Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt skyldes at en blodpropp helt eller delvis tetter til en av kransårene i hjertet ditt. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Blir en eller flere av kransårene tette, vil det ofte gi symptomer i form av sterke brystsmerter. Tilstanden er alvorlig og det er derfor viktig at du kommer raskt til sykehuset for behandling.  

Innledning

Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (blodårene i hjertet) som ligger utenpå hjertet.

Hjerteinfarkt oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårer. Vi kaller prosessen aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.

Illustrasjon av hjertets anatomi.

Faktorer som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen er røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fysisk inaktivitet, dårlig kosthold og diabetes. I tillegg kommer faktorer som du ikke kan påvirke, slik som arv, kjønn og alder.

Når en blodpropp stopper forsyningen av blod til hjertemuskulaturen, oppstår et hjerteinfarkt. Det aktuelle området av hjertemuskelen dør og det dannes arrvev. Er hjerteinfarktet større vil hjertets pumpeevne bli redusert.


Symptomer

Klemmende smerter sentralt i brystet er et typisk symptom på hjerteinfarkt. Smertene kan stråle ut i venstre arm, ut i begge armer, til mellom skulderbladene, opp mot hals, nakke og kjeve eller til øverste del av mage. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette og tung pust. Diffuse symptomer som slitenhet forekommer også. Graden av smerte er uavhengig av infarktets størrelse. Hos noen kan et infarkt oppstå helt uten smerter («stumme infarkt»).

Et hjerteinfarkt kan oppstå uten forvarsler. Ved hjerteinfarkt er det svært viktig å komme raskest mulig til behandling for å unngå eller begrense skaden på hjertemuskelen.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Har du symptomer som gir mistanke om hjerteinfarkt skal du kontakte lege. Legen når du via 113, legevakten eller fastlegen din.
Ved mistanke om hjerteinfarkt tar ambulansepersonell EKG av deg. Resultatet blir vurdert av lege.
Ved ankomst på sykehuset blir EKG vurdert, blodprøver tatt, hjertet undersøkt med ultralyd og kransårene undersøkt med koronar angiografi.
Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Metoden beskriver også blodtrykket i lungekretsløpet.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise vanlig. Eventuelle medisiner tar du på vanlig måte før og etter undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelsen må du ligge i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og vi bruker en gel på huden din som du kjenner er litt kald.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller du skal tilbake til avdelingen. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Gå til Ultralyd av hjertet

Avdeling
Medisinsk poliklinikk
Sted
Lovisenberggata 17

Behandling

Den akutte behandlingen av et hjerteinfarkt avhenger av størrelsen på hjerteinfarktet.
Er det en større kransåre som har gått tett, slik at blodtilførselen til deler av hjertemuskelen stopper opp, ser vi det på EKG-undersøkelsen. Hvis det er tilfellet må vi åpne den tette åren så fort som mulig.
Har du lang reisetid til sykehus med mulighet for utblokking av kransåren (PCI), kan ambulansepersonell eller lege behandle infarktet med et medikament som løser opp blodproppen. Dette kaller vi trombolyse. Du blir deretter transportert til «PCI» sykehus. Om reisetid er kort til «PCI» sykehus, blir du kjørt direkte dit (med ambulansebil eller helikopter) for åpning av åren ved hjelp av utblokking.
Er kransåren i hjertet delvis tett, og hjertemuskelen fortsatt får blodtilførsel, kan vi stabilisere deg ved hjelp av medikamenter, før vi undersøker kransårene med koronar angiografi eller CT av hjertet. Om disse undersøkelsene avdekker sykdom i kransårene, har vi ulike behandlingsformer:

Medikamentell behandling

Undersøkelsen kan vise at det ikke er nødvendig med noen spesiell behandling utover medikamentell behandling.

Utblokking (PCI)

Utblokking av en eller flere tette/trange partier i kransårene. Dette utføres i samme prosedyre som koronar angiografi.

Hjerteoperasjon (by-pass operasjon)

Kan tilbys dersom det ikke ligger til rette for utblokking av de trange partiene i kransårene.

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling etter hjerteinfarktet tar sikte på å hindre nye hjerteinfarkt. Da er det livsstilsendring, sammen med medikamenter, som gjelder. Med livsstilsendring mener vi for eksempel økt fysisk aktivitet, hjertevennlig kosthold og røykeslutt.
For å forebygge nye hjerteinfarkt er det viktig med blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner. I tillegg kan vil du få medikamenter som beskytter hjertemuskulaturen mot skaden som kan har oppstått.
Les mer om Medikamentell behandling ved hjertesvikt

Medikamentell behandling ved hjertesvikt

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre, og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngripen. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

  1. Før

    Før oppstart med medisiner er det viktig å ha en presis diagnose. Hovedsymptomene ved hjertesvikt: Tung pust og redusert arbeidstoleranse, er også vanlige ved lungesykdommer, fedme, lav blodprosent og en rekke andre lidelser. Dersom det er annen årsak til plagene dine, vil hjertesviktmedisiner naturlig nok ikke virke. Legen må også avdekke om hjertesvikten har spesifikke årsaker som eventuelt lar seg behandle. Det er dessuten viktig å kartlegge eventuelle tilleggssykdommer, som nyresykdom, høyt blodtrykk og diabetes. Selv om behandlingsprinsippene i stor grad er like hos alle med hjertesvikt, må medikamenter og doser tilpasses hver enkelt.

  2. Under

    Medikamentell behandling av hjertesvikt kan startes på fastlegekontoret eller i sykehus. De fleste medikamentene som blir gitt ved hjertesvikt avlaster hjertet og får hjertet til å «jobbe på lavere gir». Dette kan gi forbigående følelse av forverring av symptomene, selv om resultatet blir bedre på sikt. Det er derfor viktig å trappe opp medisinene langsomt og kontrollert. Under opptrappingen må det gjøres hyppige kontroller av blodtrykk, hjerterytme, nyrefunksjon og blodsalter. Medisinene som bedrer overlevelsen og symptomene ved hjertesvikt gir også lavere blodtrykk. Dette er en av måtene medisinene virker på, og lavt blodtrykk behøver ikke medføre nedtrapping av medisinene dersom det ikke er uakseptable bivirkninger i form av svimmelhet eller besvimelser.

    Medikamenter med dokumentert effekt ved kronisk hjertesvikt
    Angiotensin-konvertase hemmere (ACE-hemmere)

    ACE-hemmere hemmer et hormonsystem kalt renin-angiotensin-systemet, som øker blodtrykk, holder tilbake væske i kroppen og medfører økt arbeid for hjertet. Behandling med ACE-hemmere gir bedre prognose, sykehusinnleggelser reduseres, livskvalitet og arbeidsevne øker og hjertets form og funksjon bedres. Alle pasienter med hjertesvikt og redusert pumpefunksjonbør behandles med ACE-hemmere såfremt de ikke har uakseptable bivirkninger. Det er viktig at medikamentdosen trappes opp til anbefalt dosering. Generelt bør man nå måldosen i løpet av 2-4 uker. ACE-hemmere kan redusere nyrefunksjonen. En viss stigning i kreatinin, et mål på nyrefunksjonen, er vanlig, men innebærer ikke forverret prognose. Nyrefunksjonen (spesielt hos deg med forhøyet kreatinin i utgangspunktet) bør kontrolleres 1–2 ganger i løpet av denne tiden. Senere bør kreatinin kontrolleres etter doseendringer og ved endring av vanndrivende medisin. ACE-hemmere gir tørrhoste hos 5–10 % av pasientene. Hvis hosten er svært plagsom vil det som regel være nødvendig å skifte til en angiotensinreseptorblokker.

    Angiotensin II-reseptor blokkere

    Angiotensinreseptorblokkere virker på det samme hormonsystemet som ACE-hemmere. De har blitt prøvd i en rekke kliniske studier ved hjertesvikt, og utgjør et alternativ til ACE-hemmer. I prinsippet er effekten jevngod med ACE-hemmere, men ACE-hemmere anbefales først pga. noe mer omfattende dokumentasjon. Angiotensinreseptorblokkere gir sjelden tørrhoste, og er særlig aktuelt hos de pasientene som får tørrhoste av ACE-hemmere. Som ved ACE-hemmere bør dosen trappes opp til måldose i løpet av noen uker. Legen bør sjekke blodtrykk, blodsalter og nyrefunksjon 1–2 uker etter oppstart og ved doseendring.

    ARNI (angiotensin reseptor neprilysin inhibitor)

    Angiotensin reseptor neprilysin hemmere (ARNI) er en ny klasse medikamenter som både hemmer renin-angiotensin systemet og forhindrer nedbryting av gunstige hormoner. De er nå på vei inn på markedet og vil hos enkelte kunne erstatte ACE-hemmere eller angiotensinreseptorblokkere. 

    Betablokkere

    Betablokkere er sammen med ACE-hemmere førstehåndsmedikamenter ved hjertesvikt med redusert hjertepumpefunksjon. Betablokkerbehandling gir bedret hjertefunksjon, mindre symptomer, bedret livskvalitet og arbeidstoleranse, færre sykehusinnleggelser og økt overlevelse. Start med en lav dose og titrere langsomt opp (f.eks. dobling av dose hver annen uke) med sikte på å nå måldose. Betablokkere reduserer av og til blodtrykket og kan gi symptomer på lavt blodtrykk. Dette er oftest forbigående, men kan kreve midlertidig reduksjon av ACE-hemmer dosen og eventuelle vanndrivende medisiner.

    Reduksjon av hjertefrekvens er en tilsiktet virkning og gir vanligvis ingen symptomer. Ved svært lav hjertefrekvens (< 50 slag/min) og symptomer som svimmelhet og omtåkethet bør det tas EKG og dosen ev. justeres. Det kan være nødvendig å slutte med andre medikamenter som påvirker hjertefrekvensen (rytmestabiliserende medisiner).

    Aldosteronantagonister

    Medikamenter som blokkerer virkning av aldosteron (spironolakton og eplerenon) har god effekt hos pasienter med hjertesvikt og redusert pumpefunksjon. I praksis legger man til et slikt medikament dersom man ikke har tilstrekkelig effekt av ACE-hemmer og betablokkere. Bruk av aldosteronantagonister krever nøye oppfølging med måling av blodsalter og nyrefunksjon.

    Vanndrivende medisiner

    Mange av symptomene ved hjertesvikt skyldes væskeopphopning i kroppen. Vanndrivende medisiner har ofte god effekt på tung pust og hovne ben, men anbefales ikke brukt alene og bør alltid kombineres med ACE-hemmere/angiotensinreseptorblokkere og betablokker. Furosemid er det mest brukte vanndrivende medikamentet ved behandling av hjertesvikt. Vanlig startdose er 20–40 mg x 1. Vanndrivende gir fare for forstyrrelser i saltbalanse (spesielt kalium og magnesium), og legen din bør derfor måle disse før og etter oppstart av behandling. Større døgndose enn 60–80 mg bør deles i to, siste dose kan gis kl.14 for å unngå vannlating om natten. I noen tilfeller kan allikevel dosering om kvelden være riktig, fordi du ellers kan utvikle tung pust og redusert søvnkvalitet om natten. Vanndrivende medisiner har vanligvis en hurtig innsettende effekt på symptomene. Doseringen behøver ikke være den samme fra dag til dag. Dersom du for eksempel skal i butikken, kan du ta medisinen etter at du kommer hjem. Dosen kan også økes og minskes fra dag til dag ettersom kroppsvekten går opp eller ned eller du merker endring i f.eks. hevelser eller tung pust. Mange stabile pasienter klarer seg uten vanndrivende og tar disse kun ved behov. 

    Medikament som har nytte hos enkeltpersoner
    Digitalis

    Digitalis, digoksin, har lang tradisjon i behandlingen av hjertesvikt. Det er ikke dokumentert at digitalis fører til bedret overlevelse Digitalis er spesielt nyttig ved forkammerflimmer (atrieflimmer) der betablokkere ikke gir tilstrekkelig kontroll av hjertefrekvensen. Bruker du digitalis, bør du få sjekket konsentrasjonen i blodet, som det er viktig at ikke kommer for høyt. Overdosering av digitalis er svært farlig.  

    Warfarin og nye antikoagulasjonsmedikamenter

    Warfarin (Marevan) og nye orale antikoagulasjonsmedikamenter, som dabigatran, rivaroxaban og apixaban, virker inn på blodets evne til å danne blodpropp. I utgangspunktet bør alle hjertesviktpasienter som også har atrieflimmer, ha et slikt medikament. Vi foretrekker warfarin dersom du har mekaniske hjerteklaffer. 

    Statiner

    Kolesterolsenkende midler har vist forebyggende effekt på utvikling av hjertesvikt hos pasienter med angina pectoris eller hjerteinfarkt. Imidlertid viser nyere undersøkelser ingen generell gevinst av denne medikamentgruppen ved hjertesvikt generelt. Kolesterolsenkende medikamenter gir vi derfor på individuell vurdering, først og fremst ved karsykdom eller høy risiko for å utvikle dette. 

    Medikamenter uten dokumentert effekt og som kan være skadelig

    Like viktig som å gi adekvat medikamentell behandling er det å unngå eller seponere medikamenter som kan være uheldige. Det gjelder en del betennelsesdempende og smertestillende medikamenter, noen midler som brukes for hjerterytmeforstyrrelser (unntatt betablokker og amiodaron), mange kalsiumkanalblokkere (verapamil, diltiazem og nifedepin), og enkelte medisiner for sukkersyke. Hør med legen din dersom du er i tvil.

  3. Etter

    Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Mange med hjertesvikt blir stabilt symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen. Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig. Er du stabil og med lette symptomer kan de fleste gå til kontroll hvert halve år. Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset.

Gå til Medikamentell behandling ved hjertesvikt

Avdeling
Medisinsk poliklinikk
Sted
Lovisenberggata 17

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får etter et hjerteinfarkt avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. Det er viktig at du tar medisinene som foreskrevet, og har jevnlig kontroll hos fastlege og/eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om.

Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress, samt å være i fysisk aktivitet.

Medisiner etter gjennomgått hjerteinfarkt

Etter å ha gjennomgått et hjerteinfarkt, skal du bruke forebyggende medisiner. Disse medisinene bidrar til å redusere risiko for forverring av hjertesykdommen din. Noen av medisinene skal du trolig bruke livet ut, andre for en kortere periode.

Blodfortynnende medisiner

Dersom du har fått påvist hjerteinfarkt er det vanlig å bruke blodfortynnende medisiner som virker på blodplatene, også kalt blodplatehemmere. Blodplater er små celler som får blodet til å klebe seg sammen (koagulere), og bidrar blant annet til å stanse blødninger.
Det finnes flere typer blodfortynnende medisiner. Felles for alle blodfortynnende medisiner er at de reduserer risikoen for dannelse av blodpropper, ved å redusere blodplatenes evne til å klebe seg sammen (koagulere).

Etter et hjerteinfarkt er det vanlig å bruke to typer blodfortynnende medisiner samtidig i inntil 12 måneder etter infarktet. I tillegg til Acetylsalisylsyre blir du behandlet med en av de andre blodfortynnende medisinene som vi har ramset opp under her. Legen din bestemmer hvilken type du skal ha, og hvor lenge du skal bruke denne. Deretter skal du ta (som oftest) en av de blodfortynnende medisinene resten av livet.
 

Acetylsalisylsyre (preparatnavn: Albyl-E ®eller Acetylsalisylsyre®

Acetylsalisylsyre blir brukt som livslang forebyggende behandling mot blodpropp.

Hvordan bør du ta acetylsalisylsyre

Acetylsalisylsyre skal du ta til samme tid hver dag. Du bør helst ta tabletten uten mat og svelge den hel sammen med ett glass vann. Tabletten skal du helst svelge hel, ikke dele den eller tygge den, da den kan irritere mageslimhinnen. Dersom du har svelgevansker kan du om nødvendig knuse tabletten.

Dersom du har glemt å ta tabletten

Dersom du glemmer den daglige dosen til fast tid, skal du ta acetylsalisylsyre når du kommer på det. Dersom du glemmer dosen en hel dag skal du fortsette å ta acetylsalisylsyre til vanlig tid neste dag. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Klopidogrel (Preparatnavn: Plavix® eller Clopidogrel®)

Hvordan bør du ta klopidogrel
En tablett daglig til samme tid hver dag. Denne kan du ta med eller uten mat.

Dersom du har glemt å ta tabletten
Dersom du oppdager at du har glemt å ta tabletten innen 12 timer etter normalt doseringstidspunkt, bør du ta tabletten straks. Neste tablett tar du til normal tid. Dersom du oppdager at du har glemt å ta tabletten 12 timer eller mer etter normal doseringstidspunkt, tar du ikke den glemte tabletten, og neste tablett tar du til vanlig tid. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Tikagrelor (preparatnavn: Brilique ®)

Hvordan bør du ta ticagrelor 
En tablett morgen og en om kveld, til samme tid hver dag. Tabletten kan du ta med eller uten mat. 

Dersom du har glemt å ta tabletten
Har du glemt en tablett, skal du ta neste tablett til vanlig tid. Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt tablett. 

Prasugrel (preparatnavn: Efient®)

Hvordan bør du ta prasugrel
En tablett daglig til samme tid hver dag. Tabletten kan du ta med eller uten mat. 

Dersom du har glemt å ta tabletten
Dersom du går glipp av den daglige dosen til fast tid, skal du ta tabletten når du kommer på det. Dersom du glemmer dosen en hel dag skal du fortsette å ta tabletten til vanlig tid neste dag. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Mulige bivirkninger av blodfortynnende medisiner

Blodfortynnende medisiner kan forårsake halsbrann og magesår. Ettersom blodet koagulerer mindre under behandling med blodfortynnende medisiner, kan det gi økt risiko for blødning. Du kan derfor oppleve at det kan ta litt lengre tid før du slutter å blø dersom du får et sår, og at du lettere kan få blåmerker i huden eller blø fra tannkjøttet ved tannpuss. Dersom du opplever blødning eller andre plagsomme bivirkninger må du ikke stoppe å ta medisinene dine uten å diskuterer det med legen din. Legen kan da redusere på dosen eller bytte til en annen medisin.
Når du skal til tannlege må du alltid si fra om at du bruker blodfortynnende medisiner. Dette er også viktig dersom du skal til operasjoner (også små inngrep) og undersøkelser som innebærer stikk.

Kolesterolsenkende medisiner 

Kolesterol er en samlebetegnelse på fettstoffer i blodet. Vi deler de ofte inn i «det gode kolesterolet (HDL) og «det dårlige kolesterolet» (LDL). Høyt LDL-kolesterol blir assosiert med økt risiko for utvikling og/eller forverring av hjerte-karsykdom. Etter et hjerteinfarkt er kolesterolsenkende behandling viktig for å redusere risikoen for at du får nye hjerteinfarkt. 

Vi har flere typer kolesterolsenkende medisiner. Den mest brukte er en gruppe kalt statiner. Statiner bidrar til å redusere mengden LDL-kolesterol i blodet, og vil på den måten bidra til å minske risikoen for hjerteinfarkt. 

Statiner omfatter flere virkestoffer. Atorvastatin (Lipitor®) er det vanligste kolesterolsenkende medikamentet som blir brukt etter et hjerteinfarkt. Andre kolesterolsenkende medisiner er Simvastatin (Zocor®), Pravastatin (Pravachol®) og Rosuvastatin (Crestor®).

Medisinene finnes i ulike styrker, og legen din velger hvilke type/styrke du har behov for.

Hvordan bør du ta tablettene

Atorvastatin og Rosuvastatin kan du ta når som helst på dagen. Simvastatin og Pravastatin er anbefalt å ta på kvelden. 

Generelt sett skal du ta tablettene til samme tid hver dag. Du kan ta de med eller uten mat, men unngå samtidig inntak av grapefrukt og grapefruktjuice.

Dersom du har glemt å ta tabletten 

Har du glemt en tablett, skal du ta neste tablett til vanlig tid. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Mulige bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner

Som alle legemidler kan kolesterolsenkende medisin gi bivirkninger, men ikke alle får det.

Kolesterolsenkende medisiner er godt tolerert hos de fleste. Eventuelle bivirkninger opptrer som oftest i starten av behandlingen, og avtar normalt i løpet av noen uker etter behandlingsoppstart.

De vanligste bivirkningene er diffuse muskelsmerter, diare, forstoppelse, kvalme og halsbrann. Dersom du opplever plagsomme bivirkninger må du ikke stoppe å ta medisinene dine uten å diskuterer det med lege. Legen kan da redusere på dosen eller bytte til en annen medisin.



Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Flerspråklig informasjon fra LDS

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?