilke medisiner du bruker. Dersom dette ikke står klart i innkallingsbrevet du har mottatt, ta kontakt med fastlegen din eller sykehuset i god tid.Hvis du står på Albyl-E trenger du ikke slutte med dette før undersøkelsen. Pasienter med mekanisk hjerteklaff eller nylig koronarstent skal ikke slutte med blodfortynnende medisiner.

    Skjema: Refusjon av tarmtømmingsmiddel før koloskopi.

  2. Under

    Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 og 45 minutter. Koloskopet føres inn i tykktarmen og trekkes så langsomt tilbake og slik at vi får sett innsiden av hele tykktarmen.

    Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

    Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier trykker noen ganger på magen din for å gjøre det enklere å passere disse svingene.

    Det er mulig å få avslappende og/eller smertelindrende medisiner. Hvis du på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg ved ankomst. Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisiner kan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

    Du må gjerne ha med følge.

  3. Etter

    Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

    Har du fått medisiner, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal være til observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

    Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkelsen.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen blir disse sendt til nærmere undersøkelse i mikroskop.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang.

    Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, med resultatet av undersøkelsen. Resultatet av vevsprøver som er tatt vil som oftest være klart innen 4 uker, og kopi av disse blir sendt til fastlege og som regel pasienten selv.

    Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelingen du hører til eller av legen som undersøkte deg. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

    Oppfølging

    Du får oppfølging enten hos fastlegen din eller hos legen på sykehuset.

    Refusjon av apotekutgifter/utgifter til preparater

    Har du fått skriftlig beskjed i innkallingsbrevet om at du må kjøpe preparater før du skal til time på sykehuset, så kan du få refundert utlegget. Eksempler på preparater er tømmingsmidler før gastromedisinske undersøkelser.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Gå til Koloskopi

Les mer om MR

MR

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR

Les mer om Ultralyd

Ultralyd

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn et lite plastrør i en blodåre (venekanyle) i albuen eller på håndryggen. Venekanylen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralyd

 

  • Lactulose pusteprøve
  • Avføringsprøve til kalprotektin-undersøkelse og/eller elastase/lipase-undersøkelse

 

Behandling

Ved sykehuset gjør vi målrettet utredning og det er først og fremst gastroskopi og kolonoskopi som gjøres som rutine. Vi tar ofte blodprøver og avføringsprøver. Noen ganger gjøres også røntgenundersøkelser eller magnet-resonans-tomografi (MR).  

Vanligvis sender sykehuset rapport til fastlegen din, der resultatet av undersøkelsene og vurderinger blir gitt.

Oppfølging

Den videre oppfølgingen skal deretter skje hos fastlegen, fordi dette er vanlige og ofte langvarige helseplager som best tas hånd om av den legen som kjenner deg best.

Hvis flere undersøkelser er gjort ved sykehuset, vil vi noen ganger kalle deg inn for en avsluttende samtale om diagnosen og gi deg råd om videre behandling.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Flerspråklig informasjon fra LDS

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?