Talevansker

Talevansker kan utarte seg svært ulikt, ha mange ulike årsaker og kan ha store konsekvenser for daglig fungering og kommunikasjon med andre.

​Vi uttrykker oss ofte gjennom å snakke, og tenker i liten grad over hvor kompleks og sammensatt denne ferdigheten er. Vi må kunne et språk for å uttrykke det vi tenker, og vi må kunne omskape tankene til tale via et system av språklyder. Ved hjelp av motorisk planlegging kan vi sende signaler til musklene og styre bevegelsene som kreves for å produsere stemme og artikulere ordene.

Barn utvikler taleferdigheter over flere år. I løpet av utviklingen er det vanlig med noen perioder med uttalefeil og talemønster som skiller seg fra slik større barn og voksne snakker. Dette er en del av prosessen med å lære å snakke. Dersom talen skiller seg fra det som forekommer ved typisk språkutvikling og forventning ut fra alder, kan det tyde på at det er vansker med noen av delferdighetene som kreves ved tale.

Før behandling starter er det avgjørende å gjennomføre en undersøkelse for å finne ut hvilke faktorer som ligger til grunn for talevanskene. Metodene som velges i behandling må være rettet mot faktorene som er identifisert.

Det er viktig å være bevisst forskjellen mellom språk og tale. Språk er et vidt konsept og handler om både meningsinnholdet i det som uttrykkes, språkets ulike former og hvordan språket brukes i kommunikasjon og samspill. Tale er begrenset til når vi uttrykker språket verbalt ved hjelp av stemmen. I vurdering av behandlingsmetoder er det viktig å skille mellom talevansker og språkvansker. Oralmotorisk trening kan være en viktig del av behandling av noen typer talevansker, men vil være nytteløs for å behandle en språkvanske. Noen har vansker med både språk og tale, mens andre kun har vansker knyttet til det ene området. Logopeder har kompetanse på språk og tale og kan utrede og behandle både talevansker og språkvansker.

På denne siden kan du lese om noen vansker som kan ha betydning for tale og språkferdigheter. Dette er ikke en utfyllende liste.

Variasjon innen typisk språkutvikling 

Det er stor variasjon mellom barn som følger typisk språkutvikling, og det kan være stor forskjell på språk og tale hos barn på samme alder. Ved 18 måneder bruker noen barn 1-2 ord, mens andre bruker 50 ord. Likevel vil de antakelig ha omtrent like stort vokabular ved 5 års alder.

Mens barn utvikler talespråket er det vanlig med noen uttalefeil, som å utelate enkelte lyder og erstatte lyder. Dette er ulike forenklinger barn kan bruke fordi de ikke har god nok presisjon og hurtighet til å uttale alle lyder og lydkombinasjoner. Disse uttalefeilene er en del av typisk utvikling, og barna vil som regel lære å uttale ordene riktig etter hvert som de blir større.

Medisinske tilstander 

Språkvansker og talevansker kan være symptom på medisinske tilstander og syndromer, som f.eks. autismespekterforstyrrelser, cerebral parese, slag, og parkinsons sykdom. Dersom språk- og talevansker oppstår, kan det være aktuelt å oppsøke lege for å undersøke om det er på grunn av sykdom. Diagnose må tas med i vurdering av tiltak fordi medisinske tilstander kan ha betydning for hvilke behandlinger som anbefales.

Språkvansker 

Språkvansker kan ha mange ulike årsaker og arte seg på ulike måter. Det kan blant annet være vansker knyttet til forståelse av tale eller skrift, vansker med å lære ord eller finne riktig ord, og problemer knyttet til grammatikk.

Hørselshemming 

Hørselshemming hindrer evnen til å oppfatte, skille og knytte mening til talelyder. Det kan påvirke språk- og taleutvikling. Hørsel bør kartlegges som en del av utredningen. Mellomørebetennelser kan hindre språk- og taleutvikling, men som oftest er dette midlertidig, til barnet har fått behandling og hørselen fungerer som normalt.

Fonologiske vansker 

Ved fonologiske vansker er problemet knyttet til å lære og systematisere lydene i språket. En som har fonologiske vansker kan streve med å høre forskjell på språklyder og forveksle lyder i tale. Det kan føre til at talen er vanskelig å forstå og det kan være vanskelig å lære å lese og skrive.

Motoriske talevansker 

Motoriske talevansker innebærer at det er vanskelig å få musklene til å utføre bevegelsene som kreves for tale. Det kan skyldes at hjernen ikke klarer å sende gode nok signaler, eller at musklene ikke klarer å utføre det de får beskjed om. Motoriske talevansker kan deles inn i dysartri og verbal dyspraksi.

Dysartri: Ved dysartri fungerer både planlegging av bevegelsene for tale og tilgangen til disse programmerte bevegelsesmønstrene. Problemet oppstår enten i nervebanene som skal sende signalene til musklene, eller i selve musklene. Dette fører til vansker med artikulasjon av spesifikke talelyder eller tale som generelt er utydelig.

Oralmotorisk trening kan være nyttig i behandling av dysartri.

Dyspraksi deles ofte inn i oral dyspraksi, verbal dyspraksi og motorisk dyspraksi. På engelsk brukes begreper som childhood apraxia of speech (CAS) eller developmental coordination disorder (DCD).

Verbal dyspraksi kan beskrives som nedsatt evne til å utføre viljestyrte bevegelser som kreves for å snakke. Musklene har nødvendig kraft, hastighet, bevegelsesutslag og nøyaktighet i bevegelsene, men vansker med koordinasjonen gjør at personer med verbal dyspraksi kan være inkonsekvente i uttalen og vanskelige å forstå. Samme ord kan uttales ulikt fra gang til gang, lyder kan utelates eller erstattes og lyder kan uttales i feil rekkefølge. Orale bevegelser utenom tale trenger ikke være berørt av vanskene.

Noen grunnleggende oralmotoriske øvelser kan brukes tidlig i behandling for å bevisstgjøre og øke kontroll over bevegelsene. Verbal dyspraksi er kompliserte vansker som vi ikke kan gå nærmere inn på her. Kontakt lokal logoped for råd og veiledning. 

Artikulasjonsvansker

Artikulasjon er det vi gjør når vi beveger kjever, lepper, tunge, tenner og gane for å produsere de ulike lydene i språket vårt. Artikulasjonsvansker oppstår når en person enten ikke har lært hvordan lyder produseres, eller fysisk ikke klarer å produsere språklydene som kreves i språket og dialekten de snakker. En lyd kan erstattes av en annen lyd, utelates eller produseres på en annerledes måte.

Dersom barn fortsetter å uttale ord på en umoden måte utover det som kan sees som normal variasjon, kan behandling være aktuelt. Dette må kartlegges grundig for å avgjøre om det skyldes en artikulasjonsvanske eller et mer komplekst fonologisk problem.

Dersom artikulasjonsvanskene ikke kan relateres til fonologiske eller motoriske vansker, vil uttalefeilene antakelig være konsistente. Uttalen av lyder kan variere etter hvor i ordet lyden er, og hvilke lyder som kommer før og etter. Det er derfor mulig at en person kan uttale lyden riktig i noen ord, men ikke i andre, f.eks. dersom lyden kommer til slutt i ordet, men ikke dersom den kommer først.

Anatomiske forskjeller kan hindre produksjonen av noen lyder. Da vil oralmotorisk trening være lite hensiktsmessig i de fleste tilfeller. Ta kontakt med lege eller tannlege for å vurdere mulig behandling. I mellomtiden kan det være aktuelt å søke råd hos en logoped for å se på hvilke lyder som er mulig å produsere og evt. om det er mulig å kompensere med en lignende lyd enn mållyden. Nedenfor nevnes noen anatomiske forhold som kan hindre uttale av visse lyder.

Bittavvik: Stort overbitt eller åpent bitt kan hindre leppelukke og påvirke uttalen av leppelydene /p/, /b/ og /m/

Høy gane: Med høy gane må tungen løftes mye høyere for å kunne produsere lyder som /t/, /d/, /s/, /k/ og /g/. I alvorlige tilfeller kan dette føre til utydelig uttale av disse lydene.

Mikrognati (liten underkjeve): Dersom underkjeven er for liten i forhold til overkjeven, kan det hindre leppelukke og gjøre uttalen av lyder som /p/, /b/, /m/, /f/ og /v/ vanskelig.

Kort tungebånd: Med svært kort tungebånd kan det være vanskelig å løfte tungen for å uttale lyder som /t/, /d/ og /s/

Oralmotoriske øvelser kan være nyttig i behandling av artikulasjonsvansker dersom det ikke skyldes anatomiske avvik, fonologiske vansker eller motoriske talevansker.

Stemmevansker

Stemme produseres ved at luft fra lungene passerer mellom stemmebåndene i strupen. Stemmevansker kan forårsakes av skade, slitasje, muskelspenning, traumer eller utvekster i og rundt strupen.

Vanlige symptomer kan være:

  • Gjentakende eller vedvarende forandring i stemmen i form av heshet.
  • Toneleie, svakt volum, stemme som endrer kvalitet ved bruk over tid.
  • Sår hals, særlig under eller etter snakking.

Klang er hvordan stemmens kvalitet endres når den passerer gjennom nese og munnhule. Stemmen til en person med utilstrekkelig luftstrøm gjennom nesen, kalles hyponasal (høres ut som de er tette i nesen), mens stemmen til en med for mye luft som strømmer gjennom nesen, kalles hypernasal. For å undersøke dette vil det være aktuelt å kontakte en øre-nese-hals spesialist.

Stamming

Stamming er en vanske som hindrer taleflyt. Personen vet hva han eller hun vil si, men klarer ikke uttale ordene flytende. Vanlige kjennetegn er at lyder repeteres, forlenges eller at talen stopper helt opp i en blokkering. Stamming kan også påvirke personens følelser, holdninger og atferd utover talen.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.