HELSENORGE
Medisinsk klinikk

Akutt funksjonssvikt

Akutt funksjonssvikt er ikke en sykdom, men en samling symptomer og en vanlig grunn til innleggelse på sykehus.

Innledning

Akutt funksjonssvikt innebærer at pasienten i løpet av kort tid (dager til noen få uker) har fått vesentlig redusert evne til å klare grunnleggende daglige gjøremål. Dette skyldes vanligvis en akutt oppstått sykdom eller en akutt forverrelse av en kronisk sykdom.

Det typiske er at det i løpet av 1 – 2 uker inntreffer en klar forverring innen ett eller flere av disse områdene:
 

  • Fall- og falltendens og/eller redusert mobilitet (som å ikke komme ut av sengen)
  • Dehydrering og underernæring (får ikke i seg vått eller tørt)
  • Utvikling av delirium (akutt forvirring, akutt endring eller tap av kognitiv funksjon)
  • Inkontinens (urinlekkasje)

Funksjonssvikt har to årsaker: 

  1. sykdom/skade eller 
  2. aldring, hvorav aldring skjer langsomt.

Følgelig har akutt funksjonssvikt alltid elementer av sykdom/skade.

Eldre menneskers organreserver kan være svekket i betydelig grad, og responsen på en akutt sykdom er langt mindre organspesifikk enn hos yngre. Ofte vil det første tegnet bare være en svekket evne til å klare seg selv i dagliglivet («akutt funksjonssvikt»). 

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Akutt funksjonssvikt viser seg ved akutt, og ofte alvorlig sykdom hos eldre personer. Pasienten blir derfor som regel henvist til utredning på sykehus av fastlege eller annen helsetjeneste.

Akutt funksjonssvikt kan ha en rekke ulike årsaker. Noen av de vanligste er:

  • infeksjoner (lungebetennelse, urinveisinfeksjon, blodforgiftning mm)
  • hjerte-kar-sykdom (hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt mm)
  • blodpropp i lungen
  • anemi (lav blodprosent)
  • nyresvikt
  • forstyrrelser i kroppens saltbalanse
  • hjerne-kar-sykdom (hjerneslag)
  • kreft
  • alkoholrelaterte problemer
  • skader (bruddskader)
  • legemiddelbivirkninger

Pasientene trenger en rask, målrettet og tilstrekkelig omfattende utredning for å finne årsaker til sykdom eller skade. Det kan ofte være vanskelig å stille diagnosen hos eldre personer ettersom symptomene er uklare/diffuse.

Det er nødvendig med en grundig og fullstendig somatisk undersøkelse. Dette inkluderert en nevrologisk undersøkelse, vurdering av sår, hudstatus og tannstatus. Det bør spesielt rettes oppmerksomhet mot smerteproblematikk, som bør vurderes grundig og behandles etter gjeldende retningslinjer.

For å stille diagnosen er det ofte nødvendig med ulike undersøkelser. Det inkluderer blodprøver, EKG, urinprøve, andre mikrobiologiske undersøkelser og røntgenundersøkelse (røntgen thorax). Ved nevrologiske symptomer inngår CT eller MR av hjernen i utredningen.

Pasienter med akutt funksjonssvikt har nytte av en helhetlig, tverrfaglig og teambasert utredning, behandling, og rehabilitering. Det tverrfaglige teamet består ofte av lege/spesialist i indremedisin og geriatri, sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut og ergoterapeut med relevant kompetanse/erfaring innen for geriatri. I tillegg kan det være aktuelt med ernæringsfysiolog, sosionom og logoped.

Les mer om Ultralyd

Ultralyd

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn et lite plastrør i en blodåre (venekanyle) i albuen eller på håndryggen. Venekanylen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralyd

Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Ved en røntgenundersøkelse bruker vi røntgenstråler til å lage bilder for diagnose og behandling.

  1. Før

    Kontakt oss hvis du er gravid.

    Røntgenundersøkelser av lunger og skjelett krever ingen spesielle forberedelser.

    Andre røntgenundersøkelser kan noen ganger kreve forberedelse eller at du ikke skal kjøre bil etterpå, les derfor eventuelt innkallelsesbrev nøye.

  2. Under

    Som hovedregel tas det bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.

    Metallgjenstander over aktuelt område fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet. Skal du ta røntgen av lungene blir du bedt om å kle av deg på overkroppen. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/ samles på hodet.

    Når bildet tas er det viktig å holde den aktuelle kroppsdelen i ro. Ved lungerøntgen blir du bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt.

    Hvor lang tid undersøkelsen tar varierer som oftest fra 10 til 20 minutter, avhengig av hvor mange bilder man skal ta. Enkelte undersøkelser kan ta opp til 60 minutter.

  3. Etter

    Lunge og skjelett undersøkelser krever ingen spesiell oppfølging.

    Bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Gå til Røntgenundersøkelse

Les mer om Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

Undersøkelsen kartlegger ditt funksjonsnivå.

 
  1. Før

    Ta på gode, stabile sko og klær som er lette å bevege seg i under undersøkelsen.

  2. Under

    Fysioterapeuten snakker med deg og gjør en grundig undersøkelse for å kartlegge funksjonsnivået ditt

    Fysioterapeuten sjekker:

    • Hvordan du kommer deg inn og ut av seng
    • Hvordan du går
    • Balansen din
    • Hvor lett du faller
    • Hvor sterk og bevegelig du er
    • Utføre nevrologiske tester og lungeundersøkelser der det kan være aktuelt

    Det kan også være nødvendig med grundigere undersøkelser, for eksempel standardiserte tester.

    Undersøkelsen er ikke smertefull.

  3. Etter

    Fysioterapeuten tar en kort oppsummering av resultatene fra undersøkelsen umiddelbart etter at undersøkelsen er ferdig og rapporterer om sine viktigste funn fra undersøkelsen til pasientens behandlingsansvarlige lege. Sammen med resten av det tverrfaglige teamet lages det en behandlingsplan for pasienten.

    Du trenger ikke å ta noen spesielle forholdsregler etter undersøkelsen.

Gå til Akutt funksjonssvikt - fysioterapeutisk undersøkelse

 

Behandling

Den utløsende årsaken til funksjonssvikten skal behandles så langt det er mulig. 

Som regel trengs 

  • grundig gjennomgang av legemiddellisten
  • optimal smertebehandling
  • hjelp til å gjenopprette normal fysiologisk balanse (oksygen, væsketilførsel, korreksjon av forandringer i blodprøvene osv). 

Det gir best resultat hvis pasienter behandles i en akuttgeriatrisk enhet med systematisk forebygging av komplikasjoner, tverrfaglig utredning og tidlig rehabilitering. Dette har vist seg til å kunne bidra til redusert dødelighet, bedret funksjonsstatus, økt mobilitet, bedret kognitiv funksjon og redusert behov for institusjonsopphold. Den er mest effektiv hvis den tilbys kort tid etter innleggelse og til pasienter som kan ha en sjanse til å returnere til eget hjem.

Behandlingsstrategien innebærer også tidlig planlegging av utskrivelse, spesielt med tanke på om pasienten kan utskrives direkte til hjemmet eller har behov for døgnbasert korttids- eller rehabiliteringsopphold.


Oppfølging

Forløpet er avhengig av mange ulike faktorer, men jo tidligere de utløsende årsaken blir identifisert og behandlet og jo tidligere man kommer i gang med aktiv gjenopptrening, desto større er sjansen for at pasienten gjenvinner sitt tidligere funksjonsnivå.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Flerspråklig informasjon fra LDS

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?