Hjerteinfarkt

Behandlingsprogram

Hjerteinfarkt skyldes at en blodpropp har tettet en av kransårene som fører blod til hjertemuskelen. Dette vil oftest gi symptomer i form av sterke brystsmerter og åndenød.  Tilstanden er alvorlig og det er derfor viktig å komme raskt til sykehus for behandling.

Les mer om Hjerteinfarkt
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt forårsakes av en blodpropp som dannes i en av hjertets blodårer. Tilstanden er alvorlig og det er viktig å komme raskt til sykehus.

Hvordan oppstår et hjerteinfarkt?

Hjertet pumper blodet med oksygen og næringsstoffer rundt om i kroppen. Hjertet er laget av muskelvev og trenger selv god blodtilførsel for å pumpe. Ved et hjerteinfarkt har en blodpropp tettet en av blodårene som fører blod til hjertemuskelen din (kransarteriene). En del av hjertet får dermed ikke nok oksygentilførsel. Dette gir ofte kraftige brystsmerter og åndenød. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, vil en del av hjertet dø. Det er det døde hjertevevet som utgjør selve infarktet.

Du kan få akutt behandling på sykehus for å åpne opp blodkaret og få blodtilførselen i gang igjen. Dette gjøres med legemidler eller ved et inngrep som kalles angioplastikk, eller "blokking". Disse behandlingene kan hindre eller begrense skaden på hjertet. Deretter overvåker legene deg nøye for komplikasjoner, for eksempel uregelmessig hjerterytme eller problemer med hvor godt hjertet pumper (hjertesvikt).

Dersom en stor del av hjertemuskelen er blitt skadet, klarer ikke hjertet å pumpe like godt som tidligere. Dette kalles akutt hjertesvikt, og man er mest utsatt for dette de første timene etter infarktet. Da er det viktig å få intensiv behandling på sykehuset.

I løpet sykehusoppholdet vil legene gjøre flere tester for å kartlegge hva som er skjedd. De vil undersøke hvilken del av hjertet ditt som har blitt skadet og hvor mye. Hvis alt går bra, vil du sannsynligvis kunne dra hjem rundt en uke etter hjerteinfarktet.

Hvem rammes av hjerteinfarkt?

Et plutselig hjerteinfarkt er en stor omveltning i livet, spesielt hvis du var ved god helse på forhånd. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor du fikk et hjerteinfarkt, men gjennom forskning har man utpekt en rekke risikofaktorer for å utvikle en hjerte-karsykdom. Det er mer sannsynlig at du får problemer hvis blodårene er trange på grunn av fettavleiringer i blodåreveggene. På fagspråk heter dette aterosklerose – på folkemunne kalles det åreforkalkning. Dette rammer hyppigst eldre mennesker.

Har du åreforkalkning i arteriene som fører blod til selve hjertemuskelen, kalles det koronar hjertesykdom. Du kan ha hatt slik hjertesykdom i mange år uten å vite det. Et hjerteinfarkt kan være det første tegnet på sykdommen.

Hjerteinfarkt rammer menn to til tre ganger hyppigere enn kvinner. Kvinner får hjerteinfarktet ofte senere i livet enn menn. Hjerteinfarkt før overgangsalderen er svært sjelden hos kvinner.

Det er mer sannsynlig at du får et hjerteinfarkt hvis du røyker, har diabetes, har høyt blodtrykk eller høyt kolesterol i blodet, er overvektig, eller trener lite.

Har du flere i nær familie med hjerteinfarkt før de fylte 60 år, kan dette øke risikoen for at du rammes. Samtidig er det viktig å huske på at ovennevnte risikofaktorer ikke sikkert forutsier at man kommer til å få et hjerteinfarkt. Det finnes også eksempler på det motsatte, det vil si at individer med lav antatt risiko likevel får et hjerteinfarkt.

Etter hjerteinfarktet

Når du kommer hjem fra sykehuset, kan du gradvis starte prosessen mot et normalt liv. Bor du alene, kan det hjelpe å ha noen hos deg et par uker slik at du får tilpasset deg. Mange engster seg for hva man kan og ikke kan gjøre, men du vil gradvis merke at du klarer å gjøre mer uten å bli sliten og andpusten.

Det er normalt å føle seg sliten, engstelig, sint eller nedstemt etter et hjerteinfarkt. Dersom du er motløs og trist i lang tid bør du snakke med legen. Opplever du å bli deprimert etter et hjerteinfarkt, er det viktig å søke profesjonell hjelp. De fleste som får et ukomplisert hjerteinfarkt, kan gå tilbake til sitt vanlige aktivitetsnivå i løpet av seks uker, men noen trenger lenger tid.

Mange steder har hjertegrupper med et rehabiliteringsprogram. Dette er programmer der helsepersonell med spesialopplæring støtter deg i tilfriskningsfasen. Før du forlater sykehuset kan du snakke med legen om du kan delta i et slikt program.

Les mer om Hjerteinfarkt (helsenorge.no)

Innledning

Når en blodpropp stopper forsyningen med blod til hjertemuskulaturen, vil det etter kort tid oppstå et hjerteinfarkt. Det vil si at deler av hjertemuskulaturen dør.

Finner vi en tett kransåre, prøver vi som oftest å åpne den tette blodåren med kateterbasert ballongteknikk  (perkutan koronar intervensjon; PCI). Vi kan dermed begrense skaden på hjertet.

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Ved symptomer i form av vedvarende brystsmerter skal man alltid vurdere hjerteinfarkt som en mulig diagnose. Det er derfor viktig å komme raskt til riktig undersøkelse på sykehus.  I videre diagnostikk vil legen bruke EKG, blodprøver, hjerteultralyd og undersøkelse av kransårene med røntgenundersøkelse (koronar angiografi).

Ved mindre infarkter eller ved usikkerhet om diagnosen vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig å observere og stabilisere deg først med medisiner. Dette kan gjøres på lokalsykehus eller på vanlig hjertepost på universitetssykehus.

Undersøkelse av kransårene vil da bli utført i løpet av de første dagene.

Ved større hjerteinfarkter har EKG blitt tatt i ambulansen, sendt til hjertespesialist på sykehuset og diagnosen stilt før du kommer til sykehuset.

Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Etter ankomst undersøkes du av lege umiddelbart , og du blir raskt tatt til operasjonsrommet hvor vi åpner den tette åren med ballongteknikk/PCI.

Behandling

Vi deler gjerne behandlingen av hjerteinfarkt inn i to deler

  1. Akutt behandling hvor vi prøver å åpne/blokke ut den tette blodåren
  2. Forbyggende behandling hvor målet er å forebygge nye hjerteinfarkt.

I den akutte fasen prøver vi å åpne den tette kransåren. Dette kan gjøres med utblokking (PCI) og ved hjelp av blodproppløsende medikamenter (trombolyse, ”plumbo”). Utblokking ved hjelp av ballongteknikk (PCI) anbefales i dag som standardteknikk ved hjerteinfarkt. Vi fører da et kateter inn gjennom pulsåren i armen eller lysken frem til hjertekransårene. Vi blåser da opp en ballong inn i det trange partiet i kransåren og gjør en utblokking slik at blodet på nytt kan strømme fritt.

Videre settes det oftest inn en «forskaling» (stent) som hjelper å holde kransåren åpen.

By-pass operasjon

I noen tilfeller kan akutt hjertekirurgi (by-pass operasjon), hvor vi syr på nye blodårer forbi det trange partiet på kransåren, være et velegnet behandlingsalternativ.  I tilfeller hvor det er veldig små blodårer som er tette, kan utblokking eller kirurgi ikke være teknisk mulig. Under disse omstendighetene kan behandling med medikamenter være et godt alternativ.

Forebyggende behandling tar sikte på å forebygge nye hjerteinfarkt. Dette gjøres både med medikamenter og livsstilsendringer.

For å holde de behandlede kransårene åpne er det viktig med blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner. I tillegg kan du få medikamenter som beskytter mot hjerterytmeforstyrrelser og medikamenter som beskytter hjertemuskulaturen mot infarktskaden som kan ha oppstått.

Medikamentell behandling ved hjertesvikt

For å forbygge nye hjerteinfarkter legges det også vekt på livsstilsendringer som mosjon, røykestopp, vektreduksjon og kosthold.

Hjertesvikt - livsstilsbehandling

Det er svært viktig å ta medisiner som forskrevet etter et hjerteinfarkt. Ellers kan en risikere at en blodpropp tetter stenten som er plassert i kransåren.

Oppfølging

Etter et hjerteinfarkt er det vanlig å bli værende på sykehuset i minimum 2-3 døgn til observasjon, avhengig av alvorlighetsgrad. Akutt hjerteinfarkt er en meget alvorlig tilstand men som følge av rask, trygg og god behandling overlever de aller fleste. De første ukene etter et akutt hjerteinfarkt bør man avstå fra hard fysisk aktivitet. Vanlig dagligdags aktivitet som å gå lette turer er trygt. For mange vil tilbud om hjerteskole og hjerterehabilitering være meget nyttig med tanke på å håndtere en ny tilværelse og behov for livsstilsendringer. Med de rette tiltakene vil mange pasienter kunne fortsette livet som tidligere og glede seg over de samme aktivitetene som før hjerteinfarktet. Pasienter med mindre hjerteinfarkt trenger ikke oppfølging på sykehus etter den akutte innleggelsen. Videre oppfølging av forebyggende behandling kan da gjøres i samråd med fastlege.  

Sykehusene driver forskning på hjertesykdommer med mål om å styrke pasientbehandlingen gjennom økt kunnskap og kvalitet. Under oppholdet på sykehuset kan du bli spurt om du ønsker å være deltaker i et forskingsprosjekt. Deltakelsen er frivillig, du bestemmer dette selv.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Det er svært viktig å ta medisiner som er forskrevet etter hjerteinfarkt. Dersom du slutter med disse, kan et nytt hjerteinfarkt oppstå etter kort tid.

Kontaktinformasjon

Medisinsk poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag 08:00 - 15:30
Telefon
Telefon: 23 22 57 20 Fax: 23 22 55 61
mandag - fredag 08:00 - 14:00
Lovisenberggata 17
Besøksadresse
Lovisenberggata 17(Kart)
0456 Oslo
Telefon
23 22 50 00
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?