Hjerneslag

Behandlingsprogram, Medisinsk klinikk

Det er to hovedårsaker til hjerneslag: hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus. Ved mistanke om at noen rundt deg har hjerneslag, ring 113 så raskt som mulig.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag
Informasjon fra helsenorge.no

Slik gjenkjenner du et hjerneslag

De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene.

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader. Hvert minutt teller.

Symptomer på hjerneslag

Symptomene på hjerneslag kan variere. De vanligste symptomene er 

  • lammelse i ene siden av ansiktet eller kroppen
  • språkforstyrrelser

Man kan også oppleve å få lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer, eller svimmelhet.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For fastleger ved mistanke om hjerneslag:

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer som kan nå fram til sykehuset innen 4 timer fra symptomdebut, kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset. 

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK. Transport skal foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk. 

Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gis som regel intravenøs væske for å bedre blodsirkulasjonen til hjernen, og oksygen på nesekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

I akuttmottaket gjøres det umiddelbart nevrologisk undersøkelse, blodtrykk, puls, EKG, blodprøvetaking og bildeundersøkelser av hjernen med CT. Bildeundersøkelsen avklarer om det er blødning eller infarkt og om blodårene i hjernen er åpne.

Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles hos legen.

Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler.

Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Eldre personer med lite elastiske årer får et høyere systolisk trykk fordi årene har dårligere evne til å utvide seg. Av samme grunn kan det diastoliske blodtrykket synke.

Andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstand, kan også påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blodet vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Blodtrykket blir målt avlege eller sykepleier. Blodtrykksmansjetten, som settes rundt overarmen, blir blåst opp ved hjelp av en liten ballong, så mansjetten strammer litt rundt armen. Mansjetten er forbundet med et blodtrykksapparat, hvor vi avleser trykket i mansjetten.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang, og eventuelt behov for behandling kan iverksettes.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med blodtrykksmåling.

Gå til Blodtrykksmåling

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

 Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.

Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer til sykehus innen 4 timer, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse) umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Hjerneblødning

Behandlingen av hjerneblødning kan i noen tilfeller bestå av operasjon, men i de fleste tilfellene vil behandlingen bestå av nøye overvåking og eventuelt bruk av trykknedsettende middel. Blodtrykket, som ofte er forhøyet, skal bare behandles hvis det blir spesielt høyt. Når den akutte situasjonen er over, vil du få oppfølgende behandling for å forebygge eventuelle nye tilfeller av blødninger.

Les mer om Blodtrykksbehandling ved hjerneslag

Blodtrykksbehandling ved hjerneslag

I hyperakutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være naturlig forhøyet. For å forhindre for høyt blodtrykk, vil det i noen tilfeller være behov for å senke blodtrykket. Medikamentet gis intravenøst eller som tablett. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse eller ikke.

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser. Blodtrykket ditt vil bli målt hyppig i akuttfasen.

  2. Under

    Du vil få blodtrykksmedisinen i tablettsform eller intravenøst via en venekanyle i hånden.Blodtrykket måles hyppig også under behandlingen.

    Dosering og varighet av behandlingen vil variere ut fra responsen blodtrykksmedisinen gir.

  3. Etter

    Etter behandling vil blodtrykket fortsatt måles. Resultatet av målingene vil være førende for videre medisinering.

Gå til Blodtrykksbehandling ved hjerneslag

Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt) 

For alle slagpasienter er det viktig med stabilt blodtrykk som ikke er for høyt. Kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme blir målt regelmessig og behandles ved behov.

Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, hjelpes du med å komme ut av sengen og i gang med daglige gjøremål. Dette bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvansker

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Forhør deg med personalet hva du kan spise og drikke. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.

Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Dersom du skal ha kommunale tjenester eller skal til institusjon, varsles rette instanser om at du er utskrivningsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

På utreisedagen skal du ha en utskrivningssamtale med lege. Det er mulig for pårørende å delta i samtalen dersom du synes det er greit.

Hvis du får resept med nye medisiner, er det viktig at du henter ut medisinene på apoteket samme dag som du utskrives. Dette er for at du skal fortsette med behandlingen som er startet under innleggelsen.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Dette er en informasjonsplakat som viser kjente symptomer på hjerneblødning. Fjes, arm, språki og tid. Illustrasjonsbilde. 

Kontaktinformasjon

Medisinsk klinikk
Besøkstider
mandag 11:00-19:00
Telefon
23 22 50 00
Lovisenberggata 17
Besøksadresse
Lovisenberggata 17(Kart)
0456 Oslo
Telefon
23 22 50 00
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?