FACT skal gi et behandlingstilbud som er tilpasset dine ønsker og behov. Det er viktig for teamet å formidle håp og rette oppmerksomhet mot dine mestringsområder og ressurser. FACT-teamet kan gi oppfølging utenfor kontoret: Hjemme, på arbeidsplassen, på kafé eller andre steder man blir enige om.
Teamet samarbeider med deg for å finne riktig oppfølging. I noen perioder kan det være behov for daglig oppfølging, mens i andre perioder kan det holde med oppfølging sjeldnere.
FACT veksler mellom regelmessig oppfølging og intensiv oppfølging, ut fra livssituasjon. I stabile perioder får man regelmessig oppfølging fra en hovedkontakt. I ustabile perioder får man intensiv oppfølging fra hele teamet.
Teamet skal utarbeide en kriseplan sammen med deg. En kriseplan skal inneholde informasjon om tidlige tegn på en krise, hvilke tiltak som skal bli iverksatt og hvem som kan bli kontaktet.
Behandlingstilbudet er en kombinasjon av ulike behandlingsformer og er rettet mot flere områder, som symptomer på den psykiske lidelsen, rusmiddelproblemer, bolig, relasjoner til andre, økonomi, arbeid eller andre aktiviteter.
Dette kan være samtaleterapi (for eksempel kognitiv terapi), medikamentell behandling, rusbehandling (for eksempel IDDT), eksponeringsterapi, musikkterapi, individuell jobbstøtte (IPS), støtte i bolig og sosial ferdighetstrening.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Psykososial behandling
Psykososial behandling blir lagt opp individuelt.
Psykiske helseutfordringer kan ikke sees løsrevet fra den sosiale konteksten de oppstår i. Begrepet psykososial er en fellesbetegnelse på sosiale og psykiske forhold som er av betydning for helsen vår. Personens måte å mestre på, sammen med sosiale forhold som hjemmeforhold, sosioøkonomisk status, forhold på skole, arbeidsplass osv. påvirker psykisk helse.
-
Før
Den psykososiale behandlingen inneholder ulike elementer, og behandlingsplanen din sier noe om hva som er mest relevant for deg.
-
Under
Psykososial behandling fokuserer på
- å følge opp eventuelle psykososiale risikofaktorer i tråd med behandlingsplanen
- å holde familie- og foreldregrupper med psykoedukasjon/samtale rundt aktuelle problemstillinger
- å holde gruppesamlinger for familier og nettverk
- å veilede familie og nettverk
- å veilede skole og arbeidsplass
- å holde familie- og nettverkssamtaler
-
Etter
Psykososial behandling er en del av et behandlingsforløp. Behandlingsplanen din sier noe om hvordan hele behandlingen din er planlagt.
Gå til
Psykososial behandling
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Habilitering/rehabilitering psykisk helsevern
(Re-)habilitering innebærer å hjelpe deg til å etablere en mest mulig selvstendig tilværelse med tanke på boforhold, dagligliv, fritid og skole/arbeid. Du er selv med på å styre behandlingen etter egne ønsker og behov.
Vi deler inn (re-)habilitering i:- aktiviteter i dagliglivet
- sosial ferdighetstrening
- kognitiv trening
- skole/utdanning/arbeid
- arbeidsrettede tiltak
-
Før
(Re-)habilitering er en del av et behandlingsforløp. Det er behandlingsteamet ditt som i fellesskap med deg setter opp din plan over behandlingen.
-
Under
Aktiviteter i dagliglivet
Å mestre aktiviteter i dagliglivet er viktig både for psykisk og fysisk helse. Psykisk bidrar det til mer selvstendighet, økt selvbilde og bedre livskvalitet. Fysisk bidrar det til økt muskelstyrke og bevegelighet.
Vi legger opp til individuelt tilpassede opplegg. Planlegging av aktivitene skjer sammen med deg som pasient.
Sosial ferdighetstrening:
Personer som lider av langvarige psykoselidelser vil ofte ha vanskeligheter med å mestre sosial kommunikasjon, og å etablere nære og langvarige relasjoner.
Sosial ferdighetstrening vil blant annet bestå av veiledning/læring til sosial mestring og sosiale ferdigheter. , gjerne basert på situasjoner som er en naturlig del av miljøet i avdelingen. Ferdighetstreningen vil foregå både enkeltvis og i grupper. Treningen rettes mot situasjoner pasienten møter i sitt eget hverdagsliv, med vekt på boforhold og dagligliv.
Kognitiv trening:
Schizofreni er forbundet med problemer knyttet til hukommelse, oppmerksomhet og evne til planlegging («arbeidsminne»). Etter hvert har det begynt å komme forskningsresultater som tyder på at det kan være mulig å oppnå generaliserbare effekter.
Kognitiv trening vil blant annet bestå av enkle treningsøvelser, praktisk hjelp og tilpasninger i hjem, skole og arbeid. Samt enkle treningsøvelser for å bedre disse funksjonene.
Skole/utdanning/arbeid:
Personer med psykoselidelser har de samme behovene og ønskene som andre når det gjelder å skaffe seg en utdanning. Men på grunn av psykisk sykdom vil de ha ha en større risiko for å komme på etterskudd med utdanningen. Spesielt på grunn av at lidelsene ofte debuterer i ungdomsårene. Det vil ofte være spesielt utfordrende å vende tilbake til skolen etter perioder med aktiv sykdom og behandling.
Tiltak knyttet til skole/utdanning er sentrale deler av behandlings- og oppfølgingstilbudet, og vi legger vekt på samarbeid med utdanningssteder. Vi legger også vekt på å formidle kunnskap om psykoselidelser og om hvordan skolen kan bidra med å legge til rette for deg.
Arbeidsrettede tiltak:
Personer med psykoselidelser vil, på grunn av følger av sin psykiske lidelse, ofte få betydelige problemer med å etablere seg innen normalt arbeidsliv.
Verdens helseorganisasjon WHO anbefaler arbeid som et viktig tiltak for å integrere personer med psykiske lidelser i samfunnet. Halvparten av mennesker med alvorlig psykisk lidelse ønsker å delta i arbeidslivet, og angir at en viktig motivasjon ved det å være i arbeid er ønsket om normalitet, likeverd og sosial integrasjon. Forskning viser i tilegg at arbeid virker positivt inn på sosial fungering og mange aspekter ved psykisk helse.
-
Etter
(Re-)habilitering er en del av et behandlingsforløp, og krever ingen spesiell etterbehandling.
Gå til
Habilitering/rehabilitering psykisk helsevern
Traumelidelser- medikamentell behandling
Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.
-
Før
Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene.
-
Under
Det er flere typer medisiner som kan brukes:
Benzodiazepiner
Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.
SSRI
SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva kan hjelpe en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. Negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Når du trapper ned på medisinen, kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.
Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger hos enkelte.
-
Etter
Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør du bruke den en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre. Hvis du skal slutte med medisinen anbefaler vi en gradvis nedtrapping. Dette er for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.
Gå til
Traumelidelser- medikamentell behandling