Hjerterytmeforstyrrelser

Behandlingsprogram

Hjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans. 

 

Les mer om Hjerterytmeforstyrrelser
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerterytmeforstyrrelser

Ved et anfall med atrieflimmer vil pulsen plutselig bli uregelmessig. Som oftest vil hjertet slå raskt i tillegg. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Ved arterieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Det kalles en hjerterytmeforstyrrelse. Anfallet kan variere fra et par minutter, til opptil et par dager. Mange vil etter hvert oppleve kronisk atrieflimmer.

Hjerterytmen styres av elektriske signaler fra en pulsdanner (sinusknuten) i hjertet. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på en gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet i hvile.

Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Det er vanligere blant eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Andre risikofaktorer kan være diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og for høyt stoffskifte.

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få hjerneslag, men det finnes god forebyggende behandling.​​

Symptomer på atrieflimmer

Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet «raser av gårde».

Noen kan i tillegg få brystsmerter, svimmelhet, kaldsvetting og tung pust. Merker du disse symptomene bør du ringe etter ambulanse (ring 113).

Noen merker ikke at de har atrieflimmer i det hele tatt. Men fastlegen kan oppdage det ved å kjenne på pulsen og ta et EKG (elektrokardiografi).

Det kan også være aktuelt å gjøre en ekko-doppler undersøkelse av hjertet.

Les mer om Atrieflimmer (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Praksis for henvisning og vurdering avhenger av alvorlighetsgraden av hjerterytmeforstyrrelsen. Har du lette symptomer kan du bli undersøkt av din fastlege, som ved behov henviser videre til vurdering hos hjertespesialist eller indremedisiner. 

Alvorlige symptomer som besvimelse kan kreve akutt innleggelse på sykehus.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det må vedlegges EKG av hjerterytmeforstyrrelsen hvis det foreligger.
Det må angis:

  • Varighet av rytmeforstyrrelsen og hvilke plager pasienten har av den.
  • Eventuell kjent familiær disposisjon for hjertesykdom.
  • Kjent hjertesykdom eller annen relevant sykdom.
  • Medikamenter som benyttes eller har vært benyttet.
  • Om pasienten ønsker videre utredning.

Utredning

Ved mistanke om hjerterytmeforstyrrelse får du en grundig legeundersøkelse og det blir tatt blodprøver. Elektrokardiogram (EKG) er ofte den viktigste undersøkelsen dersom man mistenker hjerterytmeforstyrrelser. En EKG-undersøkelse registrere elektriske impulsene i hjertet. Dette gjøres ved å feste ledninger fra et EKG-apparat til brystkassen, armene og beina dine. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å ta EKG via spiserøret ditt. Ved sjeldne anfall kan det bli nødvendig å registrere EKG over tid (langtids EKG) eller under belastning (arbeids-EKG). 

Det kan også være aktuelt å at det gjøres en ultralydundersøkelse av hjertet ditt. Noen pasienter med hjerterytmeforstyrrelse vil også få tilbud om en elektrofysiologisk undersøkelse, en koronar angiografi, MR eller CT av hjertet. 

Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om EKG-registrering, langtids

EKG-registrering, langtids

Vi gjør EKG-langtidsregistrering for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter. 

  1. Før

    Det er viktig at du har ren og tørr hud uten fuktighetskrem når du kommer til poliklinikken for påkobling.

  2. Under

    Påkobling og veiledning om Holterapparatet tar 10 til 20 minutter. Dette blirgjort av en sykepleier.

    Det er viktig at du har så normal aktivitet som mulig under registreringen. Du må gjerne foreta deg aktiviteter du tror kan utløse en hjerterytmeforstyrrelse. Dersom du i løpet av denne tiden får symptomer på hjerterytmeforstyrrelse, er det viktig at du registrerer dette, samt tidspunkt og aktivitetsnivå på registreringsskjemaet som du får utlevert.

    Holterapparatet tåler ikke vann og du kan ikke dusje med dette påkoblet. Om det er aktuelt med dusjing i registreringsperioden, vil du få nødvendig opplæring i hvordan apparatet skal kobles av og på igjen. Det kan være greit å ha en litt tettsittende T-skjorte, spesielt om natten, slik at ledningene og klistrelappene holder seg på plass.

    Du bør unngå ekstrem fysisk aktivitet under registrering da dette gir dårlig opptak.

  3. Etter

    Du skal levere Holterapparatet tilbake til poliklinikken som avtalt. Resultatet av undersøkelsen sender vi til fastlege eller henvisende lege.

Gå til EKG-registrering, langtids

Les mer om Arbeids-EKG

Arbeids-EKG

Arbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen under belastning. 

Undersøkelsen har som formål å avklare om det foreligger hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen ellerhjerterytmeforstyrrelsepåvirkesav fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet.

Dette er en arbeidstest på ergometersykkel (vanligst)eller tredemølle (sjeldnere)med gradvis økende belastning. Vi registrerer hjerterytme (EKG) og blodtrykk underveis.

  1. Før

    Du kan spise en lett frokost, men du bør ellers ikke spisede siste to timene før undersøkelsen. Du kan drikke vann helt frem til undersøkelsen.

    Gode sko og praktiske klær (treningsbukse) er en fordel.

    Om du ikke får annenbeskjed, skal du ta medisiner som vanlig.

  2. Under

    Du utfører testen ved at du sykler på en ergometersykkel.

    Du skal holde mest mulig jevnt tempo under syklingen. Testen starter på lav belastning som økes medfå (1-3) minutters mellomrom. Blodtrykk måles jevnlig. For at testen skal bli best mulig er det viktig at du ikke stanser for tidlig.

    Testen fortsettertil du blir så sliten at du ikke klarer mer eller dersom legen finner andre tegn til at det vil være riktig å stanse. Hvis du får smerter må du si fra om dette.

    Ved bruk av tredemølle vil du gå/løpe og vi justererhastighet og stigningunderveis i testen.

    I hvilefasen etter belastningen følger vipuls og blodtrykk til de har normalisert seg.

  3. Etter

    Etterundersøkelsen blir duobservert en liten stund.

    Resultatet av undersøkelsen foreliggermed det samme.

    Ut frasymptomer og funn vurderer viom det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller behandling.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen er forbundet med liten risiko ut over det å anstrenge seg. Alvorlige komplikasjoner forekommer svært sjeldent.

Gå til Arbeids-EKG

Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og erveldig viktig før operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumpergodt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene somgår til og fra hjertet. Metodenbeskriver også blodtrykket i lungekretsløpet.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise vanlig. Eventuellemedisiner tar du på vanlig måte før og etter undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelsen må du liggei sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrumentmot brystveggen din, og vi bruker en gel på huden din som du kjenner er litt kald.

    Opptakene blirgjennomgått nøyeog beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjennerimidlertid lett ubehag når vi holderultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsenvarer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsenkan du reise hjem eller du skal tilbake til avdelingen.Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar tilhenvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Gå til Ultralyd av hjertet

Les mer om Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagusekkokardiografi

Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagusekkokardiografi

Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.

Denne undersøkelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet enn det man ser ved ultralydundersøkelse fra utsiden av brystkassen. Vi kommer nærmere hjertet og får skarpere bilde.

Undersøkelsen er et nødvendig tillegg til ytre undersøkelser i spesielle situasjoner, for eksempel for å planlegge operasjon for reparasjon av hjerteklaffer, se etter årsaker til blodpropper, se etter infeksjoner i hjertet. En sjelden gang er den også aktuell når man får uvanlig dårlig innsyn utenfra.

  1. Før

    Pasienten må være fullstendig fastende, for ikke å risikere at mageinnhold skal komme opp og kunne inhaleres til lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller røyke i minst 6 timer før undersøkelsen. Derfor planlegger vi å gjøre slike undersøkelser om morgenen, slik at du kan faste fra midnatt. Merk at du heller ikke skal ta tabletter eller en munnfull vann før undersøkelsen. Pasienter som bruker blodfortynning med Marevan må ta INR‐kontroll i løpet av de siste 2‐4 dager før undersøkelsen, og INR‐verdien skal som regel være lavere enn 2,8.

  2. Under

    Etter vanlig overflate‐undersøkelse med ultralyd av hjertet og bekreftelse på at videre undersøkelse er nødvendig, får du en venekanyle på håndryggen for å kunne tilføre intravenøs væske, først og fremst avslappende medisin.

    Vi gir lokalbedøvende spray i svelget. Under selve undersøkelsen ligger du på siden for at spytt skal kunne renne ut, siden det er vanskelig å svelge spytt med en slange i spiserøret. Det er både lege og sykepleier til stede.
    Ultralydsonden er en 7‐8 mm tykk slange som smøres med bedøvende gel for å gli lett. Den har bevegelig tupp slik at den kan styres gjennom svelget til spiserøret. Det er i prinsippet samme type sonde som brukes til undersøkelse av mage (gastroskopi).
    Av og til supplerer vi med å sprøyte inn kontrastvæske i venekanylen for å vurdere spesielle forhold. Man kan også bruke fysiologisk saltvannsløsning som kontrastvæske.
    Gjør det vondt?
    Det er sjelden smerter ved undersøkelsen, men de fleste får brekningsfornemmelse når slangen føres ned i svelget. Det mest ubehagelige punktet er når slangespissen, som er godt avrundet, passerer tungeroten og skal ned i selve spiserøret. Når dette punktet er passert, går resten av undersøkelsen vanligvis greit.
    Hvor lenge varer undersøkelsen?
    Undersøkelsen tar en halvtimes tid i tillegg til den ytre undersøkelsen. En stor del av tiden går med til forberedelse av pasient og utstyr. Selve tiden med slange i spiserøret kan være fra 5 til 15 minutter, avhengig av problemstilling.

  3. Etter

    Når slangen er tatt ut hviler du i sengen eller på undersøkelsesbenken noen minutter slik at vi ser at alt er i orden, før venekanylen fjernes. På grunn av at du har fått intravenøs avslappende medisin vil du kunne føle segustø på beina med det samme, så vi anbefaler at du blir sittende på venterommet en halvtimes tid. Du må ikke selv kjøre bil resten av dagen på grunn av medisinen.

    Fordi du har fått lokalbedøvelse i svelget, må du ikke drikke eller spise den første timen etter undersøkelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for å se at svelgrefleksen er i orden, før du spiser eller drikker noe som er lite irriterende for svelget.
    Resultatene av selve undersøkelsen får du straks den er ferdig. Fullstendig svar med tanke på videre behandling med kirurgi eller liknende, kan imidlertid måtte vente til det er avholdt et møte, der sykehistorie og resultater fra andre undersøkelser blir drøftet i en gruppe som består av ulike spesialister.

Vær oppmerksom

  • Ikke spiseller drikk den første timen.
  • Slappav i venterommet til du føler seg stø på beina.
  • Ikke kjørbil resten av dagen på grunn av avslappende medisin.
  • Etter langvarig undersøkelse kan du av og til være litt sår i halsen. Det er sjelden at du merker noe ubehag når virkningen av den avslappende medisin er over.

Gå til Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøret - transøsofagusekkokardiografi

Les mer om MR

MR

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi degta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen duskal undersøke.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du fårutdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15minutter til 11/2 time, avhengig avhvilket område duskal undersøkeog hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR

Behandling

Hvilket behandling legen tilbyr deg avhenger av type hjerterytmeforstyrrelse og årsaken til denne. Ofte er det tilstrekkelig å gjøre en utredning uten annen behandling. I andre tilfeller forsøker man behandling med medisiner. Behandling med medisiner kan ha som hensikt å forebygge og/eller kontrollere hjerterytmeforstyrrelsen. 

Har du hjerteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også være nødvendig med blodfortynnende behandling (antikoagulasjon).

Noen hjerterytmeforstyrrelser vil kreve mer avansert behandling. Elektrokonvertering er en behandling som har til hensikt å bringe hjertet tilbake i normal rytme. Ablasjonsbehandling er et inngrep i hjertet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønsket hjerterytmeforstyrrelse. 

En pacemaker vil kunne være aktuelt om hjerterytmen er for langsom. En hjertestarter (ICD) kan være aktuelt om du har hatt, eller har en tilstand som gjør deg utsatt for alvorlig hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. 

Les mer om Elektrokonvertering av hjertearytmi

Elektrokonvertering av hjertearytmi

Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.

Hva er atrieflimmer/atrieflutter?

Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme.Den foregår i narkose og ved hjelp av en hjertestarter får duet elektrisk støt gjennom brystet. Du merker ikke noe til dette. Vanligvis oppnås normal hjerterytme, men i enkelte tilfeller vil ikke atrieflimmeret forsvinne. Det kan da bli nødvendig med endring av medisiner, dette vurdererlegen. Behandling med elektrokonvertering gir nødvendigvis ingen varig effekt, atrieflimmeret kan komme tilbake etter kortere eller lengre tid.

  1. Før

    Ved atrieflimmer er det økt fare for dannelse av blodpropp. Det er derfor viktig å bruke blodfortynnende medikamenter.

    Det finnes ulike alternativer for medikamentell blodfortynning:

    • Marevan

      Du må ta ukentlige blodprøver (PT-INR) for å vurdere effekten av Marevan. INR-verdien din må være 2,5 - 3,5 i minsttresammenhengende uker før vi kan gjennomføreelektrokonvertering.Vanligvis følger fastlegen opp dette med ukentlige prøver i perioden før planlagt konvertering.

    • Pradaxa (Dabigatran), Eliquis (Apixaban), Xarelto (Rivarkosaban) eller Lixiana (Edoxaban)

      Dersom du bruker ett av disse preparatene er det viktig at du har tatt medisinen som foreskrevet hver dag i minimum tre uker før konverteringen. Dersom du har glemt én eller flere tabletter, må du gi beskjed om dette. Det kan da blinødvendig å utsette konverteringen.

    Forberedelser
    • Du skal ta morgenmedisiner som vanlig med litt vann dersom duikke har fått annen beskjed.

    • Du skal være fastende i minst seks timer før elektrokonverteringen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    • Du skal snakkemed sykepleier oglege i forkant av elektrokonverteringen.

    • Vi tarEKG av deg, måler blodtrykk, høyde og vekt.

    • Vi legger inn venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner.

    • Barbering av brystkassen din blir gjort av sykepleier ved behov.

    • Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve).

  2. Under

    Anestesilege,kardiolog og sykepleier ertil stede under elektrokonverteringen som foregår i lett narkose.

    Ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator) gir vi1 - 3elektriske støtved hjelp av elektroder som er festet på brystkassen. Du kjenner ikke noe ubehag av dette.

    Narkosen er kortvarig og du våkner raskt etterpå.

  3. Etter

    Du blir liggende til observasjon i totimer etter behandlingen og du skal holde sengen til du er helt våken. Du kan spise og drikke tidligst en time etter behandlingen.

    Vi tarEKG av deg etter behandlingen. Du skalogsåsnakkemed legen der dere går gjennom videre bruk av medisiner, samt eventuell videre behandling.

Gå til Elektrokonvertering av hjertearytmi

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får avhenger av din tilstand og hvilken behandling du har fått. 

Generelt er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlege eller poliklinikk avhengig av hva du blir informert om. Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.


Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Medisinsk poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag 08:00 - 15:30
Telefon
Telefon: 23 22 57 20 Fax: 23 22 55 61
mandag - fredag 08:00 - 14:00
Lovisenberggata 17
Besøksadresse
Lovisenberggata 17(Kart)
0456 Oslo
Telefon
23 22 50 00
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?