HELSENORGE

Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en hormonsykdom, og er en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret) mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukker stiger. Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes.

Innledning

Vanlige symptomer ved diabetes type 1:
  • Tørste
  • Stadig behov for å tisse
  • Vekttap
  • Slapphet 
  • Nedsatt almenntilstand (dårlig form)
  • Magesmerter/oppkast
  • Kortpustethet
Noen blir akutt syke med tegn til diabetisk ketoacidose (syreforgiftning) når sykdommen oppdages. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse i sykehus.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om diabetes type 1 blir du lagt inn akutt eller du blir henvist av din fastlege til sykehuset for videre utredning. På sykehuset vil du bli vurdert av endokrinolog, en lege som er spesialist på hormonsystemet, og starter som regel med insulinbehandling.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diagnosen vil som regel bli stilt raskt hos fastlegen på grunn av de tydelige symptomene. Diagnosen stilles med en blodprøve og eventuelt en urinprøve som vil vise for høyt sukkerinnhold. Det vil også bli målt HbA1c, som er en blodprøve som gjenspeiler det gjennomsnittlige blodsukker (blodglukose) siste ca. 2-3 mnd.

En variant av type 1 diabetes er LADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adult), som er en langsomt utviklende autoimmun diabetes. Tilstanden ligner på diabetes type 1, men kan også forveksles med diabetes type 2. Dette vil i så fall vurderes av endokrinolog i samarbeid med fastlegen. 

Behandling

Ved nyoppdaget diabetes type 1 begynner du med insulinbehandling. Du vil få snakke med en lege og/eller diabetessykepleier om sykdommen, og hvordan du kan leve med denne i hverdagen. Kostholdsveiledning er en viktig del av behandlingen ved nyoppdaget diabetes type 1. 
Du begynner som regel med små doser langtidsvirkende insulin (morgen og/eller kveld) med tillegg av hurtigvirkende insulin til måltider. Dosene settes med insulinpenner som er enkle å bruke. Disse dosene justeres ut fra resultatet av blodsukkermålingene du gjør. De første ukene etter du har startet med insulin har du hyppig kontakt med oss, enten ved at vi ringer deg eller ved oppmøte på poliklinikken. Målet er at du selv med tiden skal bli så trygg at du ganske raskt kan justere insulindosene dine. På sikt kan det for noen være aktuelt å skifte fra insulinpenn til insulinpumpe. Apparat for å måle blodsukker og utstyret som trengs får du på blå resept.
Behandlingsmålene for de fleste er blodglukose ved diabetes er; fastende blodglukose 4-7 mmol/l og 2 timer etter måltid helst ikke over 10 mmol/l. Det er ikke ønskelig med blodglukose < 4 mmol/l. For HbA1c er behandlingsmålet omkring 53mmol/mol.For mange med diabetes type 1 kan det være aktuelt med kontinuerlig vevseglukosemåler (CGM), enten som et frittstående system eller koblet til en insulinpumpe. CGM er et system som følger glukosenivåene kontinuerlig slik at du kan se mønstre og trender som kan gi deg mulighet for bedre kontroll over din diabetes.
Les mer om Blodsukkermåling

Blodsukkermåling

Det er viktig å måle blodsukkeret for å kunne ha en godt regulert diabetes.

  1. Før

    Blodsukkermåling krever rene hender siden sukker fra matvarer kan påvirke måleresultatet. Vask hendene før måling. Våtserviett kan også brukes.

  2. Under

    Du må stikke deg i fingeren med en stikkepenn og klemme frem en bloddråpe. Litt blod påføres en strimmel som hører til blodsukkerapparatet ditt. Det tar noen sekunder å få svar på målingen.

  3. Etter

    Det er viktig å vite hvor høyt blodsukkeret er for å kunne vurdere hvor mye hurtigvirkende insulin du skal sette før et måltid, eller hvor stor dose med langsomtvirkende insulin du skal sette morgen og/eller kveld.

Gå til Blodsukkermåling

Avdeling
Medisinsk klinikk
Sted
Lovisenberggata 17
Opplæring
Du vil få grundig opplæring og informasjon om sykdommen. Som regel av sykepleier, lege og ernæringsfysiolog. Undervisning i grupper med andre pasienter kan også være aktuelt.

Blodsukkeret blir påvirket av blant annet maten du spiser. Du må ha kunnskap om hvilke matvarer som påvirker blodsukkeret mest og hvordan du forholder deg til dette. Du får lære å måle blodsukker og du får også opplæring i hvordan å sette insulin. Du får lære om virkning og oppbevaring av insulinet, og om symptomer på lavt blodsukker og hva du skal gjøre når det blir for lavt.

Oppfølging

Har du diabetes type 1, og god blodsukkerkontroll. skal du som hovedregel ha time til kontroll på sykehuset en gang i året. I tillegg kan du få tilbud om time hos diabetessykepleier dersom det er behov for det. På årskontrollen hos lege går vi gjennom hvor godt blodsukkeret (glukosekontrollen din) er regulert, og om det er tegn eller symptom på komplikasjoner av sykdommen. Du skal ta blodprøver og urinprøve før denne timen.

Du får også hjelp til justering av insulindoser, opplæring i bruk av medisinteknisk utstyr og støtte og samtale rundt livet med en kronisk sykdom. Noen kan ha behov for tettere oppfølging i perioder. Vi oppfordrer til å bruke fastlegen til mellomkontroller og fornying av resepter. 
Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

For høyt blodsukker

Det kan være behov for å sette ekstradoser med hurtigvirkende insulin for å redusere veldig høy glukose.

Syreforgiftning

Symptomer på syreforgiftning kan blant annet være magesmerter, kvalme, oppkast hodepine, nedsatt almenntilstand og uttalt tørste. Ved mistanke om syreforgiftning må du ta kontakt med lege/legevakt eller sykehus snarest mulig. 

For lavt blodsukker <4 mmol/L (føling, hypoglykemi)

Ved lavt blodsukker vil du kunne oppleve symptomer som konsentrasjonsvansker, hjertebank, kaldsvett, skjelving og hodeverk. Glukose økes ved å innta karbohydrater som søt drikke og mat (f.eks grov brødskive).

Ved ekstra lavt blodsukker kan det oppstå svekket bevissthet, akutt forvirring eller bevisstløshet. Det er viktig å få blodsukkeret til å stige raskt. Hvis enkle tiltak som mat og drikke ikke virker i løpet av 15-20 minutter, det ikke oppnås kontakt med deg eller du ikke kan samarbeide, kan andre gi hormonet glukagon, enten som en nesespray eller som injeksjon.

Om ingen av disse tiltakene hjelper må legevakt eller 113 kontaktes umiddelbart. Det kan da gis infusjon av glukose (sukker), og det kan være behov for øyeblikkelig hjelp-innleggelse i sykehuset.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Flerspråklig informasjon fra LDS

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?