Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
En bygning med parkeringsplass

Gruppebehandling

Seksjonen består av et tverrfaglig team som har spesialisert seg på behandling av psykiske lidelser i gruppe. Vi er opptatt av at mennesker er sosialt og relasjonelt innstilt fra fødselen av, og at både utfordringer og mening kommer til uttrykk i «flokken»/ i relasjoner.

Vi tilbyr et vidt spekter av behandlingsgrupper, både korttids- og langtidsterapier, og tar utgangspunkt i flere forskjellige innfallsvinkler, som samtale, kropp, kreativitet og kunnskap.  

Fra vinteren 2025 er seksjonens ansatte delt i et MBT-team og et Allmennteam. 

MBT-teamet tilbyr kun behandling til mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. 

Hva er gruppebehandling? 

Gruppebehandling er forskjellig fra individualbehandling fordi mye av det som skjer i terapien foregår mellom gruppemedlemmene her og nå. Grunntanken er at medlemmene kan hjelpe både seg selv og hverandre ved å dele erfaringer, følelser og tanker. Gruppens medlemmer er likeverdige, og er der for å jobbe med seg selv; for å gi og for å få. Denne samhandlingen kan gi oppdagelse av fellesskap, gjenkjennelse og gjensidighet. 

Ved å støtte hverandre, utveksle ideer, forslag og løsninger, kan det enkelte medlemmet få inspirasjon og mot til endring. Gruppebehandling handler også om å gi hverandre motforestillinger og nye erfaringer, om å eksperimentere, utforske og oppnå ny innsikt. 

For å få til dette, stilles det krav til at deltakerne forplikter seg til terapiforløpet ved å møte presist til hver samling. Videre er det forventning om at deltakerne jobber aktivt med egne terapeutiske tema i gruppemøtene og mellom møtene. Vi forventer at deltakerne etterstreber å bringe inn egne tema i gruppesamtalene, og jobber for å stille seg åpen for introspeksjon og utforskning i gruppen.  

Vurdering, utredning og behandling i gruppeseksjonen har flere faser, og kan strekke seg så lang som 3 år:  

Første fase: Vurdering om gruppebehandling er ønsket og riktig metode per tid, og om pasienten kan forplikte seg til å møte regelmessig på dagtid de neste to år.  

Andre fase: Ved behov gjøres det utvidet utredning, f.eks med SCID-5 PF, hvis dette ikke nylig er utført. Videre jobbes det med forberedelser til gruppebehandling, sosialisering til gruppetenkning, utforskning av relasjonelle tema, problemformulering ved hjelp av egensøknad og spørreskjema. Mange pasienten deltar i psykoedukativ gruppe som forberedelse til langtidsbehandling i denne fasen. 

Tredje fase: Pasienten starter i gruppeterapi, en del pasienter i kombinasjon med individualsamtaler. 

Målgruppe  

Hvem passer gruppebehandling for? 

For å kunne delta i gruppebehandling må man ha et ønske og en motivasjon for å jobbe med egen endring sammen med andre i gruppe. Videre må man være villig til å vise åpenhet innad i gruppen og å ivareta taushetsplikten utad. 

Målgruppen i langtidsbehandlingene er unge voksne med rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, og som sliter med langvarige eller tilbakevendende psykiske lidelser. Deltakerne har et klart ønske om å gjenvinne funksjon, eller er allerede i delvis funksjon.  

Målgruppe i korttidsgruppene varierer med gruppens tema og format, og beskrives i oversikten over gruppene. 

Videre må gruppedeltakerne kunne: 

  • evne å møte til avtalt til 1-2 ganger i uken på dagtid under hele behandlingsforløpet. 
  • ønske å reflektere over egne og andres reaksjoner, samt formidle disse refleksjonene verbalt i gruppen. 
  • ha et godt og nyansert norsk språk. 
  • forplikte seg til å jobbe aktivt med behandlingsmålene. 
  • ha tilstrekkelig kontakt med verden via jobb, skole, hobby, sosiale relasjoner. 
  • ha basale behov dekket, som bolig, mat og beskyttelse fra fare.

Hvem passer gruppebehandling ikke for? 

Gruppebehandling er en krevende terapiform, og passer ikke for alle eller i alle livsfaser. I noen tilfeller kan gruppeterapi bli ekstra vanskelig, eller til og med føre til forverring.  

Man bør ikke gå i våre gruppebehandlinger ved: 

  • Utviklingsforstyrrelse, som autismespekterforstyrrelse eller nonverbale lærevansker. 
  • Aktiv psykose, eller ved fare for å bli psykotisk ved stress og belastninger. 
  • Aktivt rusmisbruk. 
  • Høy voldsrisiko. 
  • Høy selvmordsrisiko. 
  • Antisosial personlighetsforstyrrelse. 
  • Paranoiditet eller tvang som kommer til uttrykk på en måte som kan hindre gruppeprosesser. 
  • Kroppslige eller sosiale forhold som kan hindre evnen til å jobbe med eget endringsprosjekt, eller hindre regelmessig oppmøte i gruppen. (f.eks. underernæring, smertelidelser, utmattelsessyndrom, bostedsløshet, graviditet, vedvarende fare for å bli utsatt for vold, omfattende økonomiske vansker etc.) 

Henvisning, inntak og vurderinger 

Interne henvisninger tas imot i DIPS, og sendes til arbeidsgruppen «LDPS-Inntak gruppebehandling». Interne henvisninger bes benytte dokumentmalen «Intern henvisning til seksjon gruppebehandling». 

Før henvisning: 

Når du henviser til gruppeseksjonen, er det viktigste å vurdere om vår metode, gruppeterapi, kan være nyttig for pasienten, og om pasienten selv vurderer metoden som potensielt nyttig. Se på målgruppebeskrivelsen med inklusjons- og eksklusjonskriterier. 

Videre vurderingspunkter er:  

  • Har pasienten lengrevarig psykiske lidelser som skaper vansker i arbeid, studier, parforhold, nettverk, eller omsorgsoppgaver (relasjonsvansker)? 
  • Har pasienten problemer som har oppstått i samspill/ oppvekst som ikke knyttet til for eksempel nevroutviklingsforstyrrelser? 
  • Er pasienten orientert mot psykoterapi og har noe ved seg selv de ønsker å endre på/øve på? 
  • Er pasienten interessert i å utforske egne og andre menneskers emosjonelle og relasjonelle mønstre og vansker i gruppe? 
  • Har pasienten noen ressurser vi kan styrke og bygge på/ kontakt med omverdenen, relasjonelle erfaringer og tema fra dagliglivet til å bringe til gruppen? 
  • Er pasienten i stand til å bli utfordret på sine perspektiver? 
  • Har pasienten tid og rom til møte på dagtid i minst det neste året? 
  • Har pasienten mål om å avstå fra uheldig affektregulering (rus, selvskading etc.) og mål om å opprettholde eller gjenvinne funksjon? 
  • Er det gjennomført basisutredning med differensialdiagnostikk? 
     

Ved behov for å drøfte i forkant av henvisning, kan dette gjøres pr telefon, gul lapp i DIPS eller ved å avtale et møte med: 

  • Helle Elvebredd, seksjonsleder 
  • Fredrik Holth, psykiater, leder MBT- teamet 
  • Jan Vegard Bakali, psykologspesialist, leder Allmenn-teamet 
  • Linn R. Eriksen, psyk.sykepleier, stedfortreder og koordinator for korttidsgrupper. 
     

Spørsmål om seksjonen kan også sendes til;  lds-Fag_og_Drift_seksjon_Gruppe@lds.no  

Vi stiller gjerne opp på felles samtale med pasienten for å fortelle om gruppeterapi og vurdere sammen med behandler i poliklinikken og pasienten om gruppeterapi kan være hensiktsmessig behandling. 

Vurdering: 

Alle som tas inn til vurdering møter først i individuelle vurderingssamtaler. Her vil det blant annet vurderes hvilket gruppetilbud som synes mest hensiktsmessig for den enkelte ut fra problematikk, personlighet og egen motivasjon/ ønsker. Det er altså ikke viktig at henviser på forhånd har bestemt hvilken type gruppe det henvises til. 

Første vurderingsnotat ved Seksjon Gruppebehandling skal inneholde:  

  • om behandlingen det henvises til vurderes hensiktsmessig per tid. 
  • eventuelle avklaringer som må gjøres før behandling i seksjon gruppebehandling kan igangsettes. 
  • tentativ ventetid før behandlingen kan igangsettes. 
     

Notatet sendes elektronisk i DIPS til intern henviser etter første time, slik at det opprettes kontakt mellom behandlerne som samarbeider om behandlingen. Videre kommunikasjon om behandlingen, eventuelt avslutning av behandlingen, gjøres direkte mellom de involverte behandlerne og pasienten, enten via «gul lapp» i DIPS, via telefon eller direkte møte. 

Som regel er det vurdert at pasienten kan avslutte individualbehandling i poliklinikken mens forberedelser til gruppebehandling foregår/ etter at det er vurdert at gruppebehandling er hensiktsmessig. I enkelte tilfeller kan det vurderes at individualforløpet bør fortsette parallelt i en periode før seksjon gruppebehandling overtar hele behandlingsforløpet. 

Se prosedyre i e-håndboken: «Intern overføring av pasienter mellom seksjoner i avdeling poliklinikker» (lenke?) 

Oversikt over gruppene 

Langtidsgruppe 

Langtidsbehandling foregår ofte i «åpne grupper». Det vil si at gruppen har pågått i mange år, og at når en deltaker slutter, kommer en ny inn. I alle langtidsgruppene våre er det plass til 8 gruppedeltakere, og gruppen ledes av to terapeuter. 

De fleste gruppene har behandlingstid med ukentlig oppmøte på 1,5 til 2 timer i opptil 2 år. 

Mange av deltakerne i langtidsgruppene tilbys kombinasjonsbehandling, det vil si parallelle individuelle samtaler som primært fokuserer på gruppeprosessen. 

Korttidsgruppe 

Med korttidsgrupper menes gruppeforløp som har varighet på 2-6 mnd. 

Disse gruppene har ukentlig oppmøte i 1,5- 2,5 timer, og er «lukket»; det er de samme deltakerne som følger hverandre gjennom hele forløpet. 

Mange av gruppene har psykoedukasjon som hovedmetode; det vil si at de har fokus på opplæring i spesifikke teorier eller metoder, slik at den enkelte blir bedre rustet til å mestre sin lidelse. Andre grupper er mer samtaleorienterte med åpnere fokus. 

Kontakt

Slik finner du fram

Besøkstider

  • I dag STENGT

Ullevålsveien 2

Ullevålsveien 2

0165 Oslo

Praktisk informasjon

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

​Lovisenberg sykehusapotek finner du på sykehusets øst-fløy, med inngang fra forsiden. Åpningstider for publikum er mandag-fredag kl. 8:00 -16:00, tlf. 23 22 54 00

​Sykehusets kantine ligger i Lovisenberggt. 17, og kan benyttes av pasienter og pårørende. Åpningstider er mandag-fredag 10:00-13:30.

Kiosken i vestibylen i Lovisenberggt. 17 har åpningstider: 07:00-18:00, (lørdag: 10:00-16:00, søndag 11:00-16:00).

Det er gratis WiFi: "LDS-Gjest". Bruk av gratis WiFi skjer på eget ansvar. Det forutsettes av brukeren selv iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte sin datautrustning, og den informasjon som brukeren ønsker å utveksle.

​Du kan bruke din mobiltelefon de fleste steder, vis hensyn til medpasienter.  

​Postkasse finnes utenfor hovedinngangen i Lovisenberggt. 17. Frimerker fås kjøpt i kiosken.

TV er tilgjengelig på sykehusets dagligstuer. 

​Ventetider for de forskjellige behandlingstilbudene oppgis på Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Se også vedlagte oversikt.

Forløpskoordinatorene er tilgjengelig mellom kl 08.00-15.30.

Seksjon døgn: Charlotte Schrøder – 24 07 44 00
Ruspoliklinikken: Torgeir Hjellnes – 24 07 44 00
Helse og arbeid: Gunn-Astrid Sørdal, Merethe Haavi Lybekk, Per Gunnar Gudmundsson - 24 07 44 00
Seksjon for gruppebehandling: Turid Haug - 24 07 44 00
Poliklinikk Grünerløkka: Ida Cathrine Jakobsen – 24 07 44 00
Poliklinikk Gamle Oslo: Tine Irene Høye – 24 07 44 00
Poliklinikk St. Hanshaugen: Grete Holstad - 24 07 44 00

Seksjon ambulant virksomhet
SOFT: Hassan Namvar - 995 02 495
APAS: Lars Kvisle - 24 07 44 00
Fact BGA: Hanne Wigaard - 947 87 825
Fact BGO: Eirik Ystad - 930 81 003
Fact BSH: Olav Andersen – 41 67 95 19


 

Ta hensyn hvis du fotograferer. Det er ulovlig å dele bilder av andre pasienter eller ansatte ved sykehuset uten samtykke.

Ta også hensyn slik at ikke arbeidet der du får behandling blir forstyrret. Hvis du er i tvil, henvend deg til personalet.