www.pasientsikkerhetsprogrammet.no. "/>

Pasientsikkerhetsprogrammet

Lovisenberg Diakonale sykehus deltar i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender" som inkluderer både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten pasientsikkerhetsprogrammet.no.

Programmet har tre hovedmål:

  • Redusere pasientskader
  • Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
  • Forbedre pasientsikkerhetskulturen

Innsatsområder

Sykehuset deltar i 12 av totalt 16 innsatsområder som er representert nedenfor. Kriterier som har ligget til grunn for valg av innsatsområder i Pasientsikkerhetsprogrammet er:
 
  • stort forbedringspotensial,
  • tiltak som er dokumentert effektive og
  • gode metoder for å evaluere bedring i form av målinger.
Ved spørsmål om nasjonalt pasientsikkerhetsprogram «I trygge hender» ved Lovisenberg Diakonale Sykehus ta kontakt med lokal programleder Olga Shiryaeva epost: olsh@lds.no , tlf: 90670839.

Se mer informasjon om de enkelte innsatsområdene under:


Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Fall er den vanligste årsaken til at eldre skader seg i og utenfor sykehus. Fall kan ha mange negative konsekvenser for eldre mennesker. I tillegg til brudd og hodeskader kan problemer som varig uførhet, frykt for å falle igjen og tap av selvstendighet være følgetilstander. Programmet retter seg mot pasienter over 65 år og andre voksne med nevrologiske eller kognitive sykdomstilstander eller betydelige synshemninger ved sykehus.

Sykehuset har implementert flere tiltak som skal forebygge fall: risikovurdering ved innkomst, standard- og individuelt tilpassede tiltak hos pasienter i risiko, overføring av informasjon om fall. Gjennom målrettede tiltak skal vi redusere andel fall.


Trygg kirurgi med særlig fokus på postoperative sårinfeksjoner

Formålet med tiltakspakken trygg kirurgi med oppmerksomhet på postoperative sårinfeksjoner (POSI) er å redusere komplikasjoner i tilknytning til kirurgi, med vekt på postoperative sårinfeksjoner. På Lovisenberg Diakonale Sykehus gjennomføres sjekklisten for trygg kirurgi på ca 86,4 % av alle operasjoner. Innsatsområdet ble implementert i 2011 og sykehuset følger kontinuerlig opp tiltakene med målinger på etterlevelse. Vårt mål er at sjekklisten for trygg kirurgi skal benyttes ved 100 % av alle relevante operasjoner. Effekten av tiltakene ved sjekklisten for trygg kirurgi skal kunne leses som redusert infeksjonsforekomst i sykehusets infeksjonsregistreringssystem og i NOIS (Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner).



Behandling av hjerneslag

På Lovisenberg Diakonale Sykehus kommer det inn pasienter som er rammet av hjerneslag. Økning av antall eldre vil trolig gi en økning i antall slagtilfeller også på sikt. Det er derfor viktig å tilby behandling på rett tid til rett sted og innsatsområdet har fokus på nettopp det. Slagpasienter som sogner til Lovisenberg Diakonale Sykehus blir først sendt med ambulanse til Ullevål for trombosevurdering i den akutte fasen. Pasientene kommer deretter til Lovisenberg Diakonale Sykehus den subakutte fasen. Formålet med tiltakspakken for behandling av hjerneslag er å redusere komplikasjoner i tilknytning til at pasienten får hjerneslag. For å nå målet registrerer slagenheten alle tilfellene i et slagregister som gir oss mulighet til å følge opp kvaliteten på behandlingen kontinuerlig og over tid.



Forebygging av selvmord i døgnpsykiatriske avdelinger

For pasienter i psykiatriske døgnenheter kan perioden rett etter innleggelse og den første tiden etter utskrivelse være en vanskelig tid. Risikoen for selvmord er spesielt stor i den perioden og mange døgnenheter mangler gode rutiner for å håndtere den økte risikoen. Ved Psykiatrisk avdeling ble de nasjonale retningslinjene implementert meget raskt da de kom i 2008. – Pasientsikkerhetsprogrammet har imidlertid vist at vi kan bli flinkere til å dokumentere det vi gjør. I dag deltar relevante enheter ved klinikken i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet.



Forebygging av trykksår

Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev som er et resultat av trykk, eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter. Trykksår forekommer dessverre altfor ofte når pasienter blir innlagt på sykehus. Det viser nasjonale tall og også journalundersøkelser på sykehuset. Trykksår er som regel enkelt å forebygge, men krever at sykehuset har kontinuerlig fokus på å risikovurdere og igangsette tiltak fra første dag. På Lovisenberg Diakonale Sykehus har vi som mål at alle innlagte pasienter blir risikovurdert for trykksår og at tiltak iverksettes og følges opp på enhetene.



Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateterbruk

80 % av alle helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner er relatert til bruk av kateter. Pasienter som får blærekateter har større risiko for å få urinveisinfeksjon. Flere studier viser at ca 80 % av alle helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner er kateterrelatert. Redusert bruk av blærekateter er det viktigste tiltaket for å forebygge at pasientene for urinveisinfeksjon. På Lovisenberg Diakonale Sykehus blir pasienter daglig vurdert for om det er behov for å ha kateter.



Samstemming av legemiddellister

Legemiddelsamstemming går ut på at man i samarbeid med pasienten lager en nøyaktig og fullstendig liste over alle legemidlene pasienten faktisk bruker. Denne listen kalles «Legemidler i bruk» og må følge pasienten i hele behandlingskjeden for å oppnå sikker legemiddelbruk. Manglende samstemming av legemiddellister er kjent som et betydelig pasientsikkerhetsproblem både nasjonalt og internasjonalt.



Forebygging av overdosedødsfall

Ifølge EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction) har Norge et høyt antall overdosedødsfall sammenlignet med andre europeiske land, og dette er et stort samfunnsproblem. 
En stor andel av overdosedødsfallene skjer i forbindelse med utskrivelse fra institusjon, eller som følge av avbrudd i behandling. Forskning viser at risikoen for å dø av overdose de fire første ukene etter behandling er 16 ganger større enn ellers. Effektive behandlingsinstanser svekkes dersom det kommunale helsetilbudet ikke er godt nok. For å få ned antall overdosedødsfall, er det derfor avgjørende med god oppfølging etter endt behandling.



Ledelse av pasientsikkerhet

Helsetjenesten består av mange enheter som er avhengige av god koordinering og samarbeid. Manglende koordinering av enhetene øker risikoen for svikt i gjennomføringen av behandling. Ledelse spiller en viktig rolle.
 
Ledelse av pasientsikkerhet handler om å sette kvalitet og ledelse på dagsorden. Pasienter og brukere må involveres, og beslutninger skal treffes basert på kunnskap, ikke antagelser. Det handler om å gå foran som et godt eksempel, lytte til medarbeidere, og å etablere en kultur for åpenhet og lærende organisasjoner.
 
Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus gjennomføres aktivt pasientsikkerhetsvisitter, som en del av innsatsområdet «Ledelse av pasientsikkerhet». Hensikten med pasientsikkerhetsvisitter er å fremme pasientsikkerhet blant annet gjennom å forbedre kommunikasjonslinjer mellom ansatte, avdelingsledere og sykehusledelsen, med sikte på å identifisere og definere prioriterte tiltak.
 
En pasientsikkerhetsvisitt går ut på at ansatte som møter pasienter og brukere i sitt daglige arbeid kan diskutere utfordringer rundt pasientsikkerheten på sin arbeidsplass med øverste ledelse i et helseforetak/sykehus.
 
Visitt-team ved LDS består av adm.dir, fagdir, brukerrepresentant, klinikksjef for ikke-besøkende klinikk, og koordinator. Første visitt ble gjennomført i april 2018, og visittene  gjennomføres nå på jevnlig basis -  1 gang i måned – det besøkes vanligvis 2 poster fra en klinikk. Så langt ble det gjennomført 16 visitter og identifisert 51 tiltak. Arbeidet fortsetter.



Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Forverring i pasientens kliniske tilstand oppstår ofte gradvis, både for pasienter som behandles hjemme og i sykehus. Det er avgjørende å kunne identifisere tegn til endringer/forverring på et tidlig tidspunkt, slik at utvikling av akutt kritisk sykdom kan begrenses. Tidlig oppdagelse av en klinisk forverret tilstand, etterfulgt av rask og effektiv handling, kan redusere forekomsten av uønskede hendelser, sykdomsforverring og hjertestans.
Post 7 (Lunge, Hematologi og Onkologi) ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har testet og implementert tiltakspakken fra dette innsatsområdet. Planen er innsatsområdet skal implementeres i andre relevante enheter I 2018.



Tidlig oppdagelse av sepsis

Sepsis (blodforgiftning) er en livstruende tilstand, som oppstår når kroppens reaksjon på en infeksjon skader eget vev og organer. Det kan oppstå svikt i ett eller flere organer og utvikle seg til septisk sjokk, bli livstruende og ved forsinket eller mangelfull behandling ha dødelig utfall. Kartlegging av pasienters vitale funksjoner er derfor viktig for å oppdage sepsis så tidlig som mulig. Rask og målrettet behandling er avgjørende, og kan i enkelte tilfeller forhindre utvikling av sepsis. Akuttmottak ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har testet og implementert tiltakspakken fra dette innsatsområdet.



Forebygging av underernæring

Underernæring er en vanlig tilstand blant pasienter i sykehus. Helsedirektoratet anslår at rundt en tredjedel av pasienter i sykehus og i pleie- og omsorgstjenesten er i en underernæringstilstand, det vil si er at de er underernært eller er i risiko for å bli det. 
Underbehandlet underernæring har konsekvenser både for enkeltmennesket og samfunnet og kan i verste fall føre til for tidlig død.

Underernæring utvikler seg når et ernæringsproblem ikke blir identifisert, og man kan ikke alltid se hvem som er i ernæringsmessig risiko. Det er derfor viktig å fange opp risiko for underernæring tidlig i forløpet og sette i gang tiltak før underernæring oppstår. Forebygging av underernæring gir helsemessige gevinster for den enkelte og økonomiske gevinster for samfunnet.
Post 8 (Hjerte, slag og akuttgeriatri) ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har testet og implementert tiltakspakken fra dette innsatsområdet.



Trygg utskrivning

Hensikten med tiltakspakken er å forbedre pasientenes erfaring med utskriving og å sikre tryggere utskrivninger fra sykehjem og sykehus.
Flere undersøkelser viser at norske pasienter ikke synes de får god nok informasjon ved utskrivning. God kommunikasjon og medvirkning er avgjørende for pasienters opplevelse og utbytte av pleie og behandling. Manglende informasjon reduserer pasienters mulighet for å ta mer ansvar selv.
En av fire pasienter stiller ikke spørsmål de lurer på fordi de er redde for å være til bry. Forskning viser også at pasienter glemmer mellom 40 - 80 prosent av informasjonen de får. Nesten halvparten av det de husker, er feil.
Informasjon til pasienter bør gis som en kombinasjon av standardisert skriftlig informasjon og muntlig informasjon med utgangspunkt i individuelle behov.



Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Dette innsatsområdet gjennomføres ikke på sykehus.



Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Dette innsatsområdet gjennomføres ikke på sykehus.



Forebygging av infeksjon ved sentralt venekateter (SVK)

Ved innleggelse av alle typer katetre i blodbanene som perifere og sentrale venekatetre brytes hudbarrieren, og det lages en inngangsport for mikroorganismer. Dette medfører alltid en viss risiko for infeksjoner. Blodbaneinfeksjoner er en alvorlig komplikasjon med store konsekvenser. Mellom 50-60 prosent av pasientene i intensivenheter har et SVK. Internasjonale studier har angitt en forekomst av SVK-relaterte infeksjoner til 1,8-5,2 per 1000 kateterdager. Slike kateterrelaterte infeksjoner kan ha en dødelighet opp mot 18 %.Studier og erfaringer fra andre land som Danmark og Skottland viser at forekomsten av infeksjoner ved SVK kan reduseres betydelig. Infeksjoner kan forebygges ved å gjøre en daglig vurdering av om det foreligger indikasjon for alle katetre som er i bruk, samt å fjerne alle unødvendige katetre.




Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.