Behandling

Azathioprin (imurel)-behandling ved tarmsykdom

Dersom du har en betennelsessykdom i tarmen, kan det være du skal starte behandling med azathioprin (imurel).

Azathioprin er et legemiddel som hemmer immunsystemet ved å redusere produksjonen av betennelsesceller, og brukes blant annet i behandling av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (inflammatoriske tarmsykdommer). Legemiddelet brukes hovedsakelig når du ikke har tilstrekkelig effekt av behandling med 5-ASA-produkter alene, eller når du ikke klarer deg uten Prednisolon. Azathioprin hjelper til med å holde sykdommen i en rolig fase, og reduserer behovet for Prednisolon. Azathioprin brukes av og til sammen med såkalt "biologisk behandling", som inflikismab eller adalimumab.

Før

Vanligvis kreves ingen spesielle forberedelser før behandlingen startes. Behandlingen hemmer imidlertid immunsystemet noe, og dersom du har - eller nylig har hatt - en infeksjon, er det viktig at legen får vite om dette. En aktiv infeksjon bør behandles før du kan starte behandling med azathioprin.

Azathioprin regnes som trygt å bruke under graviditet og amming. I praksis må behandlingen alltid vurderes i hvert enkelt tilfelle opp mot risikoen ved aktiv alvorlig tarmsykdom, som i seg selv kan skade fosteret.

Du må ikke vaksineres med levende vaksiner så lenge du får azathioprin. Levende vaksiner er vaksiner som består av levende, svekkede bakterier eller virus. Levende vaksiner må tas senest tre uker før oppstart, eller tre måneder etter avsluttet behandling. Levende vaksiner inkluderer BCG, MMR, Varicella Zoster virus, gul feber, polio oral og tyfus oral.

Under

Behandlingen med azathioprin er enkel å gjennomføre, vanligvis med 1-3 (50-150 mg) tabletter daglig som fast dosering. Azathioprin må omdannes til aktiv medisin (6-TGN) i kroppen før den har effekt. Denne omdannelsen varierer noe fra person til person, og det er derfor individuelle forskjeller i døgndose. 6-TGN nivå kan måles i blodet og gir grunnlag for dosejustering. Det tar minst 4-8 uker før behandlingen får full effekt, og i mellomtiden kan det være nødvendig å bruke Prednisolon for å holde sykdommen i sjakk.

Kontrollopplegg under pågående behandling

Vi fanger opp bivirkninger av medikamentet ved å ta utvalgte blodprøver. Dette er spesielt viktig i starten av behandlingen, siden de fleste bivirkningene oppstår innen de første par månedene. Kontrollene er tettest i denne første perioden. Blodprøvene kan tas på sykehuset, eller hos din egen lege. Du får blodprøveskjema av sekretær på poliklinikken. Etter ett år bør blodprøver tas ca. hver 3.-4. måned. Fastlegen kan følge dette opp utenom kontrollene på sykehuset.

Etter

Behandlingsvarighet

Det finnes ikke klare retningslinjer for hvor lenge behandling med azathioprin/Imurel skal pågå. Behandlingen fortsetter ofte over flere år ved god effekt. Hos noen tas medikamentet bort etter ett år dersom de samtidig får biologisk behandling.

Vær oppmerksom

Mange tolererer azathioprin godt og merker ingen bivirkninger, men inntil 20-25% opplever noen bivirkninger av medikamentet. Noen blir kvalme, særlig i starten, men det vil som regel gå over av seg selv.

Hvis du får utslett, feber og leddsmerter må du kontakte lege, og mest sannsynlig slutte med azathioprin. Plagene vil da forsvinne.

Det er viktig å oppsøke legen (vanligvis fastlegen) ved mistanke om infeksjon, selv om den er mindre alvorlig, slik at du kan bli undersøkt og evt. behandlet tidlig. Tegn på infeksjon kan være feber, vedvarende hoste, kortpustethet, vekttap, nattsvette, diare, sår/utslett, tannproblemer, svie ved vannlating eller influensalignende symptomer. Om du ikke får tak i fastlegen kan du kontakte legevakt, eller evt. ringe lege via gastropoliklinikken.

Bukspyttkjertelbetennelse kan forekomme. Da får du typisk feber og smerter øverst i magen, av og til med utstråling til ryggen. Ikke vent med å kontakte lege.

Risikoen for livmorhalskreft er også noe økt, og vi anbefaler årlige kontroller med celleprøve hos gynekolog mens behandlingen pågår.

Azathioprin påvirker produksjonen av ulike blodcelletyper i beinmargen (oftest hvite blodlegemer, men også røde blodlegemer og blodplater). Milde bivirkninger er vanlige, kontrolleres bare og trenger ingen behandling. Hos noen kan denne beinmargshemmende bivirkningen bli for kraftig, slik at azathioprin må stanses. Ta kontakt med lege dersom du få sår i munn/nese, neseblødninger eller blodutredelser i huden. Når du slutter med medisinen går disse bivirkningene tilbake.

Andre forholdsregler:

Azathioprin gjør at huden blir lysømfintlig, dvs. den tåler mindre direkte sollys før den skades. Det er derfor viktig med høy solfaktor på solrike dager, og beskytte huden med hatt/klær for å unngå for mye eksponering. Risikoen for hudkreft er litt økt etter mange års bruk.

Risiko for lymfekreft er lett økt ved langvarig bruk av azathioprin, hovedsakelig hos pasienter over 65 år.

Hos unge menn (under 35 år) er vi tilbakeholdne med å kombinere azathioprin med TNF-hemmer (infliksimab, adalimumab, golimumab m.fl) i mer enn 6-12 måneder, da lenger behandling kan gi økt risiko for en sjelden type lymfekreft.

Samtidig bruk av 5-ASA medisiner kan hemme nedbrytingen av azathioprin og dermed øke blodnivåene av virksom medisin (6-TGN), men dette er vanligvis ikke er problem så lenge vi følger med på 6TGN-nivået.

Bruk av allopurinol (Allopur) (behandling for urinsyregikt) samtidig med azathioprin kan gi svært økte nivåer av azathioprin i blodet og gir fare for forgiftning. Gastrolege bør ha ansvar for slik behandling med meget reduserte doser.