Hjerteflimmer (atrieflimmer)

Behandlingsprogram

Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort.  Noen opplever at atrieflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser avgårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse.

Innledning

Om du mistenker at du kan ha atrieflimmer, kan du kjenne på pulsen din ved å legge peke- og langfinger langs pulsåren på håndleddet. Kjenner du uregelmessig puls over tid, kan dette indikere atrieflimmer og du må vurdere å oppsøke lege.

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Hos fastlege, eller på sykehuset, vil det bli gjennomført en EKG-undersøkelse som kan bekrefte eller avkrefte om det dreier seg om atrieflimmer. Har du anfallsvis atrieflimmer kan det være nødvendig å gå med langtids EKG-registrering for å registrere hjerterytmen over tid. Det kan også være aktuelt å gjøre ultralydundersøkelse av hjertet (EKKO) og å ta blodprøve for å avdekke eventuell årsak til atrieflimmer.

Omfang og hastegrad av utredning vurderer vi individuelt og avhenger av symptomer, bakenforliggende årsak eller andre aktuell sykdommer.

Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les mer om EKG-registrering, langtids

EKG-registrering, langtids

Den vanligste årsaken for langtids EKG-registrering er å kunne påvise hjerterytmeforstyrrelser. Vi bruker både 24 timers, 48 timers eller 72 timers registrering.

Det finnes flere ulike typer rytmeforstyrrelser. En eventuell behandling av disse vil variere, avhengig av hvilken rytmeforstyrrelse du har.

  1. Før

    Det er ingen spesielle forberedelser.

  2. Under

    EKG - registratoren er et lite apparat (10 cm x 15 cm) med ledninger som blir festet med klistrelapper til overkroppen. Apparatet er programmert på forhånd til å gjøre opptak av hjerterytmen i et, to eller tre døgn. Du reiser hjem med apparatet, og kommer tilbake til den tiden som blir avtalt når du er her.

    Det er viktig at du dette døgnet (eller døgnene) har så normal aktivitet som mulig. Dersom du i løpet av denne tiden får slike symptomer som du søkte lege for, skal du markere dette ved å trykke på en knapp. Du får i tillegg med deg et skjema der du skriver når symptomene oppstod, og hvilket aktivitetsnivå symptomene oppstod på. Ekstrem fysisk aktivitet bør unngås under registrering da dette gir dårlig opptak. Dette blir nøye forklart når du får koblet på apparatet undersøkelsesdagen.

    Du kan ikke dusje mens du har apparatet. Det kan være greit å ha en litt tettsittende T-skjorte, spesielt om natten, slik at ledningene/klistrelappene holder seg i ro.

  3. Etter

    Du får snakke med en sykepleier som vil ta imot registreringsskjemaet og spille av registreringen.

    Det endelige resultatet av undersøkelsen får du av fastlegen din, etter at en hjertespesialist har vurdert registreringen.

Gå til EKG-registrering, langtids

Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

Ekkokardiografi brukes ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og erveldig viktig før operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumpergodt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene somgår til og fra hjertet, vurderes. Metodenbeskriver også blodtrykket i lungekretsløpet.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise vanlig. Eventuellemedisiner kan du ta på vanlig måte før og etter undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelse må du ligger i sideleie på en benk. Et lite ultralydinstrumentholdes mot brystveggen din, og det brukes gel som kan kjennes litt kald. Bildene blirregistrert på en skjerm ved siden av deg.

    Opptakene blirgjennomgått nøyeog beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kan imidlertid kjenne lett ubehag når ultralydinstrumentet holdes mot brystveggen.

    Undersøkelsenvarer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsenkan du reise hjem eller flyttes tilbake til avdelingen.Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Skriftlig svar sendes henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Gå til Ultralyd av hjertet

2. Behandling

Atrieflimmeranfallet kan gå over av seg selv, eller du kan ha behov for behandling. Behandlingen vil avhenge av hvor lenge du har hatt det, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du eventuelt har. Noen trenger behandling på sykehus for å få stabilisert hjerterytmen.

Medikamentell behandling er som regel førstevalget. Da benytter vi medisiner som senker pulsen og/eller stabiliserer hjerterytmen. På grunn av at atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, er det viktig å bruke blodfortynnende behandling. Behovet her vurderer vi også individuelt ut ifra din risiko.

Behandling av atrieflimmer kan også omfatte elektrisk behandling, som elektrokonvertering av hjertet og kateterablasjon.

Les mer om Elektrokonvertering av hjertearytmi

Elektrokonvertering av hjertearytmi

Denne behandlingen blir som oftest brukt som behandling av atrieflimmer og atrieflutter.  Behandlingen utføres alltid i lett narkose.

Hva er atrieflimmer/atrieflutter?

Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme.

  1. Før

    Ved atrieflimmer er det økt fare for dannelse av blodpropp. Det er derfor viktig å bruke blodfortynnende medikamenter.

    Det finnes ulike alternativer for medikamentell blodfortynning:

    • Marevan

      Du må ta ukentlige blodprøver (PT-INR) for å vurdere effekten av Marevan. INR-verdien din må være 2,5 - 3,5 i minsttresammenhengende uker før elektrokonvertering kan gjennomføres. Vanligvis følger fastlegen opp dette med ukentlige prøver i perioden før planlagt konvertering.

    • Pradaxa (Dabigatran), Eliquis (Apixaban), Xarelto (Rivarkosaban) eller Lixiana (Edoxaban)

      Dersom du bruker et av disse preparatene er det viktig at du har tatt medisinen som foreskrevet hver dag i minimum tre uker før konverteringen. Dersom du har glemt en eller flere tabletter, må du gi beskjed om dette. Det kan da blinødvendig å utsette konverteringen.

    Forberedelser
    • Du skal ta dine morgenmedisiner som vanlig med litt vann dersom duikke har fått annen beskjed.
    • For øvrig skal du ikke spise eller drikke6 timer før konverteringen på grunn avnarkosen.
    • Du vil få en samtale med sykepleier oglege i forkant av elektrokonverteringen.
    • Det tas blodprøver, EKG og blodtrykk ogdet legges inn perifer venekanyle.
    • Brystkassen blir barbert der det er nødvendig.

    På grunn av narkosemidlers effekt på kjøreevnen, bør du ikke kjøre motorisert kjøretøy etter behandlingen.

  2. Under

    Anestesilege,kardiolog og sykepleiervil være til stede under elektrokonverteringen som foregår i lett narkose.

    Ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator) gis det 1 - 3elektriske støtved hjelp av elektroder som er festet på brystkassen. Du vil ikke kjenne noe ubehag av dette.

    Narkosen er kortvarig og du våkner raskt etterpå.

  3. Etter

    Du vil observeres 1 - 2 timer etter behandlingen og du vil ha sengeleie til du er helt våken. Du kan spise og drikke tidligst 1 time etter behandlingen.

    Det tas EKG av deg etter behandlingen. Du vil også få en samtale med legen der man vil gå gjennom videre bruk av medisiner samt eventuell videre behandling.

Gå til Elektrokonvertering av hjertearytmi

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Betablokker eller kalsiumblokker ved kronisk hjerteflimmer? Vestre Viken

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din. Det er også viktig med gode levevaner, som å slutte å røyke, spise sunn mat, begrense alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Medisinsk poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag 08:00 - 15:30
Telefon
Telefon: 23 22 57 20 Fax: 23 22 55 61
mandag - fredag 08:00 - 14:00
Lovisenberggata 17
Besøksadresse
Lovisenberggata 17(Kart)
0456 Oslo
Telefon
23 22 50 00
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.