Forskningsprosjekt - Alcoholic Bowel Syndrome

Hensikten med studien er å undersøke mulige sammenhenger mellom et høyt alkoholinntak, tarmflora, symptomer og inflammasjon. 

Om prosjektet

Bakgunn:
Et forhøyet alkoholkonsum har flere kjente uhensiktsmessige virkninger på kroppen, inkludert leversykdom, psykiatrisk sykdom og kreft. Nyere studier som involverer kartlegging av tarmflora ved hjelp av DNA-analyser har vist at bakteriene i tarmen (tarmfloraen) kan være involvert i disse sykdomsprosessene. Blant annet har det gjennom dyrestudier blitt vist at endringer i tarmfloraen kan bidra til at bare enkelte utvikler leversvikt som følge av et høyt alkoholforbruk. Det finnes imidlertid nokså lite data om hvilken virkning et høyt alkoholkonsum kan ha på tarmfloraen, og dennes påvirkning på disse sykdomsprosessene hos mennesker.

Gjennomføring:
Tidligere utførte xylose pusteprøver fra Lovisenberg fra perioden `05 - `11 er tatt med i prosjektets del 1. Ved hjelp av disse prøvene undersøkte vi om det var grove tegn til forskjeller i tarmfloraen mellom pasienter med høyt alkoholforbruk, og kontrollgruppe (-r). Studiens del 2 er organisert som en tverrsnittsstudie, hvor både forsøkspersonene og kontrollpersonene ble inkludert fra Lovisenberg Diakonale Sykehus` sektorpasienter. I denne delen av studien brukte vi avføringsprøver til å undersøke tarmfloraens sammensetning og funksjoner, i tillegg til å undersøke systemiske betennelses/inflammasjonsmarkører ved hjelp av blodprøver. 

Pasienter som ble inkludert gjennomgikk screening vedrørende psykiatriske symptomer og ernæringsstatus, og det sistnevnte materialet har dannet grunnlag for en masteroppgave i klinisk ernæringsfysiologi ved UiO.

Resultater
-Evaluert ved xylose pusteprøve ser det ut til at et forhøyet alkoholkonsum påvirker tarmens mikroflora.

-Spesifikke undersøkelser av tarmfloraens sammensetning og funksjoner viste flere forskjeller mellom kontrollpersoner og pasienter med forhøyet alkoholkonsum. Funnene var forenlig med en uhensiktsmessig endring i tarmfloraen i sistnevnte gruppe, noe som kan påvirke (øke) betennelsesprosesser i øvrige deler av kroppen.

Siste del av arbeidet omhandler betennelsesmarkører i blodet. Dette arbeidet foreligger foreløpig i form av (innsendt) manus, men har ikke enda blitt publisert.

Finansiering
Medisinsk klinikk
Norsk gatroenterologisk forening (stipend 40 000 til analysearbeid)

Prosjekt start og slutt
September `13 – oktober`19 (Forløp ved 50%-stilling i hele perioden)

Deltakere
LDS ansatte:
Jørgen Valeur
Viggo Skar
Gunn Helen Malmstrøm
Jennifer Fiennes
Anita Tollisen

Andre:
Jørgen Gustav Bramness
Tore Midtvedt
Christine Henriksen
Stine Malvik
Håvard Aanes

Sudan Prasad Neupane

Asle W Medhus

Involverte forskergrupper
Symptomer og HR livskvalitet
Translasjonsforskning: biomarkører og molekylærgenetikk
Indremedisin

Eksternt samarbeid
Institutt for klinisk medisin / SERAF, UiO 
OUS Rikshospitalet
Institutt for medisinske basalfag / Seksjon for klinisk ernæring, UiO. 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.