Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Hemoroider

Symptomer på hemoroider er som regel friskt, rødt blod fra endetarmen som kommer med avføring. De kan også gi kløe og litt ubehag, og en sjeldnere smerte. Tilstanden er svært vanlig og ufarlig. Oftest kan plagsomme hemoroider behandles selv (egenbehandling), mens andre ganger behandles de av spesialisthelsetjenesten. Akutte smerter i endetarmen uten samtidig øm hevelse (som ved trombosert hemoroide), skyldes nesten alltid en akutt analfissur – og ikke en hemoroide.

Hemoroidar kan gi blødingar og smerter frå endetarmen etter toalettbesøk. Mange merkar ingen symptom, men har du plager, finst det behandlingar som kan hjelpe.

Les mer på helsenorge.no

Hemoroider er noe alle har, og det bidrar til at vi klarer å holde avføring inne. Vi skiller mellom hemoroider som ligger et par cm inn i analkanalen (utgjør 90 prosent), og hemoroider som ligger på utsiden.

Indre hemoroider

De indre hemoroidene kan blø. Dette er ofte det første, og eneste symptomet som kjennetegner dem. Noen opplever også kløe, og litt slim. Noen ganger kan de indre hemoroidene bli store, og de kan sige nedover analåpningen og komme ut. Dette skjer oftest i forbindelse med tømming. De lar seg oftest skyve på plass. Disse hemoroidene kan gi smerter/ubehag når de er ute. De kan også gi litt lekkasje, kløe, slim og hygieneproblemer. Huden rundt endetarm kan bli sår. Vi graderer de indre hemoroidene fra 1 – 4.

Ytre hemoroider

De ytre hemoroidene ligger kun på utsiden. De er ikke alltid så enkle å se dersom man ikke sitter på et toalett og presser. Disse hemoroidene gir mest plager i forbindelse med tørking/hygiene og de blør sjeldnere. De kan derimot gi hevelse og levret blod (trombosere). Dette gir intense smerter.

Egenbehandling av hemoroider

Klassiske råd for å begrense hemoroideplager er fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende, har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Det finnes også salver uten steroider. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring, og kan forebygge nye hemoroider. Alle med nyoppstått friskt blod fra endetarmen som ikke har kjente hemoroideplager, bør undersøkes av lege for å utelukke annen årsak.

Ved akutte smerter i tromboserte ytre hemoroider kan lege kontaktes akutt. Et lite snitt i hemoroiden kan tømme det koagulerte blodet og gi smertelindring. Dette gjøres bare dersom man oppsøker lege i løpet av de første dagene. Smertestillende (tabletter og salve), kjølige omslag og ro kan også hjelpe. De ytre hemoroidene kan skrumpe sammen og bli til små hudfliker, marisker.

Henvisning og vurdering

Pasienter (og mange leger) kaller gjerne alle anale symptomer hemoroider. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.

Alle henvisninger bør inneholde:

  • aktuell sykehistorie
  • relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • kliniske funn
  • resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene, er ovennevnte punkter dekket).

Husk

  • kontaktinformasjon til foresatte ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse
  • eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten (helsedirektoratet.no).

Aktuelt

  • Debut og varighet? Utvikling, residiverende?
  • Type plager? Ubehag eller smerter? Blødning? Tømmingsproblem, avføringsinkontinens, problem med renhold?
  • Eventuelt gjennomført tidligere behandling?
  • Konsekvenser – yrke, livskvalitet?

Kliniske funn

Beskrivelse av hemoroidegrad 1–4
  • 1: Sees ikke ved analinspeksjon, heller ikke ved press
  • 2: Prolaberer ved press, reponeres spontant
  • 3: Prolaberer konstant, kan reponeres manuelt
  • 4: Prolaberer og lar seg ikke reponere (incarcerert)
Rektal eksplorasjon – tumor, blødning?
Anoskopifunn
Tilleggsundersøkelser:
  • Hb
  • eventuell rektoskopi

Utredning

Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15–20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees, må resten av tykktarmen også undersøkes (koloskopi).

Smerter og svie/kløe ved avføring skal undersøkes på samme måte.

Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen

Ved rektakeksplorasjon undersøkes endetarmen med en finger, for å kjenne etter oppfylninger. Undersøkelsen krever ikke tømming.

Anoskopi – kikkertundersøkelse

Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover. Undersøkelsen krever sjelden tømming.

Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.

Behandling

Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt valg ved mindre, indre hemoroider.

Legen vil sette inn et anoskop, og ved hjelp av et lite sug festes en strikk rundt vevet like ovenfor hemoroiden. Dette gjør at blodforsyningen til hemoroiden forringes, og det dannes arrforandringer lokalt. Dette vil som oftest redusere blødning fra hemoroiden, og gjør at den ikke siger ned. Strikken vil falle av etter noen dager av seg selv, og det er vanlig å blø litt da. Undersøkelsen kan gi noe ubehag hos noen.

For større indre hemoroider som siger ut (grad 3–4), og ytre hemoroider, kan man vurdere operasjon.

Oppfølging

Det er vanligvis ikke behov for kontroll hos spesialist, men fastlege kan re-henvise deg til spesialist dersom du har behov for ny strikkbehandling eller operasjon. Det viktigste er å forebygge plagsomme hemoroider. Dette gjør du ved å holde avføringen passe myk (ikke flytende), gå på toalettet når du kjenner trang, unngå å presse eller trykke, og spise fiberrik mat.

Vær oppmerksom

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene: ​

  • tung pust
  • blødning i såret
  • væsking fra såret
  • økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • økende hevelse i ett eller begge beina
  • sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • svimmelhet eller besvimelse
  • ​feber

​Blir du akutt syk, ring 113.

Kontakt

Lovisenberggata 17 Medisinsk klinikk

Kontakt Medisinsk klinikk

Oppmøtested

Hovedresepsjonen ligger i 1. etasje. Hvis du ikke har fått beskjed om noe annet, henvend deg der. 

Besøkstider

  • I dag 16:00 - 19:00
  • Mandag 16:00 - 19:00
  • Tirsdag 16:00 - 19:00
  • Onsdag 16:00 - 19:00
  • Torsdag 16:00 - 19:00
  • Fredag 16:00 - 19:00
  • Lørdag 16:00 - 19:00
  • Søndag 16:00 - 19:00

Lovisenberggata 17

Lovisenberggata 17

0456 Oslo

Praktisk informasjon

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Det er gratis WiFi: "LDS-Gjest". Bruk av gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter.  

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. 

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.