Hepatitt B kronisk

Behandlingsprogram, Medisinsk klinikk

Hepatitt B er en kronisk virusinfeksjon som du aldri kan bli kvitt hundre prosent. Selv om du får behandling, slik at vi ikke kan påvise hepatitt B virus i blodet ditt, vil det alltid finnes litt hepatitt B virus i leveren som kan blusse opp senere i livet. All hepatitt B behandling blir derfor en form for supprimerende behandling. De fleste med kronisk hepatitt B infeksjon har ikke behov for slik behandling. 

Les mer om Hepatitt B
Informasjon fra helsenorge.no

Hepatitt B

Hepatitt B er en virusinfeksjon som angriper leveren. Infeksjonen gir som oftest ikke symptomer og de fleste blir bra uten behandling. Smitte kan unngås med vaksinasjon mot hepatitt B.

De som er i risikosonen for å bli smittet av hepatitt B anbefales vaksinasjon for å forebygge sykdom. Mange vil kunne få resepten på blå resept. 

Hepatitt B er ganske sjelden i Norge, men følgende grupper har større risiko for å få hepatitt B enn andre:

  • Langtidsboende til deler av verden der hepatitt B er vanlig (inkluderer deler av sørøst Asia, mesteparten av Stillehavet, Afrika sør for Sahara, Amazonas, deler av Midtøsten, Sentral-Asia og noen land i Øst-Europa).

  • Injiserende rusmisbrukere, spesielt hvis man deler sprøyter med andre.

  • Seksualpartnere til de som enten er smittet eller er barn av en injiserende misbruker eller noen som har hepatitt B.

  • Personell som er risikoutsatt: for eksempel helsepersonell, fengselsansatte og institusjonsansatte.

  • De som deler bolig med noen som er smittet av hepatitt B.

  • De som bytter seksualpartnere hyppig.

  • Homofile menn. Analsex øker smitterisikoen.

 

Symptomer på hepatitt B

Hepatitt B er en leverinfeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset. Infeksjonen kan være uten symptomer, og da trenger du ingen behandling. Andre ganger kan infeksjonen bli kronisk og i verste fall livstruende.

Infeksjonen kan gi symptomer som:

  • tretthet

  • manglende appetitt

  • smerter og ubehag

  • sykdomsfølelse

  • oppkast

  • urin som er mørkere enn vanlig

  • gulskjær i huden og på det hvite i øynene – gulsott

Hepatitt B viruset finnes i kroppsvæsker hos mennesker som er smittet. Smitte kan skje via blod eller annen kroppsvæske fra en som er smittet, som for eksempel ved sex eller gjenbruk av urene sprøyter med narkotika. Du kan også bli smittet av tatovering med urent utstyr. Gravide som er smittet kan overføre viruset til barnet.

Selv om du ikke føler deg syk, kan du smitte andre. Det er fordi man kan være bærer av viruset.

Les mer om Hepatitt B (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Hovedmålet er å hindre utvikling av skrumplever og leverkreft hos de som har høye levertall over lengre tid. Følgende grupper har ytterligere økt risiko: afrikanere > 20 år, asiatiske kvinner > 50 år, asiatiske menn > 40 år og de med leverkreft i familien. I enkelte situasjoner, som under graviditet, kan det være aktuelt med behandling for å redusere smittsomheten, eller beskytte mot oppblussing av hepatitt B under immundempende behandling.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Det kommer an på hvilke behandling du skal ha, interferon eller tabletter. Hvis du skal gjøre et forsøk med interferon bør du forberede deg litt ekstra, side behandlingen kan være tøff både fysisk og psykisk. Det viktigste er å tilpasse tidspunktet for en interferon-kur til jobb, skolegang, reiser, planer om graviditet osv. Fastlegen bør også involveres siden noen kan trenge sykemelding en periode.

Tablettbehandling er enklere og trenger mindre planlegging.

2. Behandling

Interferonbehandling består av en sprøyte i uka i 1 år. Hvis du skal i gang med tabletter er det oftest 1 tablett hver dag i mange år.

Bivirkninger og komplikasjoner

For de som skal bruke interferon vil det å sette en sprøyte en gang i uken kunne være litt ubehagelig. Endel får også muskelverk, utslett og svimmelhet som bivirkning. De tablettene man bruker i dag (oftest tenofovir eller entecavir) er velkjente medikamenter med få bivirkninger.

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Behandlingsstopp av kronisk hepatitt B Oslo universitetssykehus

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Siden mange får tilbake viruset i blodet når de stopper behandlingen, blir det hyppige kontroller inntil prøvene har stabilisert seg.

Uansett om du står på behandling eller ikke må du til blodprøvekontroll minst 1 gang pr. år resten av livet. Det gjelder alle med kronisk hepatitt B infeksjon, også de med fine levertall og lite virus i blodet. Noen må også til ultralyd av leveren 1-2 ganger per år, spesielt de med skrumplever.

Kilder for informasjon

Smittevernboka om Hepatitt B (Folkehelseinstituttet fhi.no)

Ofte stilte spørsmål

  • Skal jeg gå til kontroller hos dere eller hos fastlegen?
    De fleste med kronisk hepatitt B innkalles til en spesialistpoliklinikk for kontroll. Hvis du blir klassifisert som «inaktiv bærer» kan du følges opp av fastlegen, men da må du selv bestiller deg time en gang i året.
  • Hva gjør jeg hvis fastlegen min ikke vet hvilke prøver som skal tas når jeg kommer dit på kontroll?
    Når du er ferdig utredet og legen her mener du kan følges opp av fastlegen får både du og fastlegen din en oppsummering av tilstanden din – inkludert i hvilke stadium du er i – og en liste over de prøvene som skal tas. For «inaktive bærere» er det Hgb, hvite, trombocytter, ASAT, ALAT og S-HBVsAg 1 gang pr. år. Hvis ALAT stiger igjen, og forblir høy uten at dere finner en annen forklaring, bør du henvises tilbake til oss.
  • Jeg har både hiv og kronisk hepatitt B. Skaper det problemer for behandlingen?
    Nei på ingen måte. Siden du sikkert allerede bruker medisiner mot hiv, bruker du nok ett av midlene som virker på hepatitt B også: tenofovir eller lamivudin.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Medisinsk klinikk
Besøkstider
mandag 11:00-19:00
Telefon
23 22 50 00
Lovisenberggata 17
Besøksadresse
Lovisenberggata 17(Kart)
0456 Oslo
Telefon
23 22 50 00
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.