Diagnose

Hemoroider

Symptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir som oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Ofte kan du behandle hemoroider selv (egenbehandling). Noen ganger er det nødvendig med andre behandlingsmetoder (strikkbehandling) eller operasjon.

Hemoroidar kan gi blødingar og smerter frå endetarmen etter toalettbesøk. Mange merkar ingen symptom, men har du plager, finst det behandlingar som kan hjelpe.

Les mer på helsenorge.no

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse
  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv
  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand).

Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemoroider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem. 

Egenbehandling av hemoroider

Klassiske råd for å begrense hemoroideplager er fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende, har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring.  Ved akutt, smertefull hevelse av hemoroide med levret blod (trombosert hemoroide) kan det bli nødvendig å lage et snitt i hemoroiden, slik at blodlevrer tømmes ut.

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper, kan det vurderes ulike operasjonsmetoder som strikk, ligatur (ombinding) eller operasjon.

Henvisning og vurdering

Pasienter (og mange leger) kaller gjerne alle anale symptomer hemoroider. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.

Alle henvisninger bør inneholde:         

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene, er overnevnte punkter dekket)        

Husk        

  • Kontaktinformasjon til foresatte ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse.
  • Eventuelt tolkebehov.

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, (helsedirektoratet.no).       

Aktuelt:        

  • Debut og varighet? Utvikling, residiverende?
  • Type plager? Ubehag eller smerter? Blødning? Tømmingsproblem, avføringsinkontinens, problem med renhold?
  • Eventuelt gjennomført tidligere behandling?
  • Konsekvenser – yrke, livskvalitet?

Kliniske funn
   

  • Beskrivelse av hemoridegrad 1-4
    - 1: Sees ikke ved anal inspeksjon, heller ikke ved press
    - 2: Prolaberer ved press, reponeres spontant
    - 3: prolaberer konstant, kan reponeres manuelt
    - 4: Prolaberer og lar seg ikke reponere (incarcerert)
  • Rektal eksplorasjon – tumor, blødning?
  • Anoskopifunn

Tilleggsundersøkelser:         

  • Hb 
  • Eventuelt rektoskopi

Utredning

Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15-20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees må resten av tykktarmen også undersøkes (koloskopi). 

Smerter og svie/kløe ved avføring skal undersøkes på samme måte. 


Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen

Ved rektakeksplorasjon undersøkes endetarmen med en finger, for å kjenne etter oppfylninger. Undersøkelsen krever ikke tømming.

Anoskopi - kikkertundersøkelse

Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover. Undersøkelsen krever sjelden tømming.

Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.

Behandling

Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt valg ved mindre hemoroider. Ved større hemoroider finnes det flere operasjonsmetoder.

Operasjonen kan gjøres uten overnatting på sykehuset og tar ca 30 minutter.


 

Oppfølging

Du blir observert noen timer etter narkosen. Du får mat og drikke. Vi sjekker også at du har tisset etter operasjonen, før du kan reise hjem.

Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll. Hvis det er flere og store hemoroider kan, det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid.  Det blir da avtalt kontroll på kirurgisk poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første operasjon/behandling er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

Etter operasjonen (alle metoder) er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel for eksempel Visiblin, Movicol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. 

Smerter ved avføring er særlig uttalt etter tradisjonell operasjon. Bruk av smertestillende tabletter må påregnes i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring. Eventuelt kan et mykt toalettpapir med god sugeevne dyttes mot sårflaten uten å gni. 

Litt frisk blødning i forbindelse med avføring de første dagene etter operasjon er vanlig. Ved kraftig og vedvarende blødning må kirurg kontaktes.

Vær oppmerksom

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Kontakt

Lovisenberggata 17 Medisinsk klinikk

Kontakt Medisinsk klinikk

Oppmøtested

Hovedresepsjonen ligger i 1. etasje. Hvis du ikke har fått beskjed om noe annet, henvend deg der.

Besøkstider

  • I dag 16:00 - 19:00
  • Mandag 16:00 - 19:00
  • Tirsdag 16:00 - 19:00
  • Onsdag 16:00 - 19:00
  • Torsdag 16:00 - 19:00
  • Fredag 16:00 - 19:00
  • Lørdag 16:00 - 19:00
  • Søndag 16:00 - 19:00

Lovisenberggata 17

Lovisenberggata 17

0456 Oslo

Praktisk informasjon

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.