HELSENORGE

FACT (fleksibel aktiv oppsøkende behandling)

FACT (Flexible Assertive Community Treatment) står for fleksibel aktivt oppsøkende behandling der du bor og oppholder deg. Behandlingen er et tilbud til deg som har alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer, og som trenger hjelp på flere områder i livet. Dette kan være knyttet til bolig, økonomi, arbeid eller utdanning og sosialt nettverk. FACT gir det meste av oppfølgingen og behandlingen du trenger via et tverrfaglig team. Teamet består av psykolog, psykiater, sykepleier, sosionom, erfaringskonsulent (brukerspesialist), russpesialist og jobbspesialist. Behandling og oppfølging flyttes ut av kontoret og til hjemmet og nærmiljøet.

Innledning

Du som er i målgruppa til FACT har ofte behov for hjelp og bistand fra mange instanser. Du har kanskje ikke hatt tilstrekkelig nytte av de ordinære tjenestene. Du kan ha opplevd at det er mange instanser å forholde seg til, som ikke er samkjørte. Det kan være vanskelig å møte opp til avtaler. Du opplever at du har behov for langvarig og samordnet hjelp og oppfølging fra flere tjenester og fagpersoner. 

FACT skal på ulike måter bidra til at du som er i målgruppa kan leve livet ditt så godt som mulig i samfunnet. FACT-teamet skal sørge for helhetlig behandling og individuell oppfølging i tråd med dine behov og ønsker, i samarbeid med deg og dine pårørende. 

I stedet for at du må forholde deg til mange instanser, skal du få de aller fleste tjenester fra teamet. I de tilfellene der andre tjenester bidrar, skal teamet koordinere disse og ha et overordnet ansvar for behandlingen og oppfølgingen. 

Et FACT-team skal tilby:

  • Behandling og utredning etter faglige retningslinjer
  • Oppfølging av sykdoms- og symptomutvikling
  • Samtaleterapi
  • Behandling med medisiner og oppfølging av medisinbruk 
  • Hjelp til å få riktig oppfølging av somatisk helse 
  • Råd og veiledning når det gjelder bolig og økonomi
  • Støtte til å komme i ordinært arbeid eller utdanning
  • Praktisk hjelp i hjemmet og i hverdagen
  • Veiledning og opplæring til den enkelte bruker og pårørende
  • Støtte til å delta i aktivitetstilbud og fritidsaktiviteter 
  • Støtte til kontakt med familie og sosialt nettverk 
  • Koordinering av tjenester fra andre instanser
  • Hjelp til samarbeid med pårørende

Les mer om FACT-team (helsedirektoratet.no)

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

FACT-teamet utreder hva som er dine behov, mål og ønsker for behandling og oppfølging. Teamet skal sørge for god informasjon underveis i utredningen. Det kan være aktuelt å utrede ulike tema, som for eksempel: 

  • Psykisk helse 
  • Rusmiddelbruk 
  • Kognitiv fungering
  • Fysisk helsetilstand 
  • Bruk av medisiner 
  • Traumatiske erfaringer 
  • Fungering og mestring 
  • Livssituasjon og levevaner 
  • Familieforhold og sosialt nettverk 
  • Bosituasjon 
  • Økonomi 
  • Skole/utdanning/arbeid og arbeidserfaring 
  • Kulturbakgrunn og religion

Teamet skal også hente inn informasjon fra pårørende og tidligere utredninger i samråd med den det gjelder. 

Teamet skal utarbeide en behandlingsplan sammen med deg. Planen skal inneholde en kort gjennomgang av resultatene fra utredningen, og en beskrivelse av dine behov, målsettinger og tiltak. 

Hvis du ønsker det, kan planen også diskuteres og justeres i samråd med pårørende.

Behandling

FACT skal gi et behandlingstilbud som er tilpasset dine ønsker og behov. Det er viktig for teamet å formidle håp og rette oppmerksomhet mot dine mestringsområder og ressurser. FACT-teamet kan gi oppfølging utenfor kontoret: Hjemme, på arbeidsplassen, på kafé eller andre steder man blir enige om. 

Teamet samarbeider med deg for å finne riktig oppfølging. I noen perioder kan det være behov for daglig oppfølging, mens i andre perioder kan det holde med oppfølging sjeldnere. 

FACT veksler mellom regelmessig oppfølging og intensiv oppfølging, ut fra livssituasjon. I stabile perioder får man regelmessig oppfølging fra en hovedkontakt. I ustabile perioder får man intensiv oppfølging fra hele teamet. 

Teamet skal utarbeide en kriseplan sammen med deg. En kriseplan skal inneholde informasjon om tidlige tegn på en krise, hvilke tiltak som skal bli iverksatt og hvem som kan bli kontaktet.

Behandlingstilbudet er en kombinasjon av ulike behandlingsformer og er rettet mot flere områder, som symptomer på den psykiske lidelsen, rusmiddelproblemer, bolig, relasjoner til andre, økonomi, arbeid eller andre aktiviteter. 

Dette kan være samtaleterapi (for eksempel kognitiv terapi), medikamentell behandling, rusbehandling (for eksempel IDDT), eksponeringsterapi, musikkterapi, individuell jobbstøtte (IPS), støtte i bolig og sosial ferdighetstrening. 

Les mer om
Les mer om
Les mer om
Les mer om Psykososial behandling

Psykososial behandling

Psykososial behandling blir lagt opp individuelt.

Psykiske helseutfordringer kan ikke sees løsrevet fra den sosiale konteksten de oppstår i. Begrepet psykososial er en fellesbetegnelse på sosiale og psykiske forhold som er av betydning for helsen vår. Personens måte å mestre på, sammen med sosiale forhold som hjemmeforhold, sosioøkonomisk status, forhold på skole, arbeidsplass osv. påvirker psykisk helse.

  1. Før

    Den psykososiale behandlingen inneholder ulike elementer, og behandlingsplanen din sier noe om hva som er mest relevant for deg.

  2. Under

    Psykososial behandling fokuserer på

    • å følge opp eventuelle psykososiale risikofaktorer i tråd med behandlingsplanen
    • å holde familie- og foreldregrupper med psykoedukasjon/samtale rundt aktuelle problemstillinger
    • å holde gruppesamlinger for familier og nettverk
    • å veilede familie og nettverk
    • å veilede skole og arbeidsplass
    • å holde familie- og nettverkssamtaler

  3. Etter

    Psykososial behandling er en del av et behandlingsforløp. Behandlingsplanen din sier noe om hvordan hele behandlingen din er planlagt.

Gå til Psykososial behandling

Les mer om
Les mer om Habilitering/rehabilitering psykisk helsevern

Habilitering/rehabilitering psykisk helsevern

(Re-)habilitering innebærer å hjelpe deg til å etablere en mest mulig selvstendig tilværelse med tanke på boforhold, dagligliv, fritid og skole/arbeid. Du er selv med på å styre behandlingen etter egne ønsker og behov.

Vi deler inn (re-)habilitering i:
  • aktiviteter i dagliglivet
  • sosial ferdighetstrening
  • kognitiv trening
  • skole/utdanning/arbeid
  • arbeidsrettede tiltak
  1. Før

    (Re-)habilitering er en del av et behandlingsforløp. Det er behandlingsteamet ditt som i fellesskap med deg setter opp din plan over behandlingen.

  2. Under

    Aktiviteter i dagliglivet

    Å mestre aktiviteter i dagliglivet er viktig både for psykisk og fysisk helse. Psykisk bidrar det til mer selvstendighet, økt selvbilde og bedre livskvalitet. Fysisk bidrar det til økt muskelstyrke og bevegelighet.
    Vi legger opp til individuelt tilpassede opplegg. Planlegging av aktivitene skjer sammen med deg som pasient.

    Sosial ferdighetstrening:

    Personer som lider av langvarige psykoselidelser vil ofte ha vanskeligheter med å mestre sosial kommunikasjon, og å etablere nære og langvarige relasjoner.
    Sosial ferdighetstrening vil blant annet bestå av veiledning/læring til sosial mestring og sosiale ferdigheter. , gjerne basert på situasjoner som er en naturlig del av miljøet i avdelingen. Ferdighetstreningen vil foregå både enkeltvis og i grupper. Treningen rettes mot situasjoner pasienten møter i sitt eget hverdagsliv, med vekt på boforhold og dagligliv.

    Kognitiv trening:

    Schizofreni er forbundet med problemer knyttet til hukommelse, oppmerksomhet og evne til planlegging («arbeidsminne»). Etter hvert har det begynt å komme forskningsresultater som tyder på at det kan være mulig å oppnå generaliserbare effekter.
    Kognitiv trening vil blant annet bestå av enkle treningsøvelser, praktisk hjelp og tilpasninger i hjem, skole og arbeid. Samt enkle treningsøvelser for å bedre disse funksjonene.
    Skole/utdanning/arbeid:
    Personer med psykoselidelser har de samme behovene og ønskene som andre når det gjelder å skaffe seg en utdanning. Men på grunn av psykisk sykdom vil de ha ha en større risiko for å komme på etterskudd med utdanningen. Spesielt på grunn av at lidelsene ofte debuterer i ungdomsårene. Det vil ofte være spesielt utfordrende å vende tilbake til skolen etter perioder med aktiv sykdom og behandling.
    Tiltak knyttet til skole/utdanning er sentrale deler av behandlings- og oppfølgingstilbudet, og vi legger vekt på samarbeid med utdanningssteder. Vi legger også vekt på å formidle kunnskap om psykoselidelser og om hvordan skolen kan bidra med å legge til rette for deg.
    Arbeidsrettede tiltak:
    Personer med psykoselidelser vil, på grunn av følger av sin psykiske lidelse, ofte få betydelige problemer med å etablere seg innen normalt arbeidsliv.
    Verdens helseorganisasjon WHO anbefaler arbeid som et viktig tiltak for å integrere personer med psykiske lidelser i samfunnet. Halvparten av mennesker med alvorlig psykisk lidelse ønsker å delta i arbeidslivet, og angir at en viktig motivasjon ved det å være i arbeid er ønsket om normalitet, likeverd og sosial integrasjon. Forskning viser i tilegg at arbeid virker positivt inn på sosial fungering og mange aspekter ved psykisk helse.

  3. Etter

    (Re-)habilitering er en del av et behandlingsforløp, og krever ingen spesiell etterbehandling.

Gå til Habilitering/rehabilitering psykisk helsevern

Les mer om Traumelidelser- medikamentell behandling

Traumelidelser- medikamentell behandling

Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.

  1. Før

    Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene.

  2. Under

    Det er flere typer medisiner som kan brukes:

    Benzodiazepiner

    Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.

    SSRI

    SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva kan hjelpe en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. Negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Når du trapper ned på medisinen, kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.

    Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger hos enkelte.

  3. Etter

    Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør du bruke den en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre. Hvis du skal slutte med medisinen anbefaler vi en gradvis nedtrapping. Dette er for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.

Gå til Traumelidelser- medikamentell behandling

Oppfølging

FACT er et langvarig behandlingstilbud. Du kan få oppfølging fra teamet over lang tid. Intensiteten på oppfølgingen vil variere ut fra dine behov.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?