Nic Waals Institutt

ADHD hos barn og unge

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten. 

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om ADHD

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

  • Kjennetegn på ADHD er konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.
  • ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.
  • I Norge har rundt 3-5 prosent av barn og unge under 18 år ADHD.
  • Det er flest gutter som får diagnosen.
  • For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn av ADHD inn i voksen alder, selv om symptomene ofte avtar.
  • Diagnosen kan også gis i voksen alder.
  • ADHD opptrer ofte sammen med andre tilstander, selv om andre tilstander også noen ganger kan gi ADHD-lignende symptomer.
  • I Norge er behandling med legemidler tilgjengelig for barn, ungdom og voksne med ADHD.
  • Behandling med medisiner bør i de fleste tilfeller kombineres med andre tiltak.
  • ADHD er en risikofaktor for utvikling av ulike vansker, og det er derfor viktig å få hjelp så tidlig som mulig.
  • Du kan snakke med fastlegen din om du/dine barn viser tegn på ADHD. Han kan eventuelt henvise videre.

​Se nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av ADHD for mer informasjon.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene på ADHD er

  • konsentrasjonsproblemer og problemer ved vedvarende oppmerksomhet
  • hyperaktivitet
  • impulsivitet

Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet

Mange med ADHD sliter med å bearbeide informasjon, og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter.

Dersom noe oppleves som interessant kan mange med ADHD klare å være fokuserte, motiverte og holde på oppmerksomheten over tid. Derimot kommer oppmerksomhetsvanskene gjerne frem når oppgavene oppleves kjedelige. Mange lar seg lett distrahere, er glemsomme, mister ting og skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig. Noen har slike oppmerksomhetsforstyrrelser uten at impulsivitet og hyperaktivitet er så fremtredende. Dette kalles ADHD uoppmerksom presentasjon/type, tidligere kalt ADD.

Hyperaktivitet

Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan barn med ADHD forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn hos barn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet

Impulsivitet gjør at de som har ADHD ofte handler før de har tenkt seg om. Det kan føre til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, ikke klarer å vente på tur og avbryter andre.

Tilleggsvansker ved ADHD

ADHD opptrer ofte sammen med andre vansker, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Søvnvansker, sosiale utfordringer, motoriske vansker og humørsvingninger er også vanlig.

I tillegg er andre utviklingsforstyrrelser, som autisme-spekter-tilstander og tics-lidelser, vanligere hos de som har ADHD.

Les mer om ADHD (helsenorge.no)

Ventetider

Innledning

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. 

Du kalles inn til møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Det blir satt opp en utredningsplan sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg, og forteller om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Den som henviser barn og unge videre til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjør disse vurderingene:      

Kartlegging av barnets psykiske og fysiske status, identifisere utfordringer og sammenhenger, vurdere og iverksette aktuelle tiltak.       

  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktiviteter og interesser.      

  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.      

  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptomer/plager/sykdommer.      

  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.      

  • Vurdering av psykososiale belastninger.      

  • Vurdering av ADHD-symptomer – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen      

  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er foretatt psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.

Den som mottar henvendelsen har ansvar for:      

  • Innhente samtykke for samarbeid      

  • Avklare og inkludere aktuell aktører      

  • Fordele ansvar og oppgaver      

  • Utarbeide utredningsplan  

Utredning

Det er vanlig at vi snakker sammen med deg på sykehuset, at du blir undersøkt av eller flere av disse: lege, psykolog, sosionom og pedagog. Du kan også bli observert i samspill med andre hjemme og på barnehagen eller skolen. Det vi snakker om kan være situasjonen hjemme hos deg, om hvordan du har det på skolen/barnehagen og ellers i nærmiljøet.

Seks utredningsområder

I utredningsfasen bruker vi i BUP en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks «akser» eller områder. Grunnen til det, er at pasienter som kommer til utredning hos oss ofte kan ha mer sammensatte tilstander, og disse tilstandene kan vi beskrive gjennom akse-systemet. I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose som mulig, og dermed så rett behandling som mulig.

Det multiaksiale klassifikasjonssystemet består av disse seks aksene:

Akse 1: Psykisk tilstand - humør, følelser og adferd

Akse 2: Utviklingsforstyrrelser - for eksempel motoriske eller språklige vansker

Akse 3: Kognitiv fungering - tenking, forståelse, læring og oppmerksomhet

Akse 4: Somatiske tilstander - kroppslige plager

Akse 5: Sosiale forhold - vansker i familien og med andre sosiale relasjoner

Akse 6: Funksjonsnivå - generelt funksjonsnivå på ulike områder som hjemme, skole og med jevnaldrende

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av noen måneder. I løpet av denne perioden finner vi ut om du trenger behandling, og om den i så fall skal bestå poliklinisk behandling og/eller innleggelse hos oss. 

Behandling

Dersom du får en ADHD-diagnose, lages det en behandlingsplan for deg, sammen med deg, dine foresatte og de kommunale tjenestene. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og eventuell medisinering, den skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og behovene dine.

Målet med behandling av ADHD er å redusere symptomer, å gjøre hverdagen lettere og å begrense tilleggsproblemer. 

Psykososial behandling

Den psykososiale behandlingen inneholder ulike elementer. Behandlingsplanen din sier noe om hva som er mest relevant for deg.

  • Følge opp eventuelle psykososiale risikofaktorer i henhold til behandlingsplanen
  • Foreldregrupper med informasjon og opplæring rundt aktuelle problemstillinger
  • Gruppesamlinger for foreldre/foresatte etter informasjonsdag
  • Veiledning til foreldre
  • Veiledning til skole
  • Familiesamtaler

Medikamentell behandling

I behandling av ADHD er det viktig å tilrettelegge godt i hjemmet og på skolen, men medisinering kan være en effektiv tilleggsbehandling for mange. Den vanligste behandlingen er såkalte sentralstimulerende medisiner, som for eksempel Ritalin og Concerta.

Du som pasient og dine pårørende kan bruke tid sammen med legen til å finne ut om medikamentell behandling er aktuelt, og i så fall hvilke medisiner som vil fungere best for akkurat deg. Det er pasientansvarlig lege som har ansvar for organisering av utprøvingen.

Før du begynner fast på medisiner er det vanlig å gjennomføre en systematisk utprøving over noen uker med varierte doser og daglige notater/sjekklister om effekter og bivirkninger.

Når fast medisinering har fungert greit en viss tid, kan spesialist og fastlege avtale at forskrivningen overføres til fastlegen.

Kosthold

Dietter skal bare følges når det er gode grunner for det. En diett eller kostholdsplan settes opp for deg dersom det er behov for det.

ADHD kan forekomme sammen med andre psykiske lidelser (komorbiditet). 

Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. Det blir gitt informasjon og opplæring (psykoedukasjon) til deg som er pasient og de foresatte, og til barnehage, skole, PPT og eventuelt Barnevernstjenesten. Vi skriver et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevante lenker

ADHD Norge (adhdnorge.no)Nasjonale retningslinjer (helsedirektoratet.no)Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (pdf)
Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

Avbestilling

Deling av bilder fra sykehuset

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.

Henvisning

Kantine og kiosk

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 09:30-15:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-19:00, (lørdag: 10:00-17:00, søndag 11:00-18:00).

Overnatting / hotell

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Post, telefon og internett

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter. TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. Det er også gratis WiFi: "LDS-Gjest". 

Bruk av Gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning med tilhørende utstyr, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle via Gratis Wifi.

Ventetider

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Fant du det du lette etter?