Hjerterytmeforstyrrelser

Behandlingsprogram

Hjerterytmeforstyrrelser er en fellesbetegnelse for alle avvik fra den normale hjerterytmen (sinusrytme). Hjerterytmen styres av hjertets egne elektriske impulser. Forstyrrelse i hjerterytmen kan medføre rask, langsom eller uregelmessig hjerteaksjon.  Hos mange er rytmeforstyrrelsen ufarlig. Hos noen, men ikke hos alle, skyldes rytmeforstyrrelsen sykdom i hjertet. Man kan oppleve hjerterytmeforstyrrelse som uregelmessig puls, hjertebank, svimmelhet eller sjelden besvimelse. 

 

Les mer om Hjerterytmeforstyrrelser
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerterytmeforstyrrelser

Atrieflimmer kan være skremmende, særlig den første gangen. Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet ”raser avgårde”. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Ved arterieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Det kalles en hjerterytmeforstyrrelse. Anfallet kan variere fra et par minutter, til opptil et par dager. Noen opplever at arterieflimmeret kommer og går.

Hjerterytmen styres av elektriske signaler fra en "pacemaker" i hjertet. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på en gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet i hvile.

Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Det er vanligere blant eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Andre risikofaktorer kan være diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og for høyt stoffskifte.

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få hjerneslag, men det finnes god behandling for å forhindre dette.​​

Symptomer på atrieflimmer

Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet  ”raser avgårde”. Noen kan i tillegg få brystsmerter, svimmelhet, kaldsvetting og tung pust. Merker du disse symptomene bør du ringe etter ambulanse (tlf 113). Det kan være tegn på et hjerteinfarkt.

På sykehuset vil det bli gjennomført en EKG-undersøkelse,  en test som viser hvordan hjertet slår. Det kan også være aktuelt å gjøre et ekkokardiogram, som ved hjelp av ultralyd lager et bilde av hjertet ditt.​

Les mer om Atrieflimmer (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Praksis for henvisning og vurdering avhenger av alvorlighetsgraden av hjerterytmeforstyrrelsen. Har du lette symptomer kan du bli undersøkt av din fastlege, som ved behov henviser videre til vurdering hos hjertespesialist eller indremedisiner. 

Alvorlige symptomer som besvimelse kan kreve akutt innleggelse på sykehus.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det må vedlegges EKG av hjerterytmeforstyrrelsen hvis det foreligger.
Det må angis:

  • Varighet av rytmeforstyrrelsen og hvilke plager pasienten har av den.
  • Eventuell kjent familiær disposisjon for hjertesykdom.
  • Kjent hjertesykdom eller annen relevant sykdom.
  • Medikamenter som benyttes eller har vært benyttet.
  • Om pasienten ønsker videre utredning.

1. Utredning

2. Behandling

Hviken behandling legen bestemmer at du skal ha avhenger av type hjerterytmeforstyrrelse og årsaken til denne. Ofte er det tilstrekkelig å gjøre en utredning uten annen behandling. I andre tilfeller forsøker vi behandling med medisiner. Behandling med medisiner kan ha som hensikt å forebygge og/eller kontrollere hjerterytmeforstyrrelsen.

Har du hjerteflimmer (atrieflimmer) vil det ofte også være nødvendig med blodfortynnende behandling (antikoagulasjon).

Noen hjerterytmeforstyrrelser vil kreve mer avansert behandling. Elektrokonvertering er en behandling som har til hensikt å bringe hjertet tilbake i normal rytme. Ablasjonsbehandling er et inngrep i hjertet (via blodårene) som har til hensikt å blokkere uønsket hjerterytmeforstyrrelse.

En pacemaker vil kunne være aktuelt om hjerterytmen er for langsom. En hjertestarter (ICD) kan være aktuelt om du har hatt, eller har en tilstand som gjør deg utsatt for alvorlig hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans.

Les mer om Elektrokonvertering av hjertearytmi

Elektrokonvertering av hjertearytmi

Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.

Hva er atrieflimmer/atrieflutter?

Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme.Den foregår i narkose og ved hjelp av en hjertestarter får duet elektrisk støt gjennom brystet. Du merker ikke noe til dette. Vanligvis oppnås normal hjerterytme, men i enkelte tilfeller vil ikke atrieflimmeret forsvinne. Det kan da bli nødvendig med endring av medisiner, dette vurdererlegen. Behandling med elektrokonvertering gir nødvendigvis ingen varig effekt, atrieflimmeret kan komme tilbake etter kortere eller lengre tid.

  1. Før

    Ved atrieflimmer er det økt fare for dannelse av blodpropp. Det er derfor viktig å bruke blodfortynnende medikamenter.

    Det finnes ulike alternativer for medikamentell blodfortynning:

    • Marevan

      Du må ta ukentlige blodprøver (PT-INR) for å vurdere effekten av Marevan. INR-verdien din må være 2,5 - 3,5 i minsttresammenhengende uker før vi kan gjennomføreelektrokonvertering.Vanligvis følger fastlegen opp dette med ukentlige prøver i perioden før planlagt konvertering.

    • Pradaxa (Dabigatran), Eliquis (Apixaban), Xarelto (Rivarkosaban) eller Lixiana (Edoxaban)

      Dersom du bruker ett av disse preparatene er det viktig at du har tatt medisinen som foreskrevet hver dag i minimum tre uker før konverteringen. Dersom du har glemt én eller flere tabletter, må du gi beskjed om dette. Det kan da blinødvendig å utsette konverteringen.

    Forberedelser
    • Du skal ta morgenmedisiner som vanlig med litt vann dersom duikke har fått annen beskjed.

    • Du skal være fastende i minst seks timer før elektrokonverteringen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    • Du skal snakkemed sykepleier oglege i forkant av elektrokonverteringen.

    • Vi tarEKG av deg, måler blodtrykk, høyde og vekt.

    • Vi legger inn venekanyle i en blodåre i armen der du får væske og medisiner.

    • Barbering av brystkassen din blir gjort av sykepleier ved behov.

    • Dersom du bruker Marevan må du ta blodprøve (INR-prøve).

  2. Under

    Anestesilege,kardiolog og sykepleier ertil stede under elektrokonverteringen som foregår i lett narkose.

    Ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator) gir vi1 - 3elektriske støtved hjelp av elektroder som er festet på brystkassen. Du kjenner ikke noe ubehag av dette.

    Narkosen er kortvarig og du våkner raskt etterpå.

  3. Etter

    Du blir liggende til observasjon i totimer etter behandlingen og du skal holde sengen til du er helt våken. Du kan spise og drikke tidligst en time etter behandlingen.

    Vi tarEKG av deg etter behandlingen. Du skalogsåsnakkemed legen der dere går gjennom videre bruk av medisiner, samt eventuell videre behandling.

Gå til Elektrokonvertering av hjertearytmi

3. Oppfølging

Hvilken oppfølging du får avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. Generelt er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlege eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om.

Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Medisinsk poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag 08:00 - 15:30
Telefon
Telefon: 23 22 57 20 Fax: 23 22 55 61
mandag - fredag 08:00 - 14:00
Lovisenberggata 17
Besøksadresse
Lovisenberggata 17(Kart)
0456 Oslo
Telefon
23 22 50 00
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.