Hva er Raskere tilbake?

Målgruppen for "Raskere tilbake" er personer som er helt eller delvis sykmeldt fra lønnet arbeid, eller som står i fare for å bli sykemeldt på grunn av milde til moderate psykiske problemer.

Vi vet etter hvert mye om at arbeid er helsefremmende i seg selv. Det er derfor oftest en fordel å kombinere individuelle samtaler eller kurs med det å opprettholde eller øke aktiviteten på arbeidsplassen. Det er viktig at både personen selv, arbeidsgiver, lege og våre behandlere fokuserer på arbeid for å bidra til å opprettholde best mulig arbeidsfunksjon. Vi trenger en henvisning fra fastlege eller annen behandler. Det er viktig at henvisningen sier noe om arbeidstilknytning, problem man ønsker hjelp med og hvilke tilbud det søkes til.

Alle som blir henvist Raskere tilbake må ha et arbeidsforhold med opparbeidede sykepengerettigheter. Personer som mottar arbeidsavklaringspenger, er arbeidsledige eller mottar uføretrygd er ikke i målgruppen. Det er også en forutsetning med et funksjonsnivå hvor koordinerte tjenester ikke er påkrevd. Ved akutte kriser er ikke vårt tilbud hensiktsmessig, da vår ventetid i perioder kan være lang. Ved behov for akutt hjelp bør man i stedet henvende seg til fastlege, eget DPS eller legevakt. Da det ikke er lege/psykiater tilknyttet tiltaket, må sykmeldinger, oppfølging av medikamenter og resepter administreres av fastlege. Personer som opplever en vesentlig forverring vil bli henvist videre eller overført til riktig nivå i psykisk helsevern.

Tilbudstrapp i Raskere tilbake

Vi har over tid jobbet med å tydeliggjøre noen mulige veier å gå i vårt tilbud. Våre erfaringer er at mange nyttiggjør seg av våre kurstilbud, og for mange kan dette være et riktig sted å starte opp. For mange vil dette være tilstrekkelig hjelp. Så langt gjelder dette mer avgrensede panikklidelser og søvnproblemer (insomni) der vi har kurstilbud som vi ønsker å prøve ut først. I tillegg er vi også i gang med å utvikle et forløp for depresjonsproblemer. Mange får god og tilstrekkelig hjelp av disse kurstilbudene, men de som har behov for mer hjelp etter avsluttet kurs kan etter ny vurdering få mulighet for individualterapi.

I kurstilbudet "Full panikk " er det daglige møter i en uke. Innholdet er psykoedukasjon og handler om å lære deltakerne om sammenhenger mellom kroppslige reaksjoner, tanker, følelser og handlinger. På kurset jobbes det aktivt med eksponering av aktuelle triggere for panikkanfall. Det er ukentlig oppfølging i tre påfølgende uker med mulighet for en ettersamtale der videre behov diskuteres og vurderes.

I forhold til insomni/søvnløshet ønsker vi at flest mulig prøver ut Søvnskolen før videre tilbud vurderes. Dette er et krevende opplegg, og det passer best for deltakere som er høyt motivert, og der søvnløshet er det viktigste problemet å adressere først. Det er god effekt av dette tiltaket når det gjennomføres etter planen. Dette kurset krever også tett samarbeid med fastlege for å seponere eventuelle sovemedisiner før kurset starter.

Depresjonsbehandling. Vi prøver å møte behovet for hjelp ved å tilby tre ulike kursmodeller. På kveldstid har vi et generelt depresjonsmestringskurs basert på kognitiv modell. På dagtid har vi to ulike kurstilbud, der det ene er "Depresjon og arbeid" som også bygger på en kognitiv modell, men der arbeidslivet får en sentral plass. Det å takle arbeidssituasjonen ved depresjon er en stor utfordring for mange. Den siste kursmodellen er intensiv depresjonsmestring, der vi starter med kurs hver dag i en uke og har deretter fire ukentlige oppfølginger. Dette kurset er utviklet med tanke på de som har tilbakevendende depresjonsplager.

Nettbasert spørreskjema

Alle potensielle pasienter og deltakere hos oss blir bedt om å fylle ut et nettbasert spørreskjema før oppstart og etter avslutning av kurs og/eller samtaletilbud. Dette er et viktig verktøy for å finne fram til best mulig tilbud, både for brukere og behandlere. Det er også mulig å evaluere prosessen fra time til time, noe som i seg selv har vist seg å øke effekten av alle typer psykoterapautiske tilnærminger betydelig. Pasienter hos oss kan spørre sin behandler om dette er noe de kan få prøve. Her finnes det både aktuelle symptommål som kan brukes, i tillegg til mål på allianse og samarbeid. Ved avslutning ønsker vi at en større kartlegging gjøres i løpet av de 2-3 siste samtalene her, sånn at sluttkartleggingen kan være en måte å oppsummere prosessen og tydeliggjøre viktige strategier å holde tak i videre. Vi vet fra forskning at tilbakefallsforebygging er en svært viktig del av behandlingen og øker mulighetene for varig endring.

Elektronisk kartlegging

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.