HELSENORGE
Velg språk
Medisinsk poliklinikk

Astma

Astma er en kronisk sykdom med overømfintlige eller betente luftveier. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner, og i noen tilfeller tabletter. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager. 

Innledning

Astma kan forekomme både hos barn og voksne.

Hva skjer i kroppen?

Luftveiene er dekket av glatt muskulatur og slimhinne på innsiden. Når slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt. Hevelsen og slimet tar da opp plass i luftveiene slik at de blir trangere.  Musklene trekker seg også sammen. Da klemmes luftveiene sammen til trangere rør og det blir tyngre å puste.

Symptomer

Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet og pipelyder i brystet, og slim som ofte er blankt. Symptomene varierer ofte mye, fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust. 

Akutt astma/astmaanfall: Mange har perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som man er allergisk mot (allergener).

Årsak

Oftest vet vi ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle. Faktorer som kan bidra til at man utvikler astma er blant annet:

  • Yrkebelastning av luftveiene (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere og malere er særlig utsatt)
  • Tobakksrøyk (også passiv røyking)
  • Luftforurensning
  • Virusinfeksjoner

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diagnosen stilles ut i fra symptomer og resultat på pusteprøver eller provokasjonstester, der vi aktivt prøver å frembringe symptomer på astma.

PEF-måling

PEF-måling er en pusteprøve hvor du selv registrerer pusten over noen dager ved hjelp av et enkelt lite pusteapparat. Målingen kan gjøres hjemmefra. Målet er å få et inntrykk av lungefunksjonen din over tid.  

Røntgen av lungene

Røntgen av lungene bør tas ved nyoppståtte lungesymptomer med mistanke om astma for å utelukke andre sykdommer som også kan gi lungesymptomer.

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurderingen og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.
Les mer om Lungefunksjonsmåling

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene. 

Sykdommer i lunger eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum.

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eksempel være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?
    • Det er ingen spesiell forberedelse.
    • Du bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
    • Unngå store anstrengelser rett før undersøkelsen.
    • Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan påvirke vurderingen av resultatet.

  2. Under

    Hvordan foregår undersøkelsen?

    Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

    • Flow volum (spirometri): Du blåser så kraftig du kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling. Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).
    • Bodybox (helkroppspletysmografi): Du sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.
    • Diffusjonskapasitet (DLCO): Du puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Undersøkelsen gir et mål for hvor godt lungene tar opp oksygen og dermed om lungevevet er normalt.
    • Oksymetri: Et instrument festes til fingeren din og måler blodets innhold av oksygen.
    • Ergospirometri (CPET): Du anstrenger deg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig måler vi en rekke forskjellige funksjoner i lungene, som for eksempel luftstrøm, oksygenopptak, utskillelse av kulldioksyd, eller hjerterytme.
    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. For å få et godt resultat må du imidlertid gi full innsats, og dette kan være anstrengende hvis du har redusert lungefunksjon.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

    Les mer om Spirometri
    Spirometri

    Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).

    1. Før

      Du blir målt og veid før undersøkelsen.

      Nødvendige forberedelser

      For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du gjør noen forberedelser:

      • Unngå å spise et større måltid den siste timen før undersøkelsen
      • Unngå å bruke tobakk undersøkelsesdagen
      • Ikke anstreng deg den siste timen før undersøkelsen
      Inhalasjonsmedisin
      • Hvis mulig bør du unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.
      • Dersom du føler deg dårlig, kan du likevel ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. I så fall er det viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen.
      • Hvis du bruker inhalasjonssteroider kan du ta dem som vanlig.
      Andre medisiner
      • Alle andre faste medisiner skal du ta som vanlig
      • Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven. Derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

      Du vil få informasjon om alt dette fra helsepersonell før undersøkelsen.

    2. Under

      Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette skal du gjøre flere ganger. En sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Undersøkelsen er smertefri, men kan oppleves litt ubehagelig. Den kan være slitsom, og du kan bli svimmel og få litt hoste.

      Spirometri med reversibilitetstest

      Hvis du er tungpustet kan vi ta en ny test for å se om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte.

    3. Etter

      Når pusteprøven er gjennomført flere ganger, har vi fått tilstrekkelig informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og snakke med deg om resultatet av undersøkelsen.

    Gå til Spirometri

    Les mer om Lungetest - måling av diffusjonskapasitet (DLCO)
    Lungetest - måling av diffusjonskapasitet (DLCO)
    Diffusjonskapasitet er en pusteprøve som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene.

    Du puster inn en ufarlig testgass ved undersøkelsen. Gass-konsentrasjonene måles både i luften som går inn i lungene og luften du puster ut. Ut fra endringer i gasskonsentrasjonene får vi et mål på hvor lett lungene kan ta opp oksygen fra luften.

    Undersøkelsen brukes spesielt ved undersøkelse og utredning av sykdommer som påvirker lungevevet, for eksempel lungefibrose og emfysem.

    Det er ingen smerter forbundet med undersøkelsen. Den tar cirka 5 minutter.

    1. Før

      Unngå å røyke den dagen du skal til undersøkelse.

      Du kan ta dine medisiner som vanlig.

      Du skal helst ikke spise et større måltid eller ha anstrengt deg mye den siste timen før undersøkelsen.

      Bruker du tilførsel av oksygen kan det være aktuelt å være uten 15 minutter før undersøkelsen.

    2. Under

      Først måles høyde uten sko og du veie deg. Tettsittende benklær og/eller belter må løsnes.

      Du sitter på en stol og får på en neseklype. Munnen legges rundt et munnstykke og du puster naturlig inn og ut gjennom dette. Det er viktig at det ikke er lekkasje av luft gjennom nesen eller rundt munnstykket.

      Når du får beskjed tømmer du lungene helt for luft. Deretter fyller du lungene maksimalt med luft/testgass og holder pusten i ca. 10 sekunder, før du i vanlig pustetempo tømmer lungene helt.

    3. Etter

      Etter undersøkelsen vil legen tolke verdiene i forhold til beregnede forventede verdier og se dette i sammenheng med sykdomsbildet og andre undersøkelser.

    Gå til Lungetest - måling av diffusjonskapasitet (DLCO)

  3. Etter

    Du får snakke med legen etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

    Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler.

Gå til Lungefunksjonsmåling

EIA-test 

EIA (Exercise-Induced Asthma) er en test som viser om du har astma som utløses av fysisk aktivitet.

Behandling

Målet med astmabehandling er

  • minst mulig symptomer
  • minst mulig svingninger i lungefunksjon 
  • ingen eller sjeldne forverringer 
  • ingen begrensninger i daglig aktivitet
  • minimalt behov for anfallsmedisin (åpnermedisin)

Inhalasjonssteroider (kortison til inhalasjon)

Denne behandlingen tas som inhalasjon. Den demper betennelse i luftveiene, og er grunnbehandlingen av astma. 

”Beta2-stimulerende” inhalasjonsmedisin 

Løser opp kramper i musklene rundt luftveiene. Inhalasjonsmedisiner finnes både som forebyggende, som skal tas daglig, og som anfallsmedisin (åpnermedisin) som tas ved tetthet/astmaanfall eller før anstrengelser. 

Inhalasjonssteroid og beta2-stimulerende medisin kan gis som kombinasjonspreparat.

Kortison i tablettform

Ved svært alvorlig astma må enkelte pasienter gå fast på en liten dose kortison i tablettform. 

Annen astmabehandling

Singulair er en tablett som hos en del astmapasienter kan gi bedring av astmasymptomer. Man kan gjøre et behandlingsforsøk for så å slutte med tablettene etter 1-3 mnd dersom pasienten ikke blir bedre.

Ved alvorlig astma som ikke responderer godt på vanlig behandling kan spesialist vurdere behandling med biologiske midler.

Oppfølging

Det er viktig at du blir kjent med dine egne reaksjoner og vet hva som gir deg anfall eller tung pust. I tillegg bør du få utarbeidet en individuelt tilpasset egenmedisineringsplan i samarbeid med lege og lære å justere din egen medisinering ut ifra symptomer. Lege vurderer individuelt oppfølgingsbehov.


Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ring 113 hvis du får alvorlige pusteproblemer. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

​Avbestill time her.

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Flerspråklig informasjon fra LDS

​Klikk her får å se informasjon på flere språk.

Henvisning

S​e informasjon om henvisning her.

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.​

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Se informasjon om overnatting i nærheten under Om oss.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Sist oppdatert 05.01.2022
Fant du det du lette etter?